Babyer lærer seg språk fra fødselen av. Men hvordan lærer de seg det?

Det har en gruppe britiske og irske forskere undersøkt. De satte små elektroder på hodet til 50 babyer og 22 voksne. Så ble de elektriske impulsene i hjernen deres målt. 

Slike EEG-undersøkelser brukes til å utforske hvordan hjernen fungerer. Her var målet å undersøke hvordan barnas hjerne reagerer på lyder og rytme i språket.

Målingene ble gjort da babyene var 4 måneder gamle, deretter når de var 7 og 11 måneder.

Babyene ble plassert foran en skjerm, der en førskolelærer framførte 18 ulike rim og regler. 

Rytmen er viktigst

Forskerne bak den nye studien mener at rytmen i språket er viktigst for de minste babyene. Først når de er syv måneder gamle, har hjernene deres utviklet seg nok til at de kan forstå at ulike språklyder kan kombineres til ord som gir mening.

Men da er de allerede i full fart med å lære seg språk. 

Det starter allerede i mors mage. Der lærer de seg ikke språklyder, men rytmen og tonefallet i språket.

Og når de er ute i verden, er de påvirket av det de hørte i magen. 

– Franske barn gråter på fransk, ifølge en studie og da er det sannsynlig at norske barn gråter på norsk, sier Nina Gram Garmann. Hun er professor på OsloMet, der hun forsker på barns språkutvikling.

Også bablingen har norsk rytme og lyder.

Som å lære seg piano 

Tidligere har språkforskere ment at babyer lærer lyder først, altså de minste delene av talespråket, som ba, pa, ma, mi, no. Så setter de disse språklydene sammen til ord.

Akkurat som når du lærer å spille piano. Først lærer du deg tangentene, deretter hvilken rekkefølge du skal trykke på dem for å få fram melodier.

Resultatene fra denne studien viser at det likevel ikke er slik babyer lærer. 

I stedet for å lære en og en tangent – eller språklyd – av gangen, så lytter babyer til hele melodien. Etter hvert lærer de seg at det de hører, ikke er en jevn strøm av lyd, men at melodien/talen består av ulike deler. Da lærer de seg noter/språklyder. 

Så forstår de at disse minste delene kan settes sammen til nye melodier/ord og språk.

– Ja, før barn kan snakke, lytter de til og bearbeider lydene i språket rundt seg. Samtidig øver de seg på å lage språklyder, sier Garmann. 

– De første ordene barn sier er flere lyder på rad. De angriper ord som en helhet. Først når de har lært seg mange ord, kan de forstå og lage seg system for lydene som brukes i et språk. 

Rytmen er limet

Forskerne bak studien mener at rytmen er limet i språkutviklingen. Babyer lærer gjennom hvordan voksne legger vekt på ulike stavelser i ordene og hvordan tonefallet stiger og synker.

Babyer hermer etter de voksne. De prøver seg på ulike lyder. Ma ma na na pa pa. Noen av dem ligner på ord.

– Så hører vi at babyen sier ma ma. Da reagerer vi. Når vi gjenkjenner ord i bablingen, får de respons. Slik lærer de seg hva som er ord, sier Garmann.

Voksne snakker i en jevn talestrøm. Det er vanskelig for å babyer å skille ordene fra hverandre. Her hjelper rytmen i språket dem.

– Hvor vi legger trykk på ordene, forteller når de starter og slutter. Når babyene er tre-fire måneder gamle, starter de å se mønstre. De beregner hvilke lyder som sannsynligvis kommet etter hverandre, selv om de selv ikke klarer å lage lydene selv, sier Garmann.

Regler passer godt

De forstår mye mer enn de selv klarer å si. Foreldrene og andre voksne kan hjelpe dem på vei.

Barnerim og regler passer godt for babyer. Rytmen og tydelige trykk i rimordene hjelper de minste barna til å forstå og lære språk, skriver forskerne i studien. Derfor bør foreldre bruke barneregler når de snakker og synger til babyene sine.

Det er Garmann på OsloMet enig i.

– Det er et godt råd. Da får barnet høre mange gjentakelser, rytme og språklyder. Og så er det jo veldig hyggelig.

Hygge er viktig for læring. Og det er greit å tulle.

Klarer ikke å si blåmeis

Det har vært ulike oppfatninger av om foreldre bør herme etter barnas babling eller forsøke å identifisere ord og gjenta dem.

– Det er kjempebra å tulle med språket. Det liker babyen. Så kan man heller si andre ord etterpå, mener Garmann.

Tulleord er også greit, som at barnet sier pipip og vovov.

– Slike ord ligner barns bablemønstre. Det er lydserier som de har prøvd ut og fått respons på av de voksne. De klarer jo ikke å si blåmeis. Det kommer senere, sier Garmann.

Hun forteller at det også er gunstig å følge barnas interesser. At foreldrene setter navn på det som barnet viser fram og peker på. Da lærer de språk raskere.

– Noen foreldre vil vise fram verden til barnet og forteller hva alt mulig heter. Da må barnet henge med og forsøke å forstå hva mor peker på.

Voksne snakker ofte med lysere stemmer til barn. Det er også bra ifølge babyspråkforskeren.

– Kvinner gjør det mer og lenger. Menn tilpasser ikke språket sitt til de minste barna like mye som kvinner gjør. Babyer er mer interessert i lyse tonefall, så det er en fin måte å fange barnets oppmerksomhet på, sier Garmann.

Referanse:

Giovanni M. Di Liberto m.fl.: Emergence of the cortical encoding of phonetic features in the first year of life. Nature Communications, desember 2023.

LES OGSÅ:

Norske pappaer endrer stemmen når de snakker med babyen sin

Mange synes inspirerende sitater er harry. Likevel er de overalt