Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.
– Dette er ikke nødvendigvis bra nok i en liten leilighet i byen
Selv helt nye leiligheter i byene kan ha dårlig inneklima, viser ny studie.
Flere og flere bor i små leiligheter i tettbygde strøk. Mange av disse leilighetene har åpen kjøkkenløsning. I tillegg gjør støy og luftforurensning at det ikke alltid er en god idé å åpne vinduet.
Det er bakgrunnen for prosjektet Urban Ventilation.
– Vi ville undersøke om dagens ventilasjonskrav er tilpasset slike leiligheter. For det som fungerer i en enebolig på landet, er ikke nødvendigvis bra nok i en liten leilighet i byen, sier forsker Kari Thunshelle i Sintef.
Forskerne har derfor kartlagt både planløsninger, ventilasjon og bruk av nye boliger.
I tillegg ble ulike løsninger for ventilasjon testet i laboratoriet. Hvordan fungerte de egentlig når beboerne dusja eller lagde mat?
Minimumskravet holder ikke alltid
Med seg på laget fikk forskerne både utbyggere og produsenter. Deriblant Røroshetta, som lager løsninger for ventilasjon på kjøkken.
– Vår motivasjon for å delta i prosjektet var å dokumentere hvilke luftmengder som faktisk trengs for å oppnå godt inneklima i ulike boliger. Det sier administrerende direktør i Røroshetta, Håvard Augensen.
Hans erfaring er at minimumskravet ikke alltid holder. Allikevel velger noen utbyggere å gå for enkleste løsning.
Resultatet? Misfornøyde kunder og dårlig inneklima.
Røroshetta har derfor jobbet en stund for å justere opp luftmengdene, slik at de sikrer et godt inneklima.
– Med dokumentert kunnskap om oppfang av matos og luftmengder, håper vi at flere utbyggere og tekniske entreprenører vil være mer lydhøre for våre anbefalinger, sier Augensen.
Bekreftes av labtester
Laboratorieforsøkene Sintef gjorde, bekrefter i stor grad Augensens erfaringer. Minstekrav til avtrekk i kjøkken når vi lager mat, er 108 kubikkmeter luft per time.
Produktene som ble testet, fanget ikke opp nok av osen fra matlaging.
Både avtrekkshetter og ventilatorer som trekker matosen ned i koketoppen, gir god nok effekt når luftmengden er tilstrekkelig.
I forsøkene var det stor bedring med en økning på 180 kubikkmeter luft per time.
Vil ikke anbefale resirkulering av luft
Annonse
– Riktig luftmengde avhenger av det enkelte produkt, og hvordan dette og koketoppen er plassert, sier Thunshelle.
Løsninger hvor lufta resirkuleres, som for eksempel kullfilter, krever mindre plass til kanaler. Disse er populære i små leiligheter. Men filtreringen er per i dag ikke god nok.
Tester viste at resirkulering fanger opp en del lukt og partikler. Effekten på gasser og de ultrafine partiklene som dannes ved matlaging, viste seg å være langt dårligere.
– Foreløpig vil vi derfor ikke anbefale resirkulering som fullgod løsning på linje med systemer der matosen trekkes ut i det fri, sier Thunshelle.
Håvard Augensen i Røroshetta var også klar over at kullfilter ikke er like effektivt som andre løsninger.
– Forskning- og utvikling-samarbeidet har gitt oss nyttig kunnskap om partikkelspredning og organiske lukter. Nå kan vi videreutvikle løsninger som gjør at kullfilter likevel kan velges i noen tilfeller, sier han.
Mindre avtrekksbehov fra bad
For baderom viste forsøkene at standard ytelse for såkalt forsert avtrekk (kraftig styrke) gir mer luft enn det som trengs for å fjerne fukt fra normal bruk.
– Med en riktig plassert avtrekksventil fjernes mye fukt fra dusjing allerede med grunnavtrekk etter dagens krav. Men det bør være mulig å øke avtrekket til 75 kubikkmeter luft per time ved behov. For eksempel når folk vil bli kvitt uønsket lukt, sier Thunshelle.
Byggteknisk forskrift (TEK) setter krav til avtrekk fra kjøkken og bad, og til luft i soverom.
Hva med oppholdsrommene?
For andre oppholdsrom gjelder kun krav om minimum luftmengde per kvadratmeter. Det sikrer ikke nødvendigvis et godt inneklima i små boliger.
Annonse
Der hvor støy eller luftforurensning gjør det vanskelig å lufte gjennom vinduet, er det særlig viktig å sikre nok luft med mekanisk ventilasjon.
For å unngå tørr luft og unødig energiforbruk er det da ønskelig å kunne regulere luftmengdene. Det viser målinger og simuleringer fra forskningen.
– Prosjektet har gitt oss mange viktige svar. Likevel må vi erkjenne at vi ikke er i mål med løsninger som vil sikre alle et godt inneklima med lav miljøbelastning og et fornuftig kostnadsbilde. Men det er godt å se at flere av partnerne allerede er i full gang med forbedrede løsninger, sier Kari Thunshelle.
Referanse:
Kari Thunshelle mfl.: Urban ventilasjon. Ventilasjon for godt inneklima i urbane boliger. Sintef, 2025.
