Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Forskerne klør seg i hodet: Når er det best å veie en hjort?
Vekten av en hjort er en tilsynelatende enkel størrelse – noen kilo. Likevel er det ikke så enkelt for forskerne. For når på året skal du veie hjorten, og når i livet?
Da forskerne begynte å undersøke hva en hjort faktisk veier, så de at det er store svingninger gjennom året. Det gjaldt også tamme hjort som blir matet om vinteren. Dataene de brukte, er fra grunnforskning fra 1970-tallet.
Men nå er spørsmålet om vekt igjen aktuelt:
– Vi skal lage modeller for hvordan hjortebestanden påvirkes av beite på innmark, forklarer forsker innen populasjonsdynamikk ved Universitetet i Oslo, Yngvild Vindenes.
Sammen med Atle Mysterud, professor i økologi ved Institutt for biovitenskap samme sted, skal hun lage modeller for hva som påvirker en bestand.

– Hjorten kan bli større på innmark enn i utmark, og den har bedre overlevelse på grunn av dette. Det betyr at vekten av individet påvirker populasjonen – eller oppsummert: Hva betyr en kilo hjort for hjortestammen, forklarer Mysterud.
Modellene forskerne bruker for å forstå vekst i hjortestammer, må derfor linkes til individets vekt.
Tøffere i nord
Det er kjent at dyr som lever i nordlige områder, blir utsatt for store påkjenninger i vinterhalvåret. Derfor varierer vekten, men hvor mye, og hvordan?
Det er svært vanskelig å veie ville individer flere ganger i løpet av livet.
Derfor er det ikke godt dokumentert hvor mye vekten til ville dyr varierer, uavhengig av om det er snakk om hjort eller bjørn.
– Du kan ikke fange vill hjort så mange ganger som det som er nødvendig for denne forskningen, sier Vindenes.
Solid grunnforskning fra 1970-tallet
Heldigvis fantes det gode data. Grunnforskning gjort ved Songli forsøksgård fra 1970- til 1990-tallet hadde gode data.
Rolf Langvatn, tidligere forsker ved NINA og professor ved UNIS, var sentral i arbeidet.
Gjennom flere tiår har han veid, målt og samlet data om vill hjort. I tillegg fulgte han opp flere tamme dyr ved Songli forsøksgård. Dyrene kjente ham igjen, og de hadde navn som Frida og Fredrik.

– Det har vært hjort på Songli besøksgård siden 1950-tallet, forteller Langvatn.
Vindenes forteller at det var få individer, men at de har mye data per individ.
Forskningen er gjort på tamme dyr med standardisert fôring. Svingningene i vekten vil antagelig være enda større for ville dyr med mer variabel tilgang på beite.

De voksne dyrene er størst ved jaktstart
Vindenes har brukt vektmålingene på 74 av de tamme dyrene som Langvatn har fulgt i over 20 år og sett hvilke modeller som passer best til de faktiske observasjonene.
– Den modellen som ser ut til å passe best, er den som viser at vekten ikke bare svinger med årstid, men også at toppunktet forskyves med alder, sier hun.

I dataene så de at kalvene er størst i desember, for så å bli tynnere gjennom vinteren. De voksne er derimot størst i september. Dette har nok mange jegere merket. Ved jaktstart 1. september er en del kalver fortsatt ganske små, mens kalver skutt nærmere jul ofte er større.
– Vi spekulerer i hvorfor de voksne stopper å vokse i september. De kunne jo spist lenger? Det er naturlig å tenke seg at det har noe med reproduksjon og brunsten i oktober å gjøre, sier Vindenes.
Langvatn påpeker også betydningen av hvordan sammensetningen av hormoner hos hjort endrer seg med årstidene. Om vinteren går de på «sparebluss» med lav forbrenning. I tillegg endrer de adferd til mindre energikrevende aktiviteter.
En flokk tamme forsøksdyr
Forsøksdyrene måtte være tamme for at denne forskningen skulle være mulig. Ville dyr ville blitt stresset av veiingen, og det er ikke mulig å følge et vilt individ på samme måte.
Langvatn sier at hjort er et egnet forsøksdyr. De er sosiale flokkdyr og lar seg temme.
– Vi kunne klappe dem, og de kom når de hørte oss, forteller han. For at dataene vi samlet skulle være til å stole på, måtte vi gjøre det med tillitsfulle dyr for at ikke stress skulle påvirke resultatene. Når vi kom til innhegningen, var det nærmest slåsskamp for å komme opp på vekta for de visste at de fikk en neve havre.
Han og de andre forskerne veide hjorten regelmessig for å få eksakte tall på endringen i vekten gjennom året.
– Vi gjorde dette på tamme dyr, men uansett hvordan du forer en hjort, vil den tape vekt om vinteren. Dette er en tilpasning til livet på nordlige breddegrader, sier Langvatn.
De har fremdeles ikke analysert alt
Langvatn visste at gode tidsserier med nøyaktige målinger var viktig. Men han visste ikke hvilken betydning denne forskningen skulle komme til å ha.
Datamengden han var med på å samle inn, er så stor at alt materialet fremdeles ikke er analysert.
– Jeg begynte å samle kjever og data fra dyr skutt under jakt. Vi har over 100.000 målte og veide ville individer fra ulike deler av landet, sier han.
På dette grunnlaget har forskerne klart å vise noen sammenhenger mellom klima, værforhold og kvaliteten på dyrenes leveområder og hvordan dette påvirker dyras overleves.
– Det er mulig at dette er verdens største database for hjortedyr hvor målene og metodene har vært konsistente over hele tidsperioden, forteller Langvatn.
Lange og nøyaktige tidsserier er ekstremt verdifullt
Langvatn forteller at det finnes mye forskning som viser hvor viktig det er med nøyaktige tidsserier over tid.
– Klimafenomenet Den Nord-Atlantiske oscillasjonen ble funnet fordi noen målte variasjoner i lufttrykk på Island og på Asorene. Små forskjeller i lufttrykket gir store forskjeller i været. Disse målingene ble påbegynt i 1864, lenge før noen visste hvilken betydning de kom til å få, forklarer Langvatn.
– Det som er det store i verdien av slike data, er at de aldri kan rekonstrueres sikkert i framtiden. Det som er målt for hundre år siden, er referansepunkter og vitenskapelige bautaer som gjør at man kan ha tillit til trender som oppstår i sånne datasett. Derfor er denne tidsserien på hjort veldig verdifull, forteller han.
Han sier at det ikke finnes andre alternativer til å skaffe seg fakta for å forstå økologiske systemer. Forskerne er nødt til å gjøre målinger og observasjoner over tid.
Norsk hjorteforskning er internasjonalt kjent
Da aktivitetsnivået på Songli var på sitt høyeste, var det mange internasjonale forskere som drev med sine forsøk der.
Langvatn samarbeidet med skotske forskere som var eksperter på observasjoner og adferd. De skotske forskerne hadde informasjon og forskning som var komplementær til de norske fysiologiske og økologiske forsøkene.
– Songli ble kjøpt av staten med formål at det skulle være en forskningsstasjon for vilt og ferskvannsfisk. Forretningsmannen Thams, som tidligere eide Sognli, hadde en innhegning med tamme hjort på eiendommen. Det gjorde at vi fikk mulighet til å gjøre en del grunnleggende forskning om hjortens reproduksjon, vekst og utvikling, forklarer Langvatn.
– Det er trist at forvaltningen av denne eiendommen ikke har fortsatt i den lei den var tiltenkt. I dag ligger eiendommen forskningsmessig brakk, sier Langvatn.
Referanser:
Yngvild Vindenes, Rolf Langvatn og Atle Mysterud: Shifting Seasonality of Annual Growth through Ontogeny for Red Deer at Northern Latitudes. Ecosphere, 2023.
Atle Mysterud mfl.: Effects of age, sex, and density on body weight of Norwegian red deer: evidence of density-dependent senescence. Proceedings of the Royal Society of London, 2001.
Nigel Yoccoz mfl.: Age- and density-dependent reproductive effort in male red deer. Proceedings of the Royal Society of London, 2002.
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
-
Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider
-
Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge
-
Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen
-
Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie
-
Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles
-
Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER