Kunstig intelligens gir oss nye muligheter, men også en strømregning vi sjelden ser. 

– Vi står midt i en digital utvikling som krever enorme ressurser og vi må begynne å stille spørsmål ved hva vi faktisk bruker KI til, sier SINTEF-forsker Signe Riemer-Sørensen i denne episoden av podcasten Grenser for KI.

Strøm og vann bak hvert spørsmål

Bare i starten av 2023 tilsvarte strømforbruket til ChatGPT hele 100.000 husholdninger. Ifølge Riemer-Sørensen kan ett enkelt spørsmål til modellen kreve like mye strøm som en mobilopplading og opp mot en halv liter vann, avhengig av hvor datasenteret ligger.

– Mange tenker ikke på hva som kreves for at teknologien skal fungere. Men bak hvert spørsmål ligger en omfattende infrastruktur fra servere til kjøling, mineraler og hele nettet vi er koblet til, sier hun.

KI som redning for energisystemet

Selv om KI bruker mye strøm, kan den også bidra til løsningen. 

– Vi trenger KI for å få mer fornybar energi inn i strømnettet. For eksempel kan maskinlæring brukes til å optimalisere batteribruk, utnytte solkraft bedre og balansere et stadig mer komplekst strømnett, forklarer forskeren

Narrow AI fremfor drømmen om superintelligens

Diskusjonen om kunstig generell intelligens (AGI) får mye oppmerksomhet. 

Riemer-Sørensen mener vi bør være mer opptatt av det hun kaller narrow AI – spesialiserte verktøy som løser konkrete problemer. 

– Vi har klimakrise, energikrise og store samfunnsutfordringer. Da bør vi prioritere KI som faktisk kan gi oss gevinster nå, ikke jage etter science fiction-drømmer, sier hun.

HØR OGSÅ

– Datamengden som samles inn er enorm, og den forsvinner ikke

Hvordan er det egentlig å være konspirasjons­teoretiker?

Opptatt av teknologi?

Følg den nyeste utviklingen innen kunstig intelligens, energi, sosiale medier og roboter med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på