Været gjør opprør over store hele kloden. Enorme stormer herjer, havet stiger, temperaturene setter utrolige rekorder, og katastrofer overvelder menneskeheten etter hvert som klimaet endrer seg.

Du kjenner kanskje til katastrofefilmen «The Day After Tomorrow». Storfilmen fra 2004 har vært mye omtalt i sosiale medier i en sommer med en rekke tankevekkende nyhetsartikler:

• Havtemperaturen stiger raskt i Nord-Atlanteren og andre steder
• Havisen forsvinner i Antarktis
• El Niño er i full gang
• Vi har opplevd den varmeste sommeren noensinne

I en artikkel på dr.dk peker klimaprofessor Sebastian Mernild fra Syddansk Universitet på at årsaken kan være at klimasystemet muligens endrer seg på en dramatisk måte.

FNs generalsekretær har erklært at jorden ikke lenger varmes opp, men «koker» - og på det sosiale mediet X og i media er det lagt ut meldinger som «it’s happening».

Og årsaken til den voldsomme og plutselige klimakollapsen i «The Day After Tomorrow»? En kollaps i havstrømmene i det nordlige Atlanterhavet.

I en ny studie har danske forskere anslått at en slik kollaps kan inntreffe allerede i 2057.

Jordens klima har flere ganger tidligere endret seg drastisk på svært kort tid, så hva mener forskerne? Er klimaet i ferd med å løpe løpsk, med kolossale endringer på svært kort tid?

Kutt utslippene, ellers ...

Hvis du vil ha det beroligende budskapet først, vil det neppe bli ekstreme endringer det neste året eller tiåret.

Men det er ikke umulig at «noe» kan skje i løpet av de neste tiårene. Og vi vet egentlig ikke hva vi er på vei mot eller hvor raskt det skjer.

Det eneste vi vet med sikkerhet, er at hvis vi ikke kutter utslippene av klimagasser, kan vi sette i gang prosesser som er vanskelige å forestille seg og umulige å stoppe.

– Jeg kan ikke utelukke at det vil skje noe drastisk med jordens tilstand de neste 20 årene, sier Katherine Richardson, professor i biologisk oseanografi ved Globe Institute ved Københavns Universitet.

– Men hvis vi kan holde temperaturstigningen innenfor to grader, er sannsynligheten mye lavere, legger hun til og viser til en studie hun var med på å publisere i 2018 i tidsskriftet PNAS.

Kloden kan være på vei mot en ny type klima

Klimaforsker Ruth Mottram fra Danmarks Meteorologiske Institut (DMI) er enig, basert på sin forskning på Grønland og i Antarktis.

– Hele verden vil ikke plutselig stenge ned i morgen. Det kommer ikke til å skje. Men klimasystemet kan komme til å gå over i en ny tilstand, helt annerledes enn det vi har vokst opp med, sier Mottram.

Huner glasiolog og leder av det internasjonale forskningsprosjektet OCEAN:ICE.

– Det betyr ikke at det blir en total katastrofe, men vi må nok tilpasse livsstilen og samfunnet. Det blir ikke nødvendigvis enkelt, men vi kan ikke bare ønske at verden skal være annerledes, sier Mottram.

Også den britiske professoren Euan Nesbet ser tegn på at klimaet er i endring.

Forskere i T-skjorter midt på isen

På sine ekspedisjoner til Grønland har seniorforsker Nanna Bjørnholt Karlsson fra GEUS lagt merke til hvordan klimaendringene virkelig gjør seg gjeldende.

– Da vi var ute på værstasjonene våre midt på innlandsisen tidligere i år, var det så varmt at vi kunne gå i T-skjorte. Klimaendringene er allerede er i gang, sier Karlsson.

– Innlandsisen kan ikke overleve i det klimaet vi har nå. Hvis den smelter bort, kommer den ikke tilbake, sier hun etter en sommer med to rekordstore issmeltinger.

Professor: Det må stoppe snart

Professor Jens-Christian Svenning, som forsker på biologisk mangfold, ser mørkt på fremtiden.

– Jeg er spesielt bekymret for Amazonas, sier Svenning.

Amazonas er verdens største tropiske skogområde. Regnskogen er hjemsted for utrolig mange dyre- og plantearter, og den lagrer enorme mengder CO₂.

En ny studie i Nature har ved hjelp av målinger fra romstasjonen ISS vist at bladene på tropiske trær er i ferd med å nå grensen for hvor mye varme de tåler. Blir det varmere, dør de.

Hvis regnskogen i Amazonas dør, vil mye av den akkumulerte CO2-en slippes ut i atmosfæren og forsterke oppvarmingen enda mer. Det vil få dramatiske konsekvenser for både landbruket og klimaet på hele planeten.

Også om vinteren er det varmt i Sør-Amerika - mens det er sommer på nordlige breddegrader.

– Det kommer voldsomme rapporter. På toppen av denne sommeren ... det begynner å bli veldig mye, sier Svenning, som leder Danmarks Grundforskningsfonds Center for Ecological Dynamics in a Novel Biosphere (ECONOVO) ved Aarhus Universitet.

IPCC-professor: Ikke noen overraskelse

Professor i klimafysikk og mangeårig medlem av FNs klimapanel Jens Hesselbjerg Christensen påpeker at alt det som skjer med klimaet, er ting klimaforskerne har advart om lenge.

Jo, de ekstreme temperaturene i det nordlige Atlanterhavet kommer veldig brått på, og det er vanskelig for forskerne å forklare hvorfor det er så lite havis i Antarktis i år. Vitenskapen har ennå ikke avdekket alle faktorene som påvirker klimasystemet. 

Men ifølge Christensen blir vi nok spesielt rystet av sommerens meldinger om rekorder og voldsomme uvær fordi vi har hatt vanskelig for å ta de mange advarslene fra FNs klimapanel og andre forskere på alvor. I år har vi hørt om så mange ekstreme hendelser at vi er blitt nødt til å forholde oss til dem.

– Det fungerer ikke særlig bra når folk som meg sier at vi vil oppleve det ene eller det andre på grunn av klimaendringene om 5, 10 eller 20 år. Det som fungerer, er at vi hele tiden blir minnet om det. Det er det vi har opplevd denne sommeren, sier Christensen.

– Men vi må også holde hodet kaldt, fortsetter han. 

– Det ser ikke ut til at klimaet løper løpsk. Foreløpig går alt som forventet, og heller ikke raskere.

Christensen legger til at vi mennesker fortsatt har mulighet til å snu utviklingen. Det krever imidlertid at verdens finansministre virkelig setter inn støtet og investerer store summer for å forhindre klimakrisen.

Referanser:

Will Steffen,  Katherine Richardson mfl.: Trajectories of the Earth System in the Anthropocene. PNAS, 2018. Doi.org/10.1073/pnas.1810141115

Christopher E. Doughty mfl.: Tropical forests are approaching critical temperature thresholds. Nature, 2023. (Sammendrag) Doi.org/10.1038/s41586-023-06391-z

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Forskere: Kraftig smelting i Vest-Antarktis selv om oppvarmingen stanses

Isen i Antarktis har ikke nådd et vippepunkt ennå, ifølge studie