Skal vi klare å begrense den globale oppvarmingen til godt under to grader, må så godt som alle utslipp av CO₂ være fjernet innen 2050. 

Den jobben klarer vi ikke uten også å lagre CO₂ under bakken. Enten på land eller til havs. 

Men hvordan overvåke for å sikre at milliarder av tonn med CO₂ er trygt lagret?

– Svaret er å bruke ny teknologi slik at vi kan hente inn nøyaktige og kostnadseffektive data. Da er det mulig å se om den CO2en som er lagret i reservoaret, oppfører seg som forventet.

Det sier Bahman Bohloli ved NGI – Norges Geotekniske Institutt. Han har vært prosjektleder for et internasjonal forsknings- og utviklingsprosjekt kalt SENSE.

For hva skjer med grunnen når vi pumper CO₂ inn i tidligere olje- og gass-reservoarer under havbunnen eller på land som kan egne seg som lagringssted? 

Hvordan påvirker injisering av CO₂ bergartene som ligger rundt et slikt reservoar? Og er det mulig å forutsi områder hvor man bør være føre var og overvåke reservoarer med den lagrede CO2en for mulige lekkasjer?

Har gjort fem feltstudier

For å finne svarene er det blitt gjennomført feltstudier i sandsteinsreservoaret Hatfield Moors i England. Der har forskerne analysert sammenhengen mellom trykkendringer i reservoaret og bevegelser i overflaten ved hjelp av satellittdata.

I In Salah CO2-lager i Krechba i Algerie har man også studert hvordan overflaten reagerer noen år etter at injeksjonen ble avsluttet.

I tillegg til de to landbaserte feltstudiene er det gjort feltstudier til havs i Boknis Eck offshore i Kiel i Tyskland, i Mexicogolfen i USA og på Trollfeltet i Nordsjøen. 

Ved hjelp av fullskala eksperimenter for å måle hva som skjer på havbunnen, testing av instrumenter for å sikre nøyaktige målinger og beregninger om forventede bevegelser på havbunnen, har industrien nå et grunnlag for å kunne velge teknologi for å overvåke reservoarer.

Fanger opp endringer med millimeterpresisjon

De endringene i bakken som skal fanges opp ved hjelp av overvåkingsutstyr, er på millimeternivå. 

Å skulle overvåke overalt vil imidlertid være en for kostbar og krevende oppgave.

– Derfor har det vært viktig å forstå mer av hvordan CO₂ oppfører seg i reservoarene og hvordan de bergartene som ligger rundt og over reservoarene, påvirker mulighetene for lekkasjer, sier Bohloli.

Enkelt å overvåke og sikre trygg CO2-lagring

Han konkluderer med at det nå er relativt enkelt å overvåke CO2-reservoarer og slik sikre trygg lagring. 

Bruk av satellitter på land og fiberoptiske kabler på havbunnen gjør det mulig å overvåke CO2-reservoarer kostnadseffektivt.

Forskere og næringsaktører har sammen utviklet verktøy og metoder for å registrere og måle hevelser i bakken eller på havbunnen over der hvor CO2en er lagret. 

Ut fra disse registreringene har de utarbeidet såkalte geomekaniske modeller. 

– Dette gir oss informasjon om hvordan CO2en vil oppføre seg på lagringsstedet og hvor tette reservoarene er. Skulle det bli en lekkasje som resulterer i at bakken hever seg på millimeternivå, så går alarmen, sier Bohloli.

Artikkelen er produsert og finansiert av NGI

Norges Geotekniske Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges Geotekniske Institutt:

• 

  Klimautløst skred på Grønland ga utslag på seismiske målestasjoner verden over

• 

  Hvordan forutse tsunamier og flodbølger?

• 

  Hvordan skal vi takle et stadig tøffere vær?

• 

  Slik skal norske forskere bidra til at Mars-prøver kommer trygt til jorden

• 

  Kan naturen selv beskytte oss mot konsekvensene av ekstremvær?

• 

  Visste du at bæsj kan hindre at farlige miljø­gifter renner ut i drikke­vannet?

Les flere saker laget av Norges Geotekniske Institutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER