Mange er bekymret for at barn sitter for mye stille og hvilke konsekvenser dette har for helse og læring.

Både politikere og fagfolk ser på mer fysisk aktivitet, også i vanlige skoletimer, som en løsning.

Men hvorfor ikke spørre hvordan barna selv opplever bevegelse i skolehverdagen? Hvordan foregår fysisk aktivitet i skolen sett med barnas perspektiv?

Laura Suominen Ingulfsvann har tatt doktorgraden ved Norges idrettshøgskole (NIH) og Høgskulen på Vestlandet.

Hun startet studien sin med å spørre hundre 10-åringer i Sogn og Fjordane: Hvordan beveger de seg i skolen? Hva opplever ungene selv når de er aktive på skolen? Og hva sier dette videre om ungenes mulighet til å bevege seg?

Barn liker å velge

‒ Ett av funnene mine er ikke så oppsiktsvekkende: at barna liker bedre å bevege seg enn å sitte stille. De liker både gymtimer, aktiviteter som er integrert i teoritimer og pauser med fysisk aktivitet, forteller Ingulfsvann.

‒ Noe av det mest interessante jeg fant er hvordan barna både er aktive og mottakelige. De lar seg dra med og det er slett ikke bare de lærerstyrte bevegelsene som gir mening for dem, fortsetter hun.

Barn har en egen trang til å bevege seg, enten de blir bedt om nettopp det eller de blir bedt om å sitte stille, viser forskningen til Ingulfsvann.

Hun fant ut at barn liker variasjon, enten aktiviteten er voksenstyrt eller fri. Barn liker å velge, og de liker å føle seg delaktige i aktivitetene.

De kan også vise ambivalens, at de kjeder seg og lærer lite nytt. De sier fra når de mener måten aktivitetene blir gjennomført på, er kjedelig. For eksempel sier en av guttene: «Når vi spiller fotball, så spiller vi bare fotball, ikke noe annet».

98 femteklassinger

Studien til Ingulfsvann er en del av Active Smarter Kids-studien (ASK), som tester ut om mer fysisk aktivitet bygget inn i skolehverdagen kan gi bedre skoleprestasjoner, trivsel og helse.

Forskeren studerte 98 femteklassinger ved fire skoler i Sogn og Fjordane. Hun var deltagende observatør, både i vanlige timer med ulike aktiviteter og i kroppsøving.

Videre valgte hun å følge 32 av barna med dybdeintervjuer i tillegg til å snakke med lærerne deres.

Kan stenge unger ute

ASK-studien har som mål at fysisk aktivitet skal være lystbetont og uten konkurranse. Men Ingulfsvanns studie viser at det ikke alltid er slik.

Fysisk aktivitet fører til samspill, som igjen kan bidra til at barna knytter sterke sosiale bånd.

For barna er dette både på godt og vondt.

‒ Barna får jobbe sammen, synes det er gøy å lære og gjøre nye aktiviteter, men kan samtidig synes det er frustrerende ikke å få det til med en gang. Og fysiske aktiviteter kan like gjerne føre til utestengelse og mobbing, forteller hun.

Noen vil føle seg svakere enn andre, eller at de ikke er med.

Barnas verden har flere nyanser enn de vedtatte retningslinjene skulle tilsi, påpeker Ingulfsvann.

Ikke enkelt å velge selv

Resultatene viser at det ikke er slik at enten liker barna å bevege seg eller ikke. Hvert enkelt barns opplevelser varierer fra dag til dag og med de ulike utfordringene som oppstår i det sosiale samspillet. Slike ambivalente erfaringer og følelser viser at det ikke er enkelt å velge sine egne måter å bevege seg på.

Hvordan barn velger å bevege seg ‒ eller blir dratt med til å bevege seg ‒ fører dem i mange forskjellige retninger. Det er også slik at noen unger liker å slite seg ut mens andre ikke liker det.

Felles for alle er at de kan ha nytte av å lære og erfare å balansere mellom aktivitet og hvile.

Forskere, lærere og politikere bør ta hensyn til barnas erfaringer

Funnene fra den nye studien åpner opp for kritiske diskusjoner om barns bevegelse i skolen. Forskeren mener derfor at både tiltak og politiske beslutninger bør inkludere barnas opplevelser av bevegelse i skolen.

Barnas egne erfaringer bør tas mer inn i både forskning og praksis i skolen, påpeker hun.

Siden alle barn er unike, er det viktig at lærere og forskere opptrer følsomt og undrende ovenfor barna og inkluderer dem når nye opplegg for fysisk aktivitet skal testes ut.

Det er verdt å merke seg at nesten alle barna som var med i dette prosjektet likte å bevege seg både i skole og på fritiden. Dette er nødvendigvis ikke tilfelle for alle barn i alle skoleklasser, påpeker Ingulfsvann.

Referanse:

Laura Suominen Ingulfsvann: «Affected by movement» - doktorgrad ved Norges idrettshøgskole, november 2018.