Første dag i årets juli; sommer, glede - og et stort antall feriereiser med bil planlegges. I fjor mistet 24 mennesker livet i trafikken de 31 dagene Norges feriemåned nummer én varte.

De flere hundre omkomne i trafikken hvert år representerer et alvorlig samfunnsproblem. Slik har det vært i en årrekke. Utrykningspolitiets sjef frykter at 2009 vil utarte til en ny ulykkessommer.

I sommermånedene i fjor døde 32 unge under 24 år i trafikken, rapporterte Aftenposten i begynnelsen av mai, som en slags vond forsmak på hva vi kan frykte.

I den årelange debatten om ulykkesbekjempelse, er det blant annet  trukket frem at skolen må involveres mer, at kjøreopplæringen må bedres, at det må legges særskilte restriksjoner på unges førerkort - og at veistandarden er for dårlig.

Det har vært lagt mindre vekt på voksne/foreldres betydning som rollemodeller for barn og unge.

Bevisste på hvem vi er

På grunn av de mange dødsulykkene blant unge førere i fjor sommer, ble det varslet strakstiltak, opplyser Aftenposten i samme artikkel. De kommer tidligst neste år, ingen er klare ennå.

Dessuten; hvilken effekt de vil ha er uklart. År med skremselspropagangda har ikke fungert. Reklamefilmer med bilbelteformaninger og andre alvorstunge påminnelser om å holde fartsgrenser, har ikke stoppet de mange ulykkene. Og nordmenns lønninger kan lett betale fartsbøter.

Heller ikke skilting i veikanten om bilbeltekontroll får unnalsluntrere til å skjerpe seg, viser en evaluering fra Transportøkonomisk institutt. 10-15 prosent bruker fortsatt ikke det livreddende beltet. (TØI-rapport 951/2008)

Hvorfor skal sønnen/datteren din være nøye med sikkerheten, hvis du ikke er det? 

- Kanskje kan vi få ned antall ungdomsulykker hvis flere barn fikk mer systematisk opplæring gjennom oppveksten, og at vi voksne ble mer bevisst på hvem vi er som rollemodeller i trafikken.

- Derfor skulle vi veldig gjerne hatt mer kontakt med foreldre, sier Elisbeth Aarsæther i Trygg Trafikk til forskning.no

Trafikk er et tema som skaper mye og høylydt diskusjon blant folk. De fleste kan fortelle om møter med ”idioter” i trafikken.

- Det mangler altså ikke på engasjement. Det skorter mer på bevissthet og kunnskaper om hvordan det er å være barn i trafikken. Jeg skulle ønske flere ville engasjere seg i trafikksikkerhet og trafikkopplæring med barna, sier Aarsæther.

Tilsvarende opplegg for foreldre? 

Trygg Trafikk holder kurs for barnehageansatte, og for studenter på førskolelærerutdanningene om trafikksikkerhet og holdningsskapende arbeid hos små barn.

Aarsæther er kursansvarlig for barnehager og førskolelærere. Hun sier til forskning.no at hun godt kunne tenke seg å arrangere tilsvarende opplegg også for foreldre.

Men de gangene hun har vært invitert til barnehager for å holde foredrag om trafikksikkerhet, har oppmøtet ofte vært dårlig.

- Hvis noen klarer å samle 100 foreldre, skal jeg holde trafikksikkehetskurs for dem, nær sagt når som helst på døgnet, sier hun.

Kursing av foreldre finnes det ikke noe tilsvarende opplegg for i dag. Det bør myndigheter og politikere sterkt vurdere å gjøre noe med. Foreldre med barn i barnehagealder hadde ikke hatt vondt av kursing i hvordan de skal lære barna sine sikkerhet og gode holdninger i trafikken.

Viljen til Aarsæther er det i hvert fall ikke noe å utsette på.

Morgendagens bilførere i baksetet

Mange av oss kjører rundt på framtidas bilførere fra de kommer nyfødte hjem fra sykehuset som små bylter i baksetet, til de en dag skal øvelseskjøre sine første nølende timer som 16-åringer.

Forskning har vist, gjennom en rekke funn, at voksne påvirker barn både gjennom direkte handlinger, og indirekte, noen ganger uten at de selv er klar over det.

Dette vil nødvendigvis få konsekvenser for barnets utvikling. Påvirkningen kan også skje gjennom gjennom språk, og ubevisst ved kroppsspråk.

Du kan legge til væremåte i bestemte situasjoner, for eksempel i aggressiv atferd i  bilen, hvilken kulturell ballast vi viderefører, maten vi serverer, holdninger vi viser overfor andre. Og så videre.

Samspillet er med på å forme dem på vei mot voksenlivet. Da skulle det bare mangle om ikke foreldrenes opptreden skulle spille en vesentlig rolle for utformingen av framtidige holdninger til trafikksikkerhet. 

“Tulling”, “dust”, “idiot”…

Noen vil innvende at det ikke betyr så mye hva foreldrene sier og gjør, siden ungdommer, når de kommer i alderen for øvelseskjøring, heller hører på jevnaldrende.

Vi kommer heller ikke utenom at synet på risikotaking endrer seg gjennom livet. Vi kan ikke fjerne risikosuget, som særlig er framtredende hos unge mannlige førere, men vi kan gjøre noe underveis for å flytte fokus.

Hva med de unødige forbikjøringene, og de ganger far eller mor kjefter på bilen foran og kjører aggressivt? 

“Forbanna tulling”, “dust”, “idiot” og alt det der. Hytting med never.

De som smykker ut bilen med mye bilstæsj som dufttrær, klistremerker og annet nips er ekstra territorialtenkende, viser en studie publisert i Journal of Applied Social Psychology (2008).

Utgangspunktet er: Dette er meg og mitt område, her gjør jeg som jeg vil….i min bil er det jeg som skal først frem, og ingen andre. Slike holdninger representerer noe av dilemmaet.

Problemet med de unge hjerner

Bildet kompliseres av forskning som viser at hjernene til unge førere ikke er ferdig utviklet.

I en studie fra SINTEF i Trondheim er en av de generelle konklusjonene at ”De ser godt, men forstår mindre”. Unge bilførere kan havne i farlige situasjoner uten at de helt skjønner det selv.

Modningsprosessen av hjernen pågår til langt opp i 20-årene. Da blir det ikke mindre viktig å legge et grunnlag for gode holdninger allerede fra før barna begynner på skolen.

Det er her foreldre/foresatte kommer inn, det er her de kan gjøre en viktig jobb. Alle ser dessuten ut til å mene at kunnskapen som formidles på slike kurs er viktig.

Elisabeth Aarsæther i Trygg Trafikk forteller at mange av de barnehageansatte og førskolelærerstudentene mener foreldrene burde fått samme informasjon som de får på kurs.

- Temaet føles kanskje ikke viktig nok, foreldre føler de kan alt om trafikk fordi de har vært trafikanter et langt liv og de fleste har førerkort, sier Aarsæther.

Dessverre kan vi ikke alt. En svensk undersøkelse (2008) viser for eksempel at over halvparten av barna var feil sikret i bil. Mangelfull kunnskap (blant annet) hos foreldre, antas å være hovedårsaken, skriver Aftenposten.

Motivasjon: Bli en bedre forelder!

Ingen er utlært hva angår trafikksikkerhet, ingen er perfekte bilførere, de aller fleste foreldre har hatt sertifikat så lenge at de ikke husker alle regler. Vi kan alle trenge en oppfriskning, vi kan bli bedre foreldre av det. 

Vi kan ikke holde kurs i barnehagen for hver eneste lille fasett av livets mange utfordringer, da hadde verken ansatte eller foreldre fått tid til annet.

Vi kan heller aldri komme dit at ulykkersrisikoen forsvinner helt. Men; mange ulykker skjer på grunn av førerfeil, som av ulike årsaker kunne vært unngått.

Vi kan alle trenge en ekstra påminnelse om å kjøre hensynsfullt, både med og uten barn i baksetet. Et kurs er ingen trylleformel, men et bidrag til sluttsummen.

Husk at de små får med seg det aller meste - selv om setet er aldri så mye bakovervendt.