Pappaer snakker på andre måter enn de pleier når de slår av en prat med babyene sine. Stemmen blir lysere, mer variert, og de snakker saktere.
Pappaer snakker på andre måter enn de pleier når de slår av en prat med babyene sine. Stemmen blir lysere, mer variert, og de snakker saktere.

Norske pappaer endrer stemmen når de snakker med babyen sin

Pappaenes stemmer blir lysere når de snakker med babyene sine. – Stemmeleiet er skreddersydd for å komme i kontakt med babyene, sier forsker. 

Mødre over hele verden endrer stemmen når de snakker med babyer, ifølge denne saken på forskning.no.

Det er bra for både språkutviklingen og tilknytningen, skal vi tro forskningen.

Men hva med norske pappaer?

Nå har forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) studert både pappaer og mammaer for å se hvordan de snakker til babyene sine.

Det viser seg at også fedrene bruker en annen stemme enn de gjør til vanlig.

Stemmer så lyse som sopraner

Måten vi snakker til småbarn på, har vært et tema for forskningen i mange år. Har barna godt eller vondt av at vi forenkler, lager tulleord, snakker med overdrevne vokaler og bruker lyse stemmer, så lyse at enkelte går opp i fistel?

Forskerne ved UiO har ikke sett på babyspråket, altså miksen av tulleord og lyder, som for eksempel gægg gægg og voff voff.

Det er de akustiske trekkene ved språket de har forsket på, altså hvordan vi snakker, ikke hva vi sier.  

Dette kalles på fagspråket spedbarnsrettet tale.

Pappaene kommer i skyggen

– Det meste av forskningen på spedbarnsrettet tale har vært på mammaer og deres kommunikasjon med barna, sier Audun Rosslund, forsker ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo.

– Fedrene har egentlig blitt satt litt i skyggen, sier han.

I Norge har ikke pappaenes måte å prate til babyer på vært undersøkt i det hele tatt. Rosslund og kollegene mente derfor det var på tide å forske på dem også.

Inn på babylaboratoriet

Forskerne inviterte både mødrene, fedrene og de åtte måneder gamle babyene deres inn på babylaboratoriet sitt på Blindern i Oslo.

Der gjorde de lydopptak av at hver av foreldrene leste i en bildebok med barnet sitt.

De studerte stemmeleie, lengden på vokaler, tempo og andre ting som foreldrene gjorde, enten bevisst eller ubevisst, når de leste.

For å se om det var en forskjell mellom hvordan mammaene og pappaene leste for babyer og voksne, leste de også den samme boken med en voksen.

Ekstreme steder i munnen

Det viser seg at både mødre og fedre bruker et høyere toneleie, et mer variert toneleie, større og plutselige skift i toneleie, og de snakker saktere og bruker lengre vokaler når de snakker til en baby.

Foreldrene plasserer også vokalene mer ekstreme steder i munnen. Dette betyr at avstanden mellom vokalene blir større og at de overdriver dem.

– Dette var helt systematisk, sier Rosslund.

Det at foreldrene leste fra en bestemt bok, og ikke snakket fritt og naturlig med barnet, gjorde at forskerne fikk muligheten til å analysere de samme vokalene i samme ord i samme kontekst.

– Det er et lite lykketreff at måten vi snakker med babyene våre på, også bidrar til at babyen lærer språk, sier Audun Rosslund, forsker og stipendiat ved Senter for flerspråklighet på Universitetet i Oslo.
– Det er et lite lykketreff at måten vi snakker med babyene våre på, også bidrar til at babyen lærer språk, sier Audun Rosslund, forsker og stipendiat ved Senter for flerspråklighet på Universitetet i Oslo.

Prøver å fange oppmerksomheten

– Hvorfor snakker foreldre over hele verden slik til babyene sine?

– Det har primært en oppmerksomhetsfunksjon, sier Rosslund.

Når foreldre prater på denne måten, får de lettere oppmerksomheten fra babyene.

– Får du først oppmerksomheten, er du også med på å skape emosjonelle bånd mellom deg selv og babyen.

Dette er viktig for tilknytningen, skal vi tro tidligere forskning.

Forskerne kaller lydene foreldrene lager, for signaler.

– Du gir et signal slik at barnet forstår at «dette er ment til meg». Dermed gir barnet oppmerksomhet tilbake, forklarer Rosslund.

– Vi vet at babyer foretrekker å høre denne typen signaler, sier han.

Blir det lettere for barna å begynne å prate selv?

De spesielle signalene vi sender til babyene, er altså skreddersydd for å komme i kontakt med dem, ifølge Rosslund.

Men hva gjør de med språkutviklingen? 

Studien til Rosslund viser ingen sammenheng mellom ordforståelse og ordforråd og måten mammaene og pappaene snakket til dem på.

Men denne sammenhengen har de sett tidligere i andre forsøk.

– En av våre studier som testet ordforråd da barna var halvannet år, har vist en sammenheng. Kanskje betyr det at måten vi prater til barna våre på, fører til en positiv utvikling seinere? spør Rosslund.

Faglig uenighet

Ifølge Mila Dimitrova Vulchanova er det ikke enighet blant forskere om hvor viktig spedbarnsrettet tale er for barna. Hun er professor ved Institutt for språk og litteratur på NTNU.

Dette gjelder både mors og fars måte å snakke på.

– Tidligere ble det påstått at spedbarnsrettet tale ikke er nødvendig for språkutviklingen, fordi det finnes kulturer der man ikke bruker dette i det hele tatt, sier Vulchanova.

– Senere mente forskere at den gjør språkutviklingene lettere fordi den forenkler grammatikken og gjør språket klarere og tydeligere.

Men nyere forskning, som også inkluderer studien til Audun Rosslund, viser at spedbarnsrettet tale ikke nødvendigvis påvirker språkutviklingen så mye. 

– Dette kan være på grunn av måten vokalene uttales på, noe som faktisk kan gjøre det vanskeligere å oppfatte språket, sier Vulchanova.

Hun påpeker at en sammenheng mellom spedbarnsrettet tale og språkutvikling kanskje ville vært sterkere dersom studien til Rosslund gikk over lengre tid. 

Mila Dimitrova Vulchanova sier det er forholdvis lite forskning på «pappaspråk».
Mila Dimitrova Vulchanova sier det er forholdvis lite forskning på «pappaspråk».

Manus versus fri prat

Vulchanova har lest studien til Rosslund og kollegaene hans ved babylaboratoriet på Blindern. 

Hun etterlyser mer forskning som viser hvordan fedre tiltaler barna sine i mer spontane situasjoner.

– Som for eksempel ved middagsbordet, sier hun.

I studien til Rosslund leste foreldrene fra en bestemt bildebok, noe som gjorde at de ikke snakket fritt og naturlig med barnet.

Det var det imidlertid gode grunner til, ifølge Rosslund.

– Forsøket blir mer kontrollert når man har noe fast å forholde seg til og når alle foreldrene leser det samme. Da fikk vi muligheten til å analysere de samme vokalene i samme ord i samme kontekst, sier Rosslund.

Vulchanova mener - i likhet med Rosslund - at det er viktig å forske på fedres måte å snakke på.

– Det finnes et par studier som bekrefter at barnerettet tale også er utbredt hos tyske, ungarske, spanske og hollandske fedre. Nå har vi altså fått dette bekreftet for de norske, sier hun.

Forsker Mila Dimitrova Vulchanova etterlyser mer forskning som viser hvordan fedre tiltaler barna sine i spontane situasjoner.
Forsker Mila Dimitrova Vulchanova etterlyser mer forskning som viser hvordan fedre tiltaler barna sine i spontane situasjoner.

Norsk er et komplisert språk

Grunnen til at Rosslund ikke så noen sammenheng mellom spedbarnsrettet tale og språkutvikling, kan også være at norske babyer – når de er åtte måneder – ikke har en særlig robust språkforståelse ennå.

– Det norske språket har et ganske komplekst system med mange vokaler, forteller Rosslund.

Det er altså et ganske vanskelig system å lære seg.

– Dette gjelder også danske småbarn, der studier viser at barna ofte har en litt tregere utvikling av vokabular enn i andre land, sier Rosslund.

Dialekter kan gjøre det vanskeligere

I tillegg har vi mange dialekter i Norge, påpeker Rosslund.

Forskere har nemlig funnet ut at dialekter skaper en variasjon i språksignalene til barn som påvirker språkutviklingen.

– Hvis mor og far har ulike dialekter, kan det ha noe å si for barnas språkutvikling, sier Rosslund.

Men den aktuelle studien kan ikke si noe om dette fordi foreldrene som deltok, først og fremst var fra østlandsområdet.

Referanse:

Audun Rosslund m.fl: Mothers’ and fathers’ infant-directed speech have similar acoustic properties, but these are not associated with direct or indirect measures of word comprehension in 8-month-old infants. Journal of Child Language. 21. september 2023.

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS