Da Kina fra en dag til en annen gjenåpnet samfunnet etter sine strenge koronatiltak, førte til det stor smitte og svært mange dødsfall. Mange døde måtte legges i konteinere i påvente av plass på likhus og krematorier.
(Foto: Ng Han Guan, AP, NTB)
Brå gjenåpning av Kina førte til hundretusener av covid-dødsfall
Kinesiske helseeksperter foreslo en gradvis gjenåpning av samfunnet, men regjeringen valgte å skrote covid-restriksjonene over natten. Resultatet ble fatalt.
Da Kina plutselig gikk bort fra de tyngende null-covid-tiltakene i desember i fjor, var landet slett ikke forberedt på å takle nye smittebølger, viser undersøkelser nyhetsbyrået Associated Press har foretatt.
– Selv et tre dagers varsel ville vært bra, sier en tidligere tjenesteperson i Det kinesiske senter for sykdomskontroll og forebygging (Kina CDC). – Måten dette skjedde på, var bare utrolig, legger vedkommende til.
På bare seks uker ble mer enn en milliard mennesker smittet, ifølge tall fra senteret.
Sykehus måtte avviste ambulanser med syke, krematorier jobbet døgnet rundt for å holde tritt med pågangen, og pårørende måtte frakte sine døde slektninger til konteinere og andre lagerplasser på grunn av plassmangel ved likhusene.
Kritikk mot den plutselige gjenåpningen ble ikke tolerert. Kinesiske statlige medier hevdet at beslutningen om å gjenåpne samfunnet var basert på «vitenskapelig analyse og fornuftige overslag» og «på ingen måte impulsiv.» Men i virkeligheten hadde Kinas regjerende kommunistparti ignorert toppmedisinske eksperters forsøk på å planlegge en kontrollert gjenåpning.
Manglet medisiner og vaksiner
Den brå gjenåpningen skjedde også vintertid, når virus sprer seg lettest. Mange eldre var ikke vaksinert, apotekene manglet medisiner og sykehusene hadde ikke tilstrekkelige forsyninger eller ansatte.
Resultatet ble hundretusener av dødsfall som trolig kunne vært unngått, viser opplysninger innhentet av AP. Nyhetsbyrået har intervjuet over 20 nåværende og tidligere ansatte i Kina CDC, andre eksperter og regjeringsrådgivere og gått gjennom interne rapporter og direktiver.
– Hvis Kina hadde hatt en plan for gjenåpning av samfunnet, kunne man ha forhindret mange dødsfall, mener epidemiolog Zhang Zuo-Feng ved University of California.
I to år skilte Kina seg ut med en svært tøff, men vellykket kontroll av viruset, mens andre land slet med sine nedstengninger og gjenåpninger i takt med smittespredning, dødsfall og vaksinasjoner. Kina reddet utvilsomt mange millioner liv med sin strenge politikk.
Omikron endret alt
Men da man fikk fremveksten av den svært smittsomme omikronvarianten i fjor, ble mange av Kinas fremste medisinske eksperter og tjenestemenn bekymret. De mente at null-covid-strategien ville være uholdbar i møte med omikron.
Utenlandske helseeksperter som i økende grad hadde kritisert Kinas nullsmittestrategi for ikke å være bærekraftig, advarte også om at landet sto overfor sin første reelle smittebølge.
På slutten av 2021 begynte faktisk Kinas ledere å diskutere hvordan de inngripende restriksjonene skulle oppheves, og allerede i mars 2022 sendte de fremste medisinske eksperter detaljerte forslag til regjeringen om hvordan man kunne forberede seg på en gradvis åpning av samfunnet.
Shanghai ble stengt ned
Diskusjonene stilnet imidlertid etter utbruddet i Shanghai i mars i fjor, et sykdomsutbrudd som fikk Kinas president Xi Jinping til å stenge ned byen. Null-covid-strategien hadde blitt en nasjonal stolthet, og ekspertene kviet seg for å gå mot Kinas lederskap.
Da Shanghai-utbruddet endelig kom under kontroll, var det ikke lenge igjen til den 20. partikongressen, landets viktigste politiske møte, der Xi skulle bli gjenvalgt for en tredje periode.
Å risikere et utbrudd foran partikongressen i oktober var utenkelig, og strategien ble å fortsette som før: massetesting og karantene for millioner av mennesker – selv om omikronsmitten smøg seg forbi de stadig mer drakoniske kontrollene.
Etter Shanghai-utbruddet sluttet kinesiske folkehelseeksperter å snakke offentlig om forberedelser til en gjenåpning. Ingen våget åpent å utfordre en politikk støttet av Xi. Noen eksperter ble svartelistet fra kinesiske medier, forteller en kilde til AP.
– Alle som ønsket å si noe som skilte seg ut fra den offisielle fortellingen, ble i grunnen bare tiet i hjel, forteller en av de svartelistede ekspertene.
Myndighetene stengte ned provinshovedstaden Zhengzhou med over 10 millioner innbyggere i begynnelsen av november, uten noen offentlig kunngjøring, selv om det bare var rapportert om en håndfull tilfeller.
Økende protester
Uroen i samfunnet begynte å bre seg over de inngripende tiltakene som bare fortsatte og fortsatte. Folk begynte åpenlyst å uttrykke sin misnøye.
I slutten av november kokte den offentlige frustrasjonen over. En dødelig leilighetsbrann i Xinjiang-regionen vest i Kina utløste landsomfattende protester over at dører ble låst og over andre inngripende kontrolltiltak. Noen ba Xi om å trekke seg, den mest direkte utfordringen mot kommunistpartiets makt siden prodemokratiske protester i 1989.
Opprørspoliti rykket inn, og protestene ble raskt stanset. Men den ulmende misnøyen fortsatte, og bak kulissene endret stemningen seg. I tillegge til den sosiale uroen var de økonomiske konsekvensene av null-strategien åpenbart svært ødeleggende.
Og plutselig ga altså myndighetene etter for presset, og samfunnet ble åpnet opp i begynnelsen av desember. En gjenåpning som altså førte til at spredningen av viruset skjøt fart – med svært dødelige konsekvenser.
Liv kunne ha vært reddet
Eksperter anslår at mange hundre tusen mennesker, kanskje millioner, kan ha dødd i covid-bølgen som fulgte. Det er langt høyere tall enn den offisielle statistikken, som ligger på under 90.000.
Forskere mener at mellom 200.000 til 300.000 dødsfall kunne ha vært forhindret hvis befolkningen hadde vært bedre vaksinert. Det viser beregninger utført ved University of Hongkong og forskeres estimater.
Enkelte forskere tror at enda flere liv kunne vært reddet.
– Den brå gjenåpningen var overhodet ikke forsvarlig sett ut fra folkehelsen, sier en kinesisk tjenesteperson som jobber i Kina CDC. Personen vil ikke stå fram med navn siden dette er et svært sensitivt tema i Kina.
– Det var en katastrofalt dårlig timing. Det var ingen forberedt gjenåpning, understreker personen.
