Å plane skog er både dyrt og arbeidskrevende. For skogeierne er det derfor viktig at de unge skogplantene får best mulige oppvekstsvilkår og at de ikke utsettes for sykdom og skadedyr.

– Som regel er det gransnutebillen som får skylda for skader på småplanter av gran og furu, forteller ekspert Torstein Kvamme ved NIBIO.

Gransnutebillene tiltrekkes av duften fra ferske stubber og hogstavfall. De flyr i stort antall til nye hogstflater. Her kan de gjøre store stor skade ved å gnage barken av småplantene.

Har gått litt under radaren

Kvamme ønsker imidlertid å rette søkelyset mot bredsnutebillen Strophosoma capitatum. Arten er en kjent skadegjører i andre europeiske land, men så langt har den gått litt under radaren her i Norge. 

Nå viser det seg at denne bredsnutebillen kan gjøre betydelig skade dersom forholdene ligger til rette.

– Vi har fem ulike arter av bredsnutebiller i Norge. Det er særlig en av disse som gjør skade på granplantinger, forteller billeeksperten.

Bredsnutebillene er polyfage. Det vil si at de kan spise på en mengde ulike planter. Larvene lever på røtter, mens de voksne billene spiser på grønne plantedeler, inkludert barnåler.

Ifølge eksperten er dette vanlige biller som finnes nesten overalt, men de er ikke veldig mobile. Bredsnutebillene kan nemlig ikke fly. I stedet spaserer de rundt på bakken eller i vegetasjonen.

Sterk tørke og manglende bunnvegetasjon øker faren for angrep

– Vi har trolig undervurdert bredsnutebillenes evne til å gjøre skade på små granplanter, mener Kvamme.

På nyetablerte plantefelt er småplantene særlig utsatt for skade i perioder med sterk tørke og lite bunnvegetasjon. Etter at den gamle skogen er hogd, tar det litt tid før vegetasjonen kommer opp igjen.

– Hvis det for eksempel er veldig tørt når plantefeltet etableres, vil bredsnutebillene ha lite annet å spise. De små granplantene er da særlig utsatt.

Store forskjeller i levevis

Gransnutebillene spiser på barken til plantene, mens bredsnutespillene spiser på barnålene. Plantene tåler en viss grad av beiting, men dersom de mister en stor andel av nålene, kan de bli sterkt svekket.

– Selv om billene beiter på barnålene, får knoppene stort sett stå igjen. Derfor er det ikke sikkert at plantene dør. Dersom røttene er gode og plantene ikke er for små, vil de ofte klare seg gjennom et angrep.

Klimaendringene er dårlig nytt for grana

– De klimaendringene vi ser i dag er generelt dårlig nytt for grana, forteller Torstein Kvamme.

Økt risiko for billeangrep er bare en av mange utfordringer den norske grana står overfor. Situasjonen blir ikke bedre av at det ofte plantes gran på arealer som egentlig ikke er så godt egnet for gran.

– Vi har hatt flere tørre perioder i de siste årene, men heldigvis ikke like ille som i 2018. Dersom det blir så tørt at bunnvegetasjonen forsvinner, vil det åpne opp for flere angrep av bredsnutebille.

Det har vært flere kjente skadetilfeller de siste årene og fagfolk fra NIBIO har vært ute og undersøkt flere av disse.

Hva kan skogeierne gjøre?

Kvamme oppfordrer skogeierne til å følge godt med på plantefeltene og hvilke skadegjørere som etablerer seg.

Han er usikker på om tiltak som for eksempel voksing av plantene, kan ha noen effekt. Eksperten tror imidlertid det kan være en fordel å bruke større planter med kraftige røtter. Det kan bidra til økt overlevelse.

– En vesentlig utgift vil være arbeidskostnaden ved planting. Derfor vil det trolig lønne seg å investere i større planter framfor å måtte erstatte planter som blir ødelagt av gnagende biller.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Dette er insektenes 10 på topp-blomster

• 

  Før i tida hogde bøndene på Vestlandet toppen av treet for å gi dyra mat. No er styving kulturarv

• 

  Nå skal forskerne kartlegge karbon i skogsjord og beitemark

• 

  Forskerne overvåker brunbjørn ved hjelp av hårfeller i Pasvik og Inari

• 

  Hvor raskt tørker ved?

• 

  Hvordan vil EU påvirke skogen i Norge?

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER