Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - les mer.

Satellitt er benyttet for å overvåke ørsmå deformasjoner og bevegelser på bakken på landjorden.

Hvordan overvåke for å sikre at milliarder av tonn med CO2 er trygt lagret?

Vi klarer ikke å nå utslippsmålene uten å lagre CO2 under bakken. Forskere har nå funnet en trygg og kostnadseffektiv måte å overvåke disse lagrene på.

Publisert

Skal vi klare å begrense den globale oppvarmingen til godt under to grader, må så godt som alle utslipp av CO2 være fjernet innen 2050. 

Den jobben klarer vi ikke uten også å lagre CO2 under bakken. Enten på land eller til havs. 

Men hvordan overvåke for å sikre at milliarder av tonn med CO2 er trygt lagret?

– Svaret er å bruke ny teknologi slik at vi kan hente inn nøyaktige og kostnadseffektive data. Da er det mulig å se om den CO2en som er lagret i reservoaret, oppfører seg som forventet.

Det sier Bahman Bohloli ved NGI – Norges Geotekniske Institutt. Han har vært prosjektleder for et internasjonal forsknings- og utviklingsprosjekt kalt SENSE.

Illustrasjon av effekten av injeksjon av CO2 i tidligere reservoar. Økt trykk i reservoaret kan føre til nivåheving på overflaten.

For hva skjer med grunnen når vi pumper CO2 inn i tidligere olje- og gass-reservoarer under havbunnen eller på land som kan egne seg som lagringssted? 

Hvordan påvirker injisering av CO2 bergartene som ligger rundt et slikt reservoar? Og er det mulig å forutsi områder hvor man bør være føre var og overvåke reservoarer med den lagrede CO2en for mulige lekkasjer?

Har gjort fem feltstudier

For å finne svarene er det blitt gjennomført feltstudier i sandsteinsreservoaret Hatfield Moors i England. Der har forskerne analysert sammenhengen mellom trykkendringer i reservoaret og bevegelser i overflaten ved hjelp av satellittdata.

I In Salah CO2-lager i Krechba i Algerie har man også studert hvordan overflaten reagerer noen år etter at injeksjonen ble avsluttet.

I tillegg til de to landbaserte feltstudiene er det gjort feltstudier til havs i Boknis Eck offshore i Kiel i Tyskland, i Mexicogolfen i USA og på Trollfeltet i Nordsjøen. 

Ved hjelp av fullskala eksperimenter for å måle hva som skjer på havbunnen, testing av instrumenter for å sikre nøyaktige målinger og beregninger om forventede bevegelser på havbunnen, har industrien nå et grunnlag for å kunne velge teknologi for å overvåke reservoarer.

Fanger opp endringer med millimeterpresisjon

De endringene i bakken som skal fanges opp ved hjelp av overvåkingsutstyr, er på millimeternivå. 

Å skulle overvåke overalt vil imidlertid være en for kostbar og krevende oppgave.

Aktiviteter og metoder benyttet i SENSE-prosjektet.

– Derfor har det vært viktig å forstå mer av hvordan CO2 oppfører seg i reservoarene og hvordan de bergartene som ligger rundt og over reservoarene, påvirker mulighetene for lekkasjer, sier Bohloli.

Enkelt å overvåke og sikre trygg CO2-lagring

Han konkluderer med at det nå er relativt enkelt å overvåke CO2-reservoarer og slik sikre trygg lagring. 

Bruk av satellitter på land og fiberoptiske kabler på havbunnen gjør det mulig å overvåke CO2-reservoarer kostnadseffektivt.

Forskere og næringsaktører har sammen utviklet verktøy og metoder for å registrere og måle hevelser i bakken eller på havbunnen over der hvor CO2en er lagret. 

Ut fra disse registreringene har de utarbeidet såkalte geomekaniske modeller. 

– Dette gir oss informasjon om hvordan CO2en vil oppføre seg på lagringsstedet og hvor tette reservoarene er. Skulle det bli en lekkasje som resulterer i at bakken hever seg på millimeternivå, så går alarmen, sier Bohloli.

Om SENSE-prosjektet (2020 – 2023)

SENSE er et forskningsprosjekt finansiert under EUs ERA-NET ACT-programmet. Målet er å demonstrere pålitelig, kostnadseffektiv overvåking av CO2-lagring ved bruk av bakkedeformasjonsdeteksjon kombinert med geomekanisk modellering og inversjon for å gi informasjon om trykkfordeling og hydraulisk oppførsel til lagringssteder.

Deltakere i SENSE:

  • Norges Geotekniske Institutt (NGI) – prosjektleder og koordinator
  • GEOMAR Helmholtz Centre for Ocean Research Kiel, Germany
  • British Geological Survey (BGS)
  • IFP Energies Nouvelle (IFPEN), Frankrike
  • Universitet i Oslo
  • Research Institute of Innovative Technology for the Earth (RITE), Japan
  • Spanish Geological Survey (IGME)
  • Fundación Ciudad de la Energía (CIUDEN), Spania
  • Lawrence Livermore National Laboratory (LLNL), USA
  • The University of Texas Austin (UT Austin), USA
  • CSIRO, Australia
  • Korea Institute of Geoscience and Mineral Resources (KIGAM), Syd-Korea

Industripartnere:

  • Equinor Energy AS, Norge
  • Quad Geometrics AS, Norge

 

Powered by Labrador CMS