I fjor sommer startet NIBIOs feltarbeidere å registrere innholdet av karbon i skogsjord og beitemark over hele landet.

Store mengder karbon er lagret i trærnes røtter, stamme og greiner. Men også skogsjorda lagrer mye karbon.

– Globalt er det lagret to-tre ganger så mye karbon i jordsmonnet enn det som finnes i atmosfæren, sier Shun Hasegawa. Han er forsker ved NIBIOs avdeling for Skog og klima og leder for den norske overvåkingen av jordkarbon.

Hasegawa forklarer at den boreale barskogen utgjør rundt en tredel av verdens skoger. Denne skogen dekker mye av den nordlige halvkule. Disse skogene lagrer mellom 20 og 30 prosent av alt karbonet som finnes på land. Av dette igjen vil rundt 60 prosent befinne seg i jordsmonnet.

Skogsjorda i Norge

I den norske skogen antar jordforskerne at det er rundt tre ganger så mye karbon i skogsjorda som i trærne over bakken.

– Men i dag mangler vi fremdeles kunnskap om hvor stort karbonlageret i skogsjorda i Norge er. Forskningen som allerede finnes, spriker veldig, sier Hasegawa.

– Det finnes heller ingen oversikt over den historiske utviklingen i karbonlagret i den norske skogsjorda over tid.

Samler verdifull kunnskap og skogens karbonlager

Nå skal imidlertid kunnskapshullene om karbonlagring i jord tettes.

I 2022 fikk NIBIO i oppdrag å starte en landsdekkende overvåking av karbon i skogsjord og beitemark.

– Planen er å besøke 3.000 flater i skog og 300 flater på beitemark innen 2033, sier overingeniør Irene Marongiu ved NIBIO på Ås. Hun koordinerer feltarbeidet.

– Målet er å finne ut hvor mye karbon som er lagret i skogsjorda og på beitemark og hvor mye dette lageret endrer seg over tid, sier hun.

Den nyetablerte overvåkingen av jordkarbon vil kunne gi verdifull ny kunnskap om skogens jordkarbonlager. Det vil være nyttig for Norges klimagassregnskap.

– Prøveflatene som skal besøkes denne sommeren, er lagt ut systematisk langs et rutenett. Det er for å sikre god statistisk representasjon av variasjonen som finnes i skogen og beitemarka rundt om i landet, sier Marongiu.

Sammen med kollegaer har Marongiu allerede én feltsesong bak seg. Nå klargjøres utstyret for feltsesongen 2024.

Tusenvis av jordprøver

På et prøvefelt i Frogn kommune sør for Oslo viser Irene Marongiu hvordan jordprøvene samles inn. 

To ulike jordbor benyttes. Ett tykt til det øverste jordlaget og et smalere til de dypere jordlag. De borer ned til 30 centimeter. Hver jordprøve deles i ulike lag, og karboninnholdet i hvert lag analyseres.

Etter at jordprøvene er samlet inn i felt, blir de sendt fortløpende til NIBIOs kjemisk laboratorium på Ås. Der blir tusenvis av jordprøver analysert, og karboninnholdet bestemt.

For hver prøveflate tas det flere jordprøver. Til sammen skal målingene fortelle om det gjennomsnittlige innholdet av karbon i jorda på akkurat dét stedet. I tillegg tas det jordprofiler på noen av prøveflatene. Jordprofiler er et loddrett tverrsnitt av jordsmonnet fra bakken og ned i undergrunnen.

Marongiu forklarer at jord består av forvitrete mineraler – steiner og fjell som er blitt brutt ned – samt organisk materiale med varierende grad av nedbryting. Og at organisk materiale er rester av døde mikrober, sopp, planter og dyr.

Flere lag av ulike jordtyper

Typiske jordtyper i skogsjord i Norge er podsol og brunjord.

– Jord er gjerne delt i lag. Jordprofilene sier mye om hvilke egenskaper jorda har, forklarer Marongiu.

I skog er det øverste laget et såkalt humuslag. Det består av rester av blant annet dødt plantemateriale. Humuslaget er rikt på karbon. Under humuslaget befinner mineraljordlaget seg. Det har en kornete konsistens og lavere tetthet av karbon.

Marongiu forteller at tykkelsen på de ulike jordlagene, hvor raskt jorda blir brutt ned og fargen avhenger av hvilke mineraler jorda består av. Men også klima, hvilke levende organismer som holder til i jorda, selve skoglandskapet og hvor lang tid som har gått siden jorda ble dannet, er med og påvirker.

Fanger opp endringer i karbonlagret over tid

I følge forsker Shun Hasegawa gir programmet for jordkarbonovervåking et viktig grunnlag for videre forskning på jordas karboninnhold.

– Ved å gjenta jordprøvetakingen etter om lag ti år kan vi fange opp eventuelle endringer i jordas karboninnhold over tid. Dette gir oss kunnskap om hvor mye karbon jordsmonnet i den norske skogen og beitemarka tar opp eller taper, sier Hasegawa.

Jordkarbonovervåkingen

Programmet for jordkarbonovervåking startet i 2023 for å finne ut hvor mye karbon som er lagret i skogsjord og beitemark og hvordan lageret endrer seg over tid. Tallene gir grunnlag for bedre rapportering til Norges klimagassregnskap og for forvaltningen av disse arealene. I perioden 2023–2032 tas jordprøver fra om lag 3.300 prøveflater i skog og beitemark.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Mattilsynet: Øl er eit alternativt plantevernmiddel

• 

  Nye beregninger: Skogens CO2-opptak fortsetter å falle

• 

  Ny metode gjør at også gris, kylling og fisk kan spise gress og alger

• 

  Hvordan blir hjortedyr på­virket av klima­endringene?

• 

  Ny undersøking: Nordmenn verdset jordbrukslandskapet

• 

  Sjøørret trives selv om veibygging gir grumsete vann

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER