Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Norske ungdomsskoleelever har mye lavere kompetanse i naturfag sammenlignet med våre nordiske naboland
På 9. trinn ligger vi ett år bak Sverige og faktisk to år bak Finland, viser en internasjonal undersøkelse.
Hvert fjerde år gjennomføres TIMSS-undersøkelsen i store deler av verden for å se hvordan det står til med elevenes ferdigheter i matematikk og naturfag.
TIMSS står for Trends in International Mathematics and Science Study og gjennomføres hvert fjerde år.
Norge deltar i undersøkelsen for å kunne følge med på utviklingen av elevers kompetanse i matematikk og naturfag over tid.
Nå har resultatene for 2019 kommet og den viser at norske elever på 9. trinn gjør det dårligere i både matematikk og naturfag sammenlignet med 2015.
Størst tilbakegang i naturfag
– Den største nedgangen finner vi i naturfag, sier Hege Kaarstein, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo og leder av arbeidet med den norske delen av TIMSS.
Tilbakegangen i naturfag tilsvarer omtrent et halvt skoleår, mens det for matematikk tilsvarer omtrent et tredjedels år.
– Om vi i sammenlikner resultatene for Norden, finner vi at de norske elevene på ungdomstrinnet presterer på samme nivå som elevene i Finland og Sverige i matematikk.
– I naturfag presterer imidlertid de norske elevene langt svakere enn elevene i våre naboland. Denne forskjellen tilsvarer et helt år i forhold til svenske elever og to år i forhold til de finske, forteller Kaarstein.
Forskeren poengterer at disse funnene samsvarer med hva de fant i PISA 2018-undersøkelsen.
Den viste også en tilbakegang i de norske elevenes kompetanse i naturfag i perioden 2015–2018. PISA måler elever på 10. trinn.
Elevene på barnetrinnet gjør det bedre
Resultatene fra TIMSS-undersøkelsen viser at det går bedre på barnetrinnet. Der er det ingen tilbakegang siden 2015.
– Elevene på 5. trinn holder et godt internasjonalt nivå, både i matematikk og naturfag, understreker Kaarstein.
I matematikk presterer de norske elevene på barnetrinnet høyere enn de andre nordiske elevene, mens i naturfag er det i Norden bare de finske elvene som presterer litt høyere enn de norske.
Få timer til naturfag på ungdomstrinnet
– Hvorfor er det så store forskjeller mellom elevene på 5. og 9. trinn?
– Det er vanskelig å svare kort og enkelt på dette spørsmålet, og her er det mye å forske videre på. Vi finner noen klare forskjeller på rammebetingelsene for naturfag på ungdomstrinnet kontra barnetrinnet, forklarer Kaarstein.
På barnetrinnet har vi i Norge omtrent like mange timer i naturfag som i de fleste andre land. På ungdomstrinnet derimot er det i Norge satt av svært få timer til undervisning i naturfag.
– Av de over 60 landene som deltar i TIMSS, er Norge et av landene med færrest timer til naturfag på ungdomstrinnet, understreker Kaarstein.
Det internasjonale gjennomsnittet ligger på 138 timer per skoleår, mens vi i Norge bare har 88.
Dette er også langt lavere enn i våre naboland. I Finland og Sverige gir de henholdsvis 142 og 131 timer til naturfag på ungdomstrinnet.
– Dette er svært store forskjeller, påpeker Kaarstein.
Mangelfull kompetanse blant naturfaglærerne
– Vi finner også noen andre faktorer som kan henge sammen med svake elevresultater på ungdomstrinnet, sier Kaarstein.
Omtrent halvparten av elevene undervises av lærere uten spesialisering i naturfag. Dette gjelder begge trinn og resultatet er det samme som i 2015.
– Dessuten deltar norske naturfaglærere i liten grad i etter- og videreutdanningsaktivitet knyttet til faget, fortsetter forskeren.
Lav kursaktivitet er også dokumentert i tidligere undersøkelser. Svært få naturfaglærere på 5. og 9. trinn oppgir at de har deltatt på noen form for etter- og videreutdanning de to siste årene.
Den norske aktiviteten ligger langt under det internasjonale snittet for begge trinn.
– Mange lærere forteller imidlertid om et behov for relevante kurs, for eksempel om temaer knyttet til bruk av elevforsøk og IKT i undervisningen, kritisk tenkning og tilpasset opplæring, forteller Kaarstein.
Hva vil vi med naturfag?
– Samfunnet vårt bygger på en naturvitenskapelig forståelse av hvordan verden virker. Den forståelsen er like viktig for oss å skjønne som økonomi, IT og sosiale relasjoner, om vi skal ta gode valg, sier Bjørn Samset, forsker ved CICERO-senter for klimaforskning.
Han håper resultatene kan være en vekker:
– Det bekymrer meg hvis unge får en stadig dårligere forutsetning for å forstå hva som skjer rundt dem og hvorfor vi må legge om kursen.
– Resultatene fra TIMSS 2019-undersøkelsen kan være en vekker om at naturvitenskapene må få en sterkere rolle i ungdomsskolen. Ellers skikker vi ikke barna våre til de livene de går i møte, sier Samset.
Merethe Frøyland, instituttleder for Naturfagssenteret ved Universitetet i Oslo, deler Samsets bekymringer. Hun påpeker at de få timene i naturfag gjør det svært utfordrende for lærere å skape gode læringssituasjoner for elevene.
I tillegg fører de få timene til andre uheldige konsekvenser for faget:
– Problemet er når en skoleleder eller skoleeier skal prioritere hvem som skal få kompetanseheving eller hvilke prosjekt skolen skal engasjere seg i.
– Da er det ofte fagene med flest timer som vinner frem, noe vi blant annet erfarte gjennom Realfagsatsningen, som i praksis ofte ble matematikksatsning, sier Frøyland.
– Når vi ser på TIMSS-resultatene, kan det se ut som om vi prioriterer naturfag lavere enn hva de gjør i nabolandene våre. Vi bør nå diskutere hva vi vil med naturfag, oppfordrer Kaarstein.
Bra skolemiljø i Norge
Andre funn viser at det er et godt skolemiljø i Norge. Både elever og lærere sier at de trives godt på skolen.
Et annet funn er at elevenes hjemmebakgrunn har stor betydning for hvordan de presterer i realfagene, selv om denne er litt mindre i Norge enn i mange andre land.
Forskerne har også funnet at undervisning som holder høy kvalitet, gir bedre læringsresultater.
I Norge er det heller ingen kjønnsforskjeller i prestasjoner verken i matematikk eller naturfag.
Se video fra undersøkelsen:
Videproduksjon: LINK-Senter for læring og utdanning/Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
-
Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider
-
Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge
-
Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen
-
Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie
-
Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles
-
Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning