Unn Pedersen var student, og den erfarne arkeologen Dagfinn Skre var veilederen hennes.

Sammen med en gjeng andre studenter skulle hun skrive om funn fra tidligere utgravinger i Kaupang ved Larvik.

Det har vært gravd her siden andre halvdel av 1800-tallet, blant annet i gravhaugene.

Da arkeologene gravde på 1950 og 60-tallet, fant de noen strukturer som ble påvist som hus.

– Men ingen av dem hadde ildsteder. Det er vanskelig å se for seg at folk har hus som ikke er oppvarmet vinterstid, sier Pedersen, som i dag er arkeolog og ekspert på vikingtiden ved Universitetet i Oslo.

Den rådende tolkningen var derfor at Kaupang var en sesongbrukt handelsplass.

Så kom traktoren

Skre hadde tatt med seg studentene hit, så de skulle bli kjent med stedet de skulle skrive om.

– Vi satt der og spiste lunsj og så ut over det man kaller svartjorda, forteller Pedersen.

– Det er kulturlag fra vikingtiden der det ligger masse materiale som har råtnet bort i de tusen og pluss årene som har gått siden det var aktivitet her.

Studentene og Skre hadde begynt å lure på om dette bare var en handelsplass eller om det faktisk var en vikingtidsby, slik man kjente til fra andre steder i Skandinavia.

Så kom en bonde for å pløye jordet, sånn som bønder gjør.

– Vi satt der og drodlet om denne plassen. Så kom traktoren. Også hørte vi plutselig lyden av at noe skrapte i stein. Og vi tenkte: «Gurimalla, sitter vi og ser på at denne vikingtidsbyen pløyes bort foran øynene på oss?»

Et jorde fullt av ting fra vikingtida

Studentene og veilederen spiste raskt opp lunsjen sin og ba om tillatelse til å gå ut på jordet og kikke. Det fikk de lov til.

– Vi gjennomførte en litt tilfeldig åkervandring. Det er en metode arkeologer bruker for å gå og se om det er noe som er pløyd opp, forteller Pedersen.

– Og da gjorde vi ganske raskt noen funn.

De hadde ikke gått langt før det dukket opp et spinnehjul – et redskap brukt til å spinne garn og tråd under vikingtiden.

Så fant de en bit av et kleberstenskar.

Og et bryne, som vikingene brukte til å kvesse kniver.

Og til slutt biter av keramikk.

– Dette var materiale fra vikingtiden, og sammenhengen mellom dem ga oss en ganske grei datering, sier Pedersen.

– Denne dagen ble starten på det som seinere ble en viktig del av min karriere.

Norges første by

Pedersen var med og gjorde flere systematiske åkerregistreringer på plassen neste vår og høst.

– Sånn fant vi utbredelsen av området. Og dette ble opptakten til den store utgravingen her mellom 2000 og 2002, forteller hun.

Allerede den første sommeren var Pedersen med og fant hus med ildsteder og en type små byhus som arkeologene hadde håpet å finne – basert på funn i de andre kjente vikingtidsbyene som Birka i Sverige og Ribe og Hedeby i vikingtidens Danmark.

– Utgravingen resulterte i at vi kunne fastslå at dette var den første byen i det som senere ble Norge og at den ble anlagt helt i starten av vikingtiden.

Nye utgravinger, ny kunnskap

Pedersens hovedfagsoppgave skulle handle om vektloddene som hadde blitt funnet på Kaupang i løpet av de mange tidligere utgravingene.

Disse ble brukt som vektenheter ved handel, når vikingene skulle utveksle biter av sølv.

– Den dagen jeg hadde min muntlige eksamen, kjørte de i gang de største overflateundersøkelsene der ute, husker Pedersen.

– Allerede før jeg var ferdig den dagen, hadde de funnet like mange vektlodd som det jeg hadde med i min studie, så oppgaven min ble raskt utdatert.

Ansvarlig for tusenvis av funn

Men Pedersen fortsatte å jobbe med materialet, og ikke minst med Kaupang, og fikk et stort ansvar i de videre utgravingene.

– Rett etter at jeg var ferdig utdannet, ble jeg ansvarlig for alle gjenstandsfunnene under utgravingen, forteller hun.

Det innebærer å passe på at alt som blir funnet, samles inn på riktig måte og blir katalogisert.

– Det ble mange tusen funn, og det var jobben min i ganske mange år også etter utgravingene.

Å starte med selveste Kaupang

Noen av funnene gjorde så mye inntrykk at Pedersen valgte å forske videre på det.

– Jeg ble veldig opptatt av alle funnene vi hadde etter smykkehåndverkerne. Det ble min doktorgrad, som jeg skrev på mens jeg var funnleder, forteller hun.

– Så det var en morsom start på en karriere som begynte med et litt tilfeldig funn.

Eller kanskje ikke helt tilfeldig, påpeker hun. Dagfinn Skre hadde nok allerede tenkt på muligheten for nye utgravinger da han tok med seg en gjeng studenter dit den dagen, tror Pedersen.

– Men jeg hadde aldri tenkt på at jeg skulle være med på en utgraving på selveste Kaupang, sier hun.

– Å være med på dette, det var helt fantastisk. Og det er fortsatt den eneste vikingtidsbyen vi har i Norge.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Les om flere arkeolog-funn

Dette er funnene arkeologene selv setter høyest.

Her er hele oversikten

Arkeologenes morsomste funn: Undersøker graver etter Europas første oljeeventyr

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev