På et laboratorium ved Trondheimsfjorden koker prosesskjemiker Ana Carvajal høns. Det lukter hønsesuppe, men hun lager olje og proteintilskudd til mennesker eller dyr.

SINTEF-forskeren prøver å redde flere millioner høns fra å ende sine liv som søppel.

5000 tonn blir kastet

Over 5 000 tonn høns blir kastet hvert år. Selv barn forstår at dette skurrer.

– Disse hønsene utgjør enorme mengder verdifulle næringsstoffer som per i dag blir sløst bort, sier forskningsleder Carvajal, som jobber på SINTEF Fiskeri og havbruk.

Hun skal sammen med forskerne sine finne måter å utnytte disse ressursene på. Carvajal er forsker i bioøkonomi, faget som skal finne måter å utnytte fornybare, biologiske ressurser til mat, drivstoff eller brennstoff på en bærekraftig måte.

Forsker Eva Norten Høberg ved NIBIO bekrefter at dette er viktig. Ifølge FN må vi øke matproduksjonen med 70 prosent for å få nok mat de neste 35 årene. 

– Da må vi utnytte maten vi produserer bedre sier Høberg i denne saken fra NIBIO.

Verper bare i ett år

Fra de er fem måneder gamle legger verpehøns i snitt nesten seks egg i uken. Etter ett år avtar verpingen. Som takk for trofaste leveranser som eggprodusent, gasses de halvannet år gamle fuglene da i hjel. Flesteparten blir destruert.   

– Litt av råstoffet blir riktignok brukt som bindemiddel i sement, forteller Carvajal.

Bare fem prosent av hønene slaktes og selges hele i frysedisken, og gleder menneskeganer som hønsefrikasse. Mer etterspørsel er det ikke, ifølge produsentene. 

Også Nofima forsker på hvordan de kan få høner tilbake på menyen, i første omgang som soldatmat. 

Ulønnsomt å slakte

Hvorfor blir ikke mer av kjøttet brukt til mat når det er knapphet på matressurser globalt?

– Brystfilètene og lårene på verpehøns er mye mindre enn på slaktekyllinger. Det blir ikke lønnsomt å selge hønsekjøtt som andre matprodukter enn hel høne til forbrukere, fordi kostnadene ifølge industrien blir for høye, sier Carvajal. 

Bøndene får ikke betalt, men må selv betale om de sender verpehøns til slakting. Fuglene blir istedet gasset i hjel på gården, og sendt til destruksjon.

Kosttilskudd til idrettsutøvere

Derfor tester forskerne nå ut andre måter å utnytte næringsstoffene i hønene på. Som for eksempel om det går an å lage kosttilskudd, næringsshake, buljong, oljer eller proteinpulver som kan tilsettes i produksjon av pølser eller kyllingprodukter. 

– Markedet for kosttilskudd har jo tatt av, særlig blant kroppsbyggere eller til de som slanker seg, påpeker Carvajal. 

Lager olje og proteinprodukter

På laboratoriet ved Brattørkaia i Trondheim lager nå Carvajal olje og proteinprodukter av hønene. Først blir hode, føtter og innvoller fjernet. Så kverner og varmer hun opp hønsekjøttet til 55 grader, og tilsetter enzymer. I løpet av en halvtime til to timer brytes kjøttet ned til ulike næringsstoffer.

Så sentrifugerer hun massen for å skille ut olje og protein. Oljen er lysegul og lukter hønsesuppe. Men prosessen er ikke helt optimal.

– Derfor tester vi med ulike temperaturer og enzymer for å se hva som funker best, sier hun.

Ulike enzymer gjør at prosessen går raskere, og metoden kalles enzymatisk hydrolyse. 

Hvitt proteinpulver som nødhjelp

I tillegg til olje består hønene av proteiner, mineraler og vann.

– Når vi kjører metodene våre. ender vi opp med tre deler etter sentrifugering. Oljen, vannløselige protein og uløselige protein, forklarer Carvajal. 

De vannløselige proteinene tørkes og males til et hvitt proteinpulver. Dette pulveret kan brukes som ingrediens i mat eller fôr, som kosttilskudd og lignende. 

Proteinkonsentrat kan også sendes som nødmat til sultkatastrofer i utviklingsland.

– Det er jo stor proteinmangel i verden, påpeker forskningslederen. 

Mobil slakting må til

Men slakting er en utfordring hvis hønseprodukter skal tilsettes mat for mennesker.

– Høns må slaktes, ikke gasses, hvis de skal bli menneskeføde. Det er fordi blodet må tappes ut. Og lang frakting til slakteri er ikke bra dyrevelferd, forklarer Carvajal.

Skal bioøkonomien fungere, må også logistikk og dyrevelferd ivaretas. Mobile slakterier kan derfor bli nødvendig.

–  En lokal småskalaprodusent av kylling er motivert for å tilby mobil slakting av høns, forteller hun.

Produsenten holder til i Nord-Trøndelag og er villig til å bistå SINTEF og bønder med dette, sier forskningslederen. 

Fjær i suppen

Fjær er en annen utfordring ved utnyttelse av høns til oljer og pulver.

– Ribbing av fjær og fjerning av innmat er kostnadsdrivende, understreker forskningslederen.

Derfor tester de også ut om hønsene kan utnyttes med fjær, ved å gjøre fjærene mer fordøyelig gjennom en forbehandling.

– Vi forsker også på om vi kan male alt sammen i en sleng, uten å fjerne fjær og innmat.  

Gassede verpehøns kan nå bare brukes til fôr i pelsdyrnæringen eller som kompost.  

Men hvis de slaktes og utblødes kan de kanskje utnyttes som fôr til for eksempel kjæledyr.

Inspirert av fiskeindustrien

Forskerne bruker samme teknikker som når man produserer fiskeoljeprotein fra for eksempel sild. Carvajal har tidligere jobbet med utnyttelse av restråstoff fra fiskeri- og havbruksnæringen.

Denne næringen har i lengre tid enn landbruket satset på å utnytte restressurser til andre produkter de kan tjene penger på, til blant annet fiskefôr og dyremat, samt ingredienser til matproduksjon.  

Fiskehoder kan snart bli til sportsdrikk, opplyser stipendiat Tone Askevik ved Nofima. Hun forsker på hvordan vi kan utnytte proteinene fra reststoffene fra laks. 

NRK beskrev også  i fjor høst hvordan skinn og bein fra fisk kan bli til menneskeføde. 

Men kjemisk utvikling av nye produkter som markedet vil ha, er ikke nok i seg selv.

For å få til metoder å utnytte hønseressursene på, må både logistikken, økonomien og biokjemien fungere. Og dyrevelferden må ivaretas.

– Vi må ha et tverrfaglig samarbeid hvor alt dette fungerer, understreker Ana Carvajal.