De nederlandske forskerne bak den nye studien prøvde egentlig å finne ut noe helt annet.

Ved hjelp av en spesiell type bildeteknologi skulle de lete etter kreftceller i kroppen til folk som hadde kreft.

De 100 som var med i studien, hadde kreft enten i prostata eller urinrøret. Men bildeteknikken de brukte for å lete etter kreftceller på avveie, gjør at en annen type celler også lyser opp.

Nemlig cellene i spyttkjertler.

Altså disse organene som fukter munnen vår og gjør det mulig å smake og svelge maten vår.

Men da forskerne studerte bildene, oppdaget de et annet område i hodet som lyste opp hos alle pasientene.

Som ikke var kreft, men heller ikke noen av de allerede kjente spyttkjertlene.

Fant kjertelvev og kanaler

Derfor mistenkte forskerne at det kunne være et hittil ukjent spyttproduserende organ.

For å undersøke hypotesen nærmere undersøkte de hodet til to lik som var donert til forskning. De fant frem til det samme området som hadde lyst opp på bildene av de levende pasientene, og skar opp tynne skiver av vevet.

Der fant de kjertelvev og flere kanaler som kan føre spytt ut fra området.

Konklusjonen er at dette trolig er et par med store spyttkjertler.

Det er litt for tidlig å si, mener Hilde Kanli Galtung, som forsker på blant annet spyttkjertler ved universitetet i Oslo.

− Det er spyttkjertelvev. Det ser virkelig slik ut. Spørsmålet er om det er et par relativt store kjertler eller om det er en ansamling med mange små spyttkjertler, sier hun.

Hundrevis av små spyttkjertler

Vi har nemlig tre par med store spyttkjertler, som allerede er kjent. Disse lager det meste av spyttet vårt.

I tillegg har vi hundrevis til tusen av små spyttkjertler som ligger spredt rundt på tungen, i ganen og på innsiden av leppene, forteller den norske forskeren.

De nederlandske forskerne bak den nye studien skriver også at de ikke kan være sikre på at det er en ny stor spyttkjertel. Men de lanserer allikevel et nytt engelsk navn på kjertlene: «tubarial glands».

Det må altså mer forskning til for at de kan konkludere at det er snakk om nye organer.

Konsekvenser for strålebehandling

Men hvis det virkelig stemmer, kan det være viktig kunnskap for de som behandler kreftpasienter.

− Når du bestråler folk som har kreft i hals- eller hoderegionen prøver du å unngå spyttkjertlene så godt du kan, sier Galtung.

Det er vanskelig hvis du ikke vet at et fjerde par med store kjertler eksisterer.

For å sjekke om de som har fått stråling mot dette området i hodet, har fått mindre spytt, undersøkte de nederlandske forskerne en tidligere studie på nytt.

Studien inneholdt nemlig informasjon om hvordan folk med kreft i halsen eller hodet hadde blitt bestrålt. Noen av pasientene hadde fått stråling rett gjennom området der det nye organet kanskje ligger.

De som hadde blitt bestrålt i dette området, hadde mindre spytt i munnen etter behandlingen, ifølge forskerne.

Soppinfeksjoner i munnen

Når spyttet ikke virker som det skal, kan det ødelegge for mye av det gode i livet, ifølge forskerne.

Det bekrefter Galtung.

De som har lite spytt, eller spytt som ikke fukter og smører munnen så godt som det skal, kan få dårligere livskvalitet, forteller hun.

− De får oftere infeksjoner og hull i tennene og hyppigere soppinfeksjoner i munnen. Det blir vanskelig å svelge maten, det går utover smaken og det går også utover intimitet og forhold til partner, sier den norske forskeren.

Samtidig påpeker hun en svakhet ved den gamle strålestudien de nederlandske forskerne brukte.

Denne studien av folk med kreft i halsen eller hodet var nemlig ikke planlagt for å studere de mulige nye spyttkjertlene.

− Når alle eksperimentene allerede er gjort og du leter etter forskjeller, så er det mange ting du ikke kan kontrollere for. Så nye studier må planlegges og utføres med dette nye funnet i tankene, sier den norske forskeren.

Bare én kvinne med i studien

Men hvis disse spyttkjertlene faktisk et par nye organer: Hvorfor har ingen oppdaget dem før?

− La oss si det er et fjerde par med spyttkjertler, så er jo det litt overraskende. Men de ligger vanskelig til og er derfor ikke helt enkle å oppdage, sier Galtung.

Men nå som vi vet om de mulig nye organene, blir det kanskje lettere å finne dem med tradisjonelle bildeteknikker, uttalte Valerie Fitzhugh til the New York Times.

Hun påpeker også at det studien bør gjentas med folk som ikke har kreft.

Og at det bare er én kvinne med i den nederlandske studien.

− Man ville likt å ha bedre balanse, sier Fitzhugh til den amerikanske avisen.

Referanse

Matthijs H.Valstar med flere: The tubarial salivary glands: A potential new organ at risk for radiotherapy, Radiotherapy and Oncology 2020, https://doi.org/10.1016/j.radonc.2020.09.034

fikk du med deg denne?

Verdens mest moderne stråle­terapi mot kreft på vei til Norge