Det er gjort en betydelig mengde forskning på hvor mye strøm som skal til for å bedøve dyr i løpet av ett sekund, og hva som skal til for å holde dem bevisstløse til de er avlivet.

Nofima-forsker Ragnhild Aven Svalheim skal i sitt postdoktorprosjekt gjøre en rekke målinger, både elektriske, fysiologiske og nevrologiske. Hun undersøker hvordan tifotkreps reagerer på tap av bevissthet og død.

Tifotkreps er den største og mest varierte gruppe av alle krepsdyr. De mest kjente er nok reker, krabber, hummer og edelkreps.

– Formålet med disse forsøkene er å finne beste praksis fra et velferdsperspektiv for bedøvning og avlivning av tifotkreps, sier Svalheim.

Kunnskapen skal brukes til å forbedre avlivning av krabber i forsøk. Et annet mål er mer innsikt i hva som skjer når såkalte el-bedøvere blir tatt i bruk.

I tillegg skal forsøkene gi ny kunnskap om bruk av EEG for å vurdere tap av bevissthet hos tifotkreps. EEG registrerer den elektriske aktiviteten i hjernen.

Forskningsprosjektet har navnet «Stunning and killing the commercial species of crabs and lobsters».

Mange metoder for å avlive

I dag slaktes mange tifotkreps helt uten bedøvning.

Det er lite praksis og vitenskapelig godkjente metoder for human avlivning. Og det har vært lite fokus på velferden til tifotskreps. Ifølge Svalheim er grunnen mangel på kunnskap og gode løsninger.

– Det er store kunnskapshull innen velferd og avliving, så det meste vi finner ut av er helt nytt, sier hun.

Eldre undersøkelser viser at det er mange utfordringer med å bedøve og avlive store krepsdyr. Krabber blir ofte solgt levende til kunder. Og de blir avlivet på ulike måter, som frysing, stikking av nervesenter, koking, oppvarming og oppdeling.

Men ifølge Dyrevelferdsloven skal ikke et dyr avlives uten at det er bedøvd først, med mindre tap av bevissthet skjer umiddelbart.

I fiskeindustrien er det ønske om at dyrene blir bedøvet på ett sekund, og at de er bevisstløse når de blir avlivet. På den måten vil dyrets oppfatning av smerte være uten relevans.

Metoder som raskt bedøver eller avliver dyret, er derfor av stor interesse.

Velferd ved slakting

Elektrisk bedøving er det mest innlysende alternativet for avlive krabbe på en skånsom måte. Da blir krabben bedøvet på et øyeblikk med strøm via elektroder. Denne metoden brukes i stor skala ved lakseslakterier og på noen fiskefartøy.

– Målet er å bedøve dyret innen ett sekund, og at det forblir bedøvd frem til avlivning, sier forskeren.

Bruk av el-bedøver i forkant av avliving er altså ikke noe nytt. Det nye er at forskere nå skal måle så godt det lar seg gjøre hva krabben oppfatter og føler underveis.

– I første omgang ønsker vi å undersøke bevisstheten til snøkrabbe og kongekrabbe, både adferd og nevrologisk. Vi bruker EEG til å måle hjerneaktiviteten hos krabben gjennom hele forløpet med bedøving og avliving. Og så bruker vi EKG for å måle hjerteaktiviteten, sier Svalheim.

Hun samarbeider med forskere ved UiT – Norges arktiske universitet og Havforskningsinstituttet.

Å fokusere på velferd når dyr blir slaktet, mener Svalheim er viktig.

Slakting av tifotkreps byr på spesielle utfordringer. Disse krepsdyrene har ikke én hjerne, som mange andre dyr. De har minst to ulikt plasserte ansamlinger av nervevev, på fagspråket kalt ganglier, som fungerer uavhengig av hverandre.

– Kongekrabben har for eksempel én slik ganglie like bak øynene og én midt inni kroppen. En stor utfordring er definisjonen av bevissthet i dyr som har flere ganglier, og hvordan ulike avlivningsmetoder påvirker slike dyr, sier Svalheim.

Krabbe kan våkne raskt etter bedøvelse

Tidligere studier viser at tifotkreps har sterk motstand mot strømmen. Derfor er det nødvendig med høyt spenningsnivå for å bedøve dem innen ett sekund.

Nå skal nye forsøk og målinger gjøres ved Havbruksstasjonen i Tromsø. Prosjektet er finansiert av The Humane Slaughter Association i Storbritannia, og skal avsluttes innen utgangen av 2022.

– Tidligere forsøk har vist at bruk av tilstrekkelig strøm fjernet alle grunnleggende reflekser fra begge ganglioner i taskekrabber. Utfordringen er å få avlivet dem med strøm. Alle studier viser at dyret lett kan komme seg igjen etter el-bedøving, selv etter en betydelig periode i luft eller vann, påpeker Svalheim.

– Dette betyr i praksis at elektrisitet bare kan brukes til å gjøre dyret bevisstløst. Avlivning må utføres direkte ved termisk sjokk, altså brå varme eller kulde, eller fysisk ved å splitte krabben i to.

Når forskerne har funnet beste praksis for el-bedøvning, skal de jobbe videre sammen med kommersielle aktører.

– Målet er å utvikle metoder som gjør det mulig å kunne avlive krepsdyr skånsomt i stor skala, sier Ragnhild Aven Svalheim.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Disse sensorene vet hvor søte tomatene er

• 

  Dette må du tenke på når du velger hermetikk til beredskapslageret

• 

  Kan lys og fôr styre laksens kjønnsmodning?

• 

  Slik kan man unngå matforgiftning fra rakfisk

• 

  Fiske av kongekrabbe: Nye teiner skal fange bare de store og kjøttfulle hannkrabbene

• 

  Dette fant de profesjonelle smaksdommerne da de testet spekeskinker

Les flere saker fra Nofima her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER