Mye snø som smelter og fryser på igjen, er oppskriften på å få tykk is på veier og fortauer. 

Meterologisk institutt sendte 15. februar ut farevarsel om glatte veier i store deler av Sør-Norge. Årsak: Det var meldt mye nedbør som kunne komme i form av snø, sludd og underkjølt regn.

Nedbøren vil trolig også gi mer hålke. 

Hvorfor blir det hålke?

– Det er en ekstra killer hvis du har hatt det kaldt med mye snø og så legger regn oppå det, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt til forskning.no.

Hva skal til for at det oppstår hålke? Statsmeteorolog John Smits forklarer at det handler om to ting: 

1. Det har kommet mye snø.
2. Bakken er kald.

Denne kombinasjonen legger til rette for tykk is når varmen først kommer.

– Er det mildvær i et par dager, så smelter det masse. Hvis bakken er veldig kald på forhånd, fryser det fort igjen, sier meteorologen.

Han sammenligner kulden nedenfra med en skøytebane som har fryseelementer i bakken.

Kan vare til april

Så når blir hålka borte i år?

Det kommer helt an på hvor mange dager med varmegrader vi får fremover, sier  Smits til forskning.no.

Selv bor han på Østlandet og synes det er vanskelig å spå hvor lenge hålka vil ligge der, men han påpeker at det kan ta tid å bli kvitt den kraftigste isen.

– Den kan ofte være veldig seiglivet. Har du fått en tjukk såle med snø som har blitt bløt og fryst til, så kan det fort bli ti centimeter tjukt, sier Smits.

– Vi kan dra med oss hålka inn i mars og april, sier han.

Mer hålke i fremtiden

Og dette må vi bare venne oss til. Flere steder i landet må folk belage seg på mer hålke, is og slaps i årene fremover.

Det viste en studie fra Meterologisk insitutt fra 2020, som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Climatology.

Spesielt helt nord i landet og i innlandet vil temperaturen veksle mye oftere mellom pluss og minus på vinterstid i framtida.

– Store deler av Norge som har hatt en kald vinter, får en vinter som er nærmere null, forklarer klimaforsker Hygen. 

Men selv om klimaforskerne anslår at vi oftere kommer til å vake rundt null grader i fremtiden, har ikke 2024 vært noen rekordvinter så langt.

Derimot har vinteren vært relativt stabil sammenlignet med i fjor, forteller statsmeteorolog Smits.

Mindre hålke langs vestkysten av Norge i fremtiden

For dem som bor langs vestkysten av Norge, er det verdt å merke seg at ikke alle får mer hålke på grunn av klimaendringene.

Tvert imot vil et varmere klima føre til færre overganger mellom pluss- og minusgrader i en del kyststrøk.

Forklaringen er at disse områdene allerede har varmegrader store deler av vinteren, forklarer Hygen.

Hålke, snøslaps og svineføre 

Men uansett hvor mye hålke det blir der du bor i fremtiden, kan det være en trøst at nordmenn har kommet seg gjennom mange vintre med svineføre også i før i tiden.

20. januar 1930 skrev Gjøvik-avisa Velgeren at vinterværet på Biristrand var det underligste folk kunne huske på mange år.

«Hålke og glatt føre har vekslet med snøslaps og svineføre og alt annet griseføre», lyder beskrivelsen.

Vinteren 1991 ble Tromsø-avisa Nordlys nedringt av klager om hålka.

«Busstoppet nedenfor skolen er ei eneste stor hålke der folk ligger mer enn de står. Et under at ingen er kommet under bussen», uttalte en skolelev til avisa 8. februar 1991. 

Og i fjor vinter meldte Dagsavisen om strøsandmangel og speilglatte skolegårder i Oslo.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Jo, to snøkrystaller

kan være like

Større og bedre veier ga mer trafikk og flere bilister, ikke mindre kø