Det har lenge vært kjent at blekkspruter kan smake med armene, ifølge en tidligere artikkel i The New York Times. I to nye studier i tidsskriftet Nature har forskere avdekket mer om hva som ligger bak denne evnen.
Forskerne fant også ut at hva slags stoffer blekksprutene sanser, kommer an på hvilken jaktstrategi de bruker.
Sanser med sugekoppene
Nicholas W. Bellono og kolleger fant i 2020 ut at blekkspruter har såkalte kjemotaktile reseptorer på celler i sugekoppene.
Disse reagerer blant annet på forskjellige kjemiske stoffer. På den måten kan blekksprutene skille ulike smaker når de tar på overflater.
Reseptorer er bygget opp av proteiner og finnes på overflaten eller i en celle. De binder til seg spesielle stoffer avhengig av hvordan de er bygget opp.
Forskerne har utforsket de kjemotaktile reseptorene til blekkspruter videre. Det viser seg at fettaktige stoffer, som ikke løses lett i vann, binder seg til reseptorene.
Det tyder på at de er rettet mot å sanse stoffer som finnes på skinnet til en fisk, på havbunnen eller på sine egne egg, ifølge en artikkel om forskningen i Nature.
Både sugekoppene og synet hjelper blekkspruten på jakt.(Foto: Anik Grearson)
Fant likhet
Reseptorene så annerledes ut enn de som pleier å finnes i sansesystemer.
Forskerne fant ut at de har mest likhet med en type reseptor som finnes i nervesystemet til dyr og mennesker som kalles nikotin-acetylkolin-reseptor.
Reseptoren reagerer vanligvis på signalstoffer i kroppen. Den er blant annet involvert i å kontrollere muskelsammentrekninger, samt nikotinavhengighet, ifølge en video laget av Nature om studien.
I blekkspruter har reseptoren utviklet seg til å være en del av sanseapparatet.
Smak til hvert sitt formål
Forskerne studerte også de samme reseptorene hos tiarmede blekkspruter.
Disse blekksprutene har en annen jaktstrategi. De vandrer ikke langs havbunnen, men er mer ute på åpent hav, eller gjemmer seg og ligger på lur. De fanger bytter ved å skyte seg raskt mot dem og rekker ikke smake seg fram først.
Annonse
Forskerne fant at reseptorene til en type tiarmet blekksprut reagerte på bitterstoffer som er løselig i vann. Dette kan være til hjelp for blekkspruten for å bestemme seg om den skal spise byttet eller ikke når det først er fanget.
Reseptoren til tiarmede blekkspruter reagerer ikke på fettstoffer. Dette passer med de forskjellige jaktstrategiene til åttearmede og tiarmede blekkspruter.
– Det å få så mye innsikt så raskt er veldig spennende, sier evolusjonsbiolog Cliff Ragsdale ved University of Chicago, Illinois til Nature.
Han har ikke deltatt i studien og sier at den stiller mange nye spørsmål, som hvordan sugekoppene sender sanseinformasjonen til blekksprutens hjerne og hvordan den tolkes.
Smarte armer?
Blekksprutenes armer har også tidligere fanget forskeres interesse. Blekkspruten har et annerledes nervesystem enn andre dyr.
De har så og si en hjerne i hver arm, i tillegg til en sentral hjerne. Forskere har tidligere spekulert på hvor selvstendig hver arm kan operere. Har hver av dem sin egen bevissthet?
I en studie fra 2020 kom forskere frem til at læring som hver arm gjør, slås sammen i sentralhjernen. De er altså godt koblet sammen med hverandre.
