For 66 millioner år siden smalt en asteroide inn i Yucatán-halvøya i dagens Mexico og skapte en global katastrofe.

Dette ble slutten for dinosaurene og flere andre dyr.

I tiden før asteroide-nedslaget var det også stor vulkansk aktivitet i området som kalles Deccan Traps i India. Det kan ha bidratt til masseutryddelsen.

Detaljene rundt hva som skjedde, er fremdeles ikke helt klare.

Hva skjedde for eksempel med temperaturen på jorden før og etter at det smalt? Det har forskere undersøkt i en ny studie som er publisert i tidsskriftet Geology.

Atomvinter

En teori om hva som tok livet av dinosaurene, er at det voldsomme nedslaget førte til en såkalt atomvinter.

Enorme mengder støv og partikler ble kastet opp i lufta, bredde seg ut over atmosfæren og skygget for sola.

Det kan ha senket den globale temperaturen og begrenset sollyset. Dette gjorde at planter vokste dårligere og skapte krøll i næringskjedene.

les også

Hvor mye hadde vulkaner å si for dinosaurenes utryddelse?

Forskerne bak den nye studien fant ingen tegn på at temperaturen ble varig senket etter katastrofen. Isteden så de en svak temperaturøkning etter nedslaget.

– Vi fant ikke bevis for atomvinteren, sier Lauren O'Connor ved Utrecht University i Nederland til LiveScience.

Men forskerne hadde ikke større oppløsning på dataene enn 1.000 år.

Studien tyder dermed på at en eventuell nedkjøling i alle fall ikke varte lenger enn 1.000 år etter nedslaget.

Fossilerte bakterier

Forskerne undersøkte kull-lag fra to plasser i Saskatchewan i Canada.

Kullet hadde en karakterisk linje av økt iridium-konsentrasjon, som er en markør for asteroide-nedslaget.

De brukte fossiliserte bakterier for å forså temperaturendringene ved overgangen fra tidsperiodene kritt til paleogen, da asteroiden slo ned.

Bakteriene får tykkere eller tynnere cellevegg når det blir kaldere eller varmere, ifølge LiveScience.

– Det er som å putte på et teppe eller ta det av, sier O'Connor.

Temperaturøkning på 0,7 grader

Studien tyder på at gjennomsnittstemperaturen 4.000 år før nedslaget var 24,5 grader.

I løpet av de første 10.000 årene etter nedslaget økte temperaturen med 0,7 grader, til 25,2.

Forskerne skriver at det ser ut til at asteroide-nedslaget hadde beskjeden effekt på temperaturen på land. Enten ble en varmetrend fra slutten av kritt svakt forsterket eller så var ikke nedkjølingseffekten stor nok til å stoppe varmetrenden.

Fra og med 10.000 år etter nedslaget ser forskerne at temperaturen begynte å synke. De neste 20.000 årene gikk temperaturen ned med fem grader.

Trenger ikke å ha vart lenge

Selv om forskerne ikke fant spor av en atomvinter i denne studien, så kan det godt ha skjedd likevel. Atomvinteren trenger ikke ha vart lenger enn noen år eller tiår for å gjøre stor skade.

Støv som ble kastet opp i atmosfæren, kan ha gjort at mindre sollys nådde jorden og dermed plantene som er avhengige av det. Støvet kan ha forblitt i atmosfæren i bare tiår eller mindre, ifølge LiveScience.

– Det trenger ikke engang å være så lenge, sier Sean Gulick, geofysiker ved University of Texas at Austin til nettstedet. Han har ikke deltatt i studien.

– Hvis du bare hadde hatt måneder uten sol, ville det ha vært nok til å drepe de fleste plantene i verden.

Mangel på planter å spise, kan ha gjort at store planteeterne sultet, noe som igjen rammet rovdyr. Endringene kan ha skjedd raskt, ifølge Gulick.

Forskerne skriver i oppsummeringen at de ikke så tegn til en brå oppvarming eller nedkjøling i sine data. Men hvis noe slikt skjedde, så hadde altså fenomenet relativt kort varighet, mindre enn 1.000 år.

Referanse:

Lauren K. O’Connor m. fl.: «Steady decline in mean annual air temperatures in the first 30 k.y. after the Cretaceous-Paleogene boundary», Geology, 22. mars 2023. Sammendrag.

les også

Forskere har oppdaget nok en masseutryddelse

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.