– De siste 15 årene har NIBIO hatt prosjekter for å kartlegge og bevare villeplets genetiske ressurser i Norge, forteller seniorrådgiver Linn Borgen Nilsen ved Norsk genressurssenter.
Villeple er en slektning av hageeple som forekommer langs kysten fra Østfold til nord i Trøndelag.
Arten har høy genetisk variasjon. Det kan være nyttig i foredlingsarbeidet til fremtidige eplesorter. Nordlige grupper av trær kan for eksempel være særlig interessante for foredling av sorter som tåler kulde.
Et hageeple av sorten Ribston og et villeple plassert ved siden av hverandre. Villeplet på bildet er cirka tre centimeter i diameter.(Foto: Linn Borgen Nilsen)
Villeple er knyttet til det åpne kulturlandskapet. Arten er lyskrevende og lite konkurransedyktig i skog.
Gjengroing er derfor en alvorlig trussel mot villeple.
En annen trussel er at villeple krysser seg med hageeple og danner hybrider i norsk natur. Slike hybrider er utbredt i Norge, så vel som i Europa.
Villeple (Malus sylvestris) er et lite tre som tilhører rosefamilien. I Norge forekommer villeple langs kysten fra Østfold til nord i Trøndelag.(Foto: Per Arvid Åsen)
Kartlegging av villeplene i Norge og på Jomfruland
– Det startet med en omfattende kartlegging av villepleforekomstene i Norge. Senere har vi gjennomført en morfologisk og genetisk kartlegging av villeple på den nordlige delen av Jomfruland, forteller Borgen Nilsen. Dette området inngår i Jomfruland nasjonalpark.
Morfologi er læren om den ytre formen. I dette tilfelle formen på eplene.
Linn Borgen Nilsen med sider laget av villeple fra Jomfruland. I et annet NIBIO-prosjekt har forskere undersøkt om saft av blant annet villeple kan brukes som smaksforsterker eller «krydder» i norsk sider.(Foto: Oda Otilie Holltrø Spongsveen)
På Jomfruland undersøkte forskerne et utvalg av voksne trær og foryngelse for å få oversikt over graden av hybridisering i ulike generasjoner. Til sammen studerte de nesten 300 trær.
Til forskjell fra kartleggingen av villeple andre steder i Norge fant forskerne få hybridtrær blant trærne de undersøkte på Jomfruland.
DNA-analysen viste at kun åtte prosent av trærne, var hage- eller hybridepler. Det viste seg altså at det som ser ut som villepler på Jomfruland, stort sett er rene villepler.
Kartet viser de genetisk mest «rene» villepletrærne. Det er viktig å merke seg at det er flytende overganger mellom hageeple, hybridepler og villepler.
Nasjonalt bevaringsområde
For å ta vare på den genetiske variasjonen i arten villeple er det viktig å bevare rene villepletrær.
Undersøkelsene som ble gjort, bekrefter dermed at villeplene på Jomfruland er av nasjonal betydning.
– I samarbeid med Nasjonalparkforvalteren har vi derfor definert Jomfrulands nordre del som bevaringsområde for villeple, sier Linn Borgen Nilsen.
Hun forteller at tilsvarende bevaringsområder for villeple er etablert også i Danmark og Tyskland.
Annonse
En håndfull villepler samlet inn til kjemisk analyse.(Foto: Linn Borgen Nilsen)
I ettertid har Nasjonalparkforvalteren og Statens naturoppsyn gjennomført tiltak på Jomfruland for å sikre leveområdene til villeplene og sørge for at områdene ikke gror igjen.
De har også fjernet de få hage- og hybridepletrærne som ble funnet i kartleggingen.
– Det vil være aktuelt å jobbe videre med bevaring av flere steder for villepler i Norge. Målet er å sikre så mye som mulig av artens genetiske variasjon, sier Borgen Nilsen.
Villepletre på Jomfruland merket av NIBIO.(Foto: Linn Borgen Nilsen)
Fakta om villeple
Villeple (Malus sylvestris) er et lite tre som tilhører rosefamilien. Arten finnes i hele Europa, men er relativt sjelden og vokser spredt i små bestand eller som enkelttrær.
I Norge forekommer villeple langs kysten fra Østfold til nord i Trøndelag. Som enslige trær i kulturlandskapet kan trærne bli opptil 10–15 meter høye, men ofte vokser villeple som mindre trær, nesten som kratt.
Villeple har små grønne frukter med svært bitter smak og undersiden av bladene er så å si uten behåring. Ofte finner man også grentorner på trærne.
