Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - les mer.
Satellitt er benyttet for å overvåke ørsmå deformasjoner og bevegelser på bakken på landjorden.(Foto: NGI)
Hvordan overvåke for å sikre at milliarder av tonn med CO2 er trygt lagret?
Vi klarer ikke å nå utslippsmålene uten å lagre CO2 under bakken. Forskere har nå funnet en trygg og kostnadseffektiv måte å overvåke disse lagrene på.
Skal vi klare å
begrense den globale oppvarmingen til godt under to grader, må så godt som alle
utslipp av CO2 være fjernet innen 2050.
Den jobben klarer vi ikke uten også å
lagre CO2 under bakken. Enten på land eller til havs.
Men hvordan overvåke for
å sikre at milliarder av tonn med CO2 er trygt lagret?
– Svaret er å bruke ny teknologi slik at vi kan hente
inn nøyaktige og kostnadseffektive data. Da er det mulig å se om den CO2en som
er lagret i reservoaret, oppfører seg som forventet.
Det sier Bahman Bohloli ved NGI
– Norges Geotekniske Institutt. Han har vært prosjektleder for et internasjonal forsknings- og utviklingsprosjekt kalt SENSE.
For hva skjer med grunnen når vi
pumper CO2 inn i tidligere olje- og gass-reservoarer under havbunnen eller på
land som kan egne seg som lagringssted?
Hvordan påvirker injisering av CO2 bergartene
som ligger rundt et slikt reservoar? Og er det mulig å forutsi områder hvor man
bør være føre var og overvåke reservoarer med den lagrede CO2en for mulige
lekkasjer?
Har gjort fem feltstudier
For å finne svarene er det blitt
gjennomført feltstudier i sandsteinsreservoaret Hatfield Moors i England. Der
har forskerne analysert sammenhengen mellom trykkendringer
i reservoaret og bevegelser i overflaten ved hjelp av satellittdata.
I In Salah
CO2-lager i Krechba i Algerie har man også studert hvordan overflaten reagerer noen
år etter at injeksjonen ble avsluttet.
I tillegg til de to landbaserte
feltstudiene er det gjort feltstudier til havs i Boknis Eck offshore i Kiel i
Tyskland, i Mexicogolfen i USA og på Trollfeltet i Nordsjøen.
Ved hjelp av
fullskala eksperimenter for å måle hva som skjer på havbunnen, testing av
instrumenter for å sikre nøyaktige målinger og beregninger om forventede
bevegelser på havbunnen, har industrien nå et grunnlag for å kunne velge
teknologi for å overvåke reservoarer.
Fanger opp endringer med millimeterpresisjon
De endringene i bakken som skal
fanges opp ved hjelp av overvåkingsutstyr, er på millimeternivå.
Å skulle
overvåke overalt vil imidlertid være en for kostbar og krevende oppgave.
– Derfor har det vært viktig å forstå mer av hvordan
CO2 oppfører seg i reservoarene og hvordan de bergartene som ligger rundt og
over reservoarene, påvirker mulighetene for lekkasjer, sier Bohloli.
Enkelt å overvåke og sikre trygg
CO2-lagring
Han konkluderer med at det nå er
relativt enkelt å overvåke CO2-reservoarer og slik sikre trygg lagring.
Annonse
Bruk av satellitter på land og fiberoptiske
kabler på havbunnen gjør det mulig å overvåke CO2-reservoarer kostnadseffektivt.
Forskere og næringsaktører har sammen
utviklet verktøy og metoder for å registrere og måle hevelser i bakken eller på
havbunnen over der hvor CO2en er lagret.
Ut fra disse registreringene har de utarbeidet såkalte geomekaniske modeller.
– Dette gir oss informasjon om hvordan CO2en
vil oppføre seg på lagringsstedet og hvor tette reservoarene er. Skulle det
bli en lekkasje som resulterer i at bakken hever seg på millimeternivå, så går
alarmen, sier Bohloli.
Om SENSE-prosjektet (2020 – 2023)
SENSE er et forskningsprosjekt finansiert under EUs ERA-NET ACT-programmet. Målet er å demonstrere pålitelig, kostnadseffektiv overvåking av CO2-lagring ved bruk av bakkedeformasjonsdeteksjon kombinert med geomekanisk modellering og inversjon for å gi informasjon om trykkfordeling og hydraulisk oppførsel til lagringssteder.
Deltakere i SENSE:
Norges Geotekniske Institutt (NGI) – prosjektleder og koordinator
GEOMAR Helmholtz Centre for Ocean Research Kiel, Germany
British Geological Survey (BGS)
IFP Energies Nouvelle (IFPEN), Frankrike
Universitet i Oslo
Research Institute of Innovative Technology for the Earth (RITE), Japan
Spanish Geological Survey (IGME)
Fundación Ciudad de la Energía (CIUDEN), Spania
Lawrence Livermore National Laboratory (LLNL), USA
The University of Texas Austin (UT Austin), USA
CSIRO, Australia
Korea Institute of Geoscience and Mineral Resources (KIGAM), Syd-Korea