Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Dersom du er født med gode forutsetninger for å klare skolegangen, har det mindre betydning for den faglige utviklingen hvilken skole du går på.
Dersom du er født med gode forutsetninger for å klare skolegangen, har det mindre betydning for den faglige utviklingen hvilken skole du går på.

Gode skoler veier opp for genetiske forskjeller mellom barn

Har du barn med høy genetisk risiko for lærevansker, bør du sende dem på skoler som skårer høyt på nasjonale prøver, ifølge ny forskning.

– Skoler som gjør det dårlig på de samme prøvene, vil derimot trekke prestasjonene ned, sier Rosa Cheesman.

Med genetisk risiko for lærevansker mener forskerne hvor mange gener knyttet til læring som barn har arvet fra foreldrene.

Disse genene kan disponere dem for lengre utdanning fordi de påvirker barnas kognitive evner, men også fordi disse genene er involvert i utviklingen av en nysgjerrig og samvittighetsfull personlighet.

Cheesman er forsker ved Psykologisk institutt og forskningssenteret PROMENTA på Universitetet i Oslo.

Kvaliteten på skolen var dobbelt så viktig

– Skolekvalitet var dobbelt så viktig for et barn som hadde en genetisk sannsynlighet for å møte utfordringer på skolen. Jo bedre de genetiske forutsetningene var for barna, desto mindre hadde det å si hvilken skole de gikk på, sier Cheesman.

Forskerne vet fra før at gener har betydning for skoleprestasjoner.

Nå har Cheesman ledet en stor studie som koblet gener opp mot resultatene fra nasjonale prøver til 23.000 norske barn og unge mellom 10 og 14 år på skoler over hele Norge.

Resultatene fra undersøkelsen er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Science of Learning.

Kvalitet av mindre betydning for ressurssterke barn

Studien viser også at det har mindre betydning for den faglige utviklingen hvilken skole du går på, dersom du er født med gode forutsetninger for å klare skolegangen.

Den stiller dermed spørsmål ved nytten av å sende ressurssterke barn på privatskoler i håp om at de skal bli enda bedre.

– Den sosiale utviklingen er en annen sak og like viktig. Den trenger ikke å følge den faglige utviklingen, men det vet vi ikke, fordi vi ikke har undersøkt det i denne studien, forteller hun.

– Å gå på en skole som gjør det bra på nasjonale prøver, har størst betydning for barn med høy genetisk risiko for å utvikle lærevansker, sier Rosa Cheesman.
– Å gå på en skole som gjør det bra på nasjonale prøver, har størst betydning for barn med høy genetisk risiko for å utvikle lærevansker, sier Rosa Cheesman.

Et genetisk lotteri

– Mellom barna er det store genetiske forskjeller med hensyn til hvor godt de er rustet til å gjøre det bra på skolen, ifølge Cheesman.

Hun kaller det et genetisk lotteri. Det handler om hvor mange gener med betydning for skoleprestasjoner den enkelte av oss arver fra foreldrene våre.

I studien avslører hun at barn med det laveste genetiske utgangspunktet for skoleprestasjoner, gjorde det mest ulikt fra skole til skole.

Funnet tyder på store kvalitetsforskjeller mellom offentlige skoler i Norge.

Gode skoler løftet alle barna

Barn med høy genetisk risiko for å utvikle lærevansker gjorde det imidlertid mye bedre på skoler som også skåret høyt på nasjonale prøver.

Tilsvarende barn med dårlig genetisk utgangspunkt gjorde det betraktelig svakere på skoler som presterte dårlig på nasjonale prøver.

– Å gå på skoler som gjør det bra på nasjonale prøver, har altså størst betydning for barn med høy genetisk risiko for å utvikle lærevansker, understreker Cheesman.

– På disse skolene kunne barna prestere likt som de andre elevene, mens de på skoler med svakere resultater kom langt dårligere ut enn de andre elevene på samme skole.

– Skoler med gode resultater på de nasjonale prøvene løfter opp alle barnas prestasjoner. Særlig de med et vanskeligstilt genetiske utgangspunktet.

Ikke alle skoler er like gode

– Dessverre kan vi ikke forklare hvorfor det er slik. Kanskje spiller det sosiale og skolemiljøet inn. Kanskje har de gode skolene bedre fagtilbud, bedre økonomi, bedre og flere lærere per elev.

– Dette ønsker vi å følge opp i ytterligere studier, sier Cheesman.

I Norge har den offentlige fellesskolen blitt kalt en av bærebjelkene i velferdsstaten og demokratiet. Utdanningssystemet er basert på likhetsprinsippet og at alle barn skal ha like muligheter til å gå på en god skole.

Skolen skal være gratis, inkluderende og gi det samme utdanningstilbudet til barn av alle samfunnslag, uavhengig av hvem de er, hvor de bor eller hvilken skole de går på.

Men ifølge forskeren er ikke alle skoler like gode nå.

– Noen er bedre enn andre, og disse er betraktelig bedre for barn med et vanskeligere genetisk utgangspunkt for skolegang, sier hun.

Samme mønster hos barn med ADHD

I en liknende studie fra i fjor sommer viser Cheesman at det samme prinsippet gjelder for barn med sterke ADHD-symptomer.

Disse barna gjorde det også mye bedre på skoler som skåret høyt på nasjonale prøver i forhold til barn med middels eller lave ADHD-symptomer.

– Resultatene samsvarer og styrker hverandres funn. Gode skoler hever prestasjonsnivået til alle barn og kompenserer for de som har genetisk risiko for lærevansker.

– Norske skolemyndigheter vil kanskje ta tak i denne ulikheten mellom skolene og jobbe for at alle skoler kan gi alle barn en god start på livet, oppfordrer forskeren.

Om studien

Forskerne har kun sett på forbindelsen mellom gener man vet påvirker prestasjoner på skolen, og elevenes og skolenes prestasjoner på de nasjonale prøvene. Alle andre mellomliggende faktorer av betydning, som sosioøkonomisk status til foreldrene, har forskerne kontrollert for. Slik har de kunnet isolere forholdet mellom gener og skolenes betydning for barnas prestasjoner på de nasjonale prøvene.

Informasjonen om genene har Rosa Cheesman hentet fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Barnas skoleresultater fant hun i de nasjonale prøvene.

Nasjonale prøver gjennomføres hver høst for elever som har begynt på 5., 8. eller 9. trinn. Formålet med prøvene er å gi skolene kunnskap om elevene sine grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Resultatene brukes av lokale og nasjonale utdanningsmyndigheter til å følge opp enkeltelever og kvalitetsutvikling på skolen.

Referanser:

Rosa Cheesman mfl.: A population-wide gene-environment interaction study on how genes, schools, and residential areas shape achievement. Nature Science of Learning, 2022. Doi.org/10.1038/s41539-022-00145-8

Rosa Cheesman mfl.: How interactions between ADHD and schools affect educational achievement: a family-based genetically sensitive study. The Journal of Child Psychology and Psychiatry, 2022. Doi.org/10.1111/jcpp.13656

Powered by Labrador CMS