I folkeforskerportalen Dugnad for havet kan publikum melde inn interessante observasjoner langs kysten. Så langt i år har forskerne fått inn 110 observasjoner av perlesnormanet.

– Men det er først i september-oktober at vi har sett en kraftig økning i innrapporteringene.

Det sier manetforsker Tone Falkenhaug.

Om perlesnormanet

• Latinsk navn: Apolemia uvaria
• Kolonimanet, kan bli opptil 30 meter lang og er noen få centimeter tykk. Den ser ut som et perlekjede.
• Tilhører nesledyrene (cnidaria) og har sterk neslegift som kan skade fisk.
• Kolonien er pelagisk og driver med havstrømmene, og kan forekomme i hele vannsøylen fra overflaten til 1.000 meters dyp.
• Arten er utbredt i Stillehavet, Middelhavet og Atlanterhavet. Tidligere rapporter fra oppblomstringer i 1997 og 2001 tyder på at manetene forekommer i høyest konsentrasjoner ytterst på kysten.

Fra Oslofjorden til Troms

Dette er den samme situasjonen som i fjor høst.

– De siste 20 årene er det bare i fjor at vi har hatt såpass store mengder som i år, sier Falkenhaug.

Perlesnormanet er en atlantisk art, og forskerne tror den kommer til kysten med innstrømming av atlantiske vannmasser.

– Vi har fått observasjoner langs hele kysten fra Oslofjorden og helt opp til Troms. Den siste uken har vi fått flest rapporter fra Trøndelag, sier forskeren.

I likhet med andre maneter kan perlesnormaneten dukke opp ganske plutselig, for så å være borte i flere år.

Drepte mye oppdrettsfisk i 1997 og 2001

Perlesnormanet er en kolonimanet som kan bli 30 meter langt. Individene i kolonien har forskjellige oppgaver. De som skal fange mat eller forsvare kolonien, har nesleceller.

– Det gjør at de kan brenne og gjøre skade på oppdrettsfisk, sier Falkenhaug.

Hvis en koloni treffer en merd, blir den brutt opp og mindre manetbiter, blant annet neslecellene, kan komme inn i merdene. Merd er en innhegning i sjø for oppdrettsfisk.

To ganger tidligere har perlesnormaneter ført til massedød av oppdrettsfisk. I 1997 tok maneter livet av 12 tonn laks, mens 600 tonn fisk døde i 2001.

– Derfor prøver vi å følge med på denne manetarten, sier havforskeren.

Forskerne trenger hjelp

Men akkurat det er ikke så lett. Maneter er nemlig vanskelige dyr å forske på.

– Det er i hovedsak fordi de består av gelé. Maneter er vanskelige å fange med vanlige redskaper fordi de går så lett i stykker, sier Falkenhaug.

Derfor er havforskerne avhengige av hjelp fra publikum.

– Dugnad for havet er et godt verktøy. I tillegg har vi fått god hjelp fra dykkere, men også oppdrettsnæringen som har sett disse manetene i nærheten av anleggene sine, sier manetforskeren.

Altså: Ser du en perlesnormanet, så meld inn observasjonen på Dugnad for havet.

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Forskarane får perlesnor-maneta til å tenne på alle pluggar

• 

  Om fisk får ei perlesnormanet midt i fleisen, kan skadane utvikle seg til store innsøkk i vevet

• 

  Ørreten drar gjerne på harrytur til Sverige

• 

  Sugekopper, kroker og lysorganer – slik avslører blekksprut-detektivene ulike arter

• 

  Barentshavet: Slik påverkar varmare hav matvanane til lodde, torsk og plankton

• 

  Forskere fant 70 ekstra arter med miljø-DNA

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER