Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Selv om mange elever er positive til iPaden, er det også elever som opplever det motsatte.
Selv om mange elever er positive til iPaden, er det også elever som opplever det motsatte.

Digitale klasserom: – Det har aldri vært morsommere å være lærer

En iPad til hver elev skaper skrekk og uro blant noen, nysgjerrighet og kreativitet blant andre. Hvilke nye muligheter får læreren, og hva blir borte på veien?

Professor Øystein Gilje ved Universitetet i Oslo var ferdig utdannet lærer i 1993, engelsklektor Kristine Østbye i 2013. Siden den gang har klasserommet gått gjennom et dyptgripende digitalt skifte.

Øystein Gilje arbeider nå med en kunnskapsoppsummering om digitaliseringen i grunnskolen.

Kristin Østbye har en klar mening om hva iPad-en gjør for læringen.

– Det har aldri vært mer morsomt å være lærer, sier hun.

De to har blant annet undersøkt hva forskning sier om elevenes oppfatning av nettbrett som læringsverktøy og bruk av nettbrett i barneskolen.

PODCAST: Digitalt klasserom

I denne episoden kan du høre professor Øystein Gilje og engelsklektor Kristine Østbye snakke om det digitale skiftet i klasserommet.

Digitaliseringsrevolusjon

Kristine Østbye har vært tett på prosessen med innføring av iPad i skolen som lærer i Bærum og som digital veileder på andre skoler.

Innføringen av iPad-en beskriver hun som en prosess med flere faser.

– I begynnelsen handlet det mye om å mestre teknologien, mens nå skaper vi og utvikler nye undervisningsformer.

Hun legger heller ikke skjul på at det til tider har vært kaotisk og at situasjonen er ganske forskjellig fra skole til skole og fra klasserom til klasserom.

Østbye forteller at de har fått mer tid til selve læringsarbeidet med teknologi etter at iPad ble introdusert i undervisningen. All tid som gikk med til å hente ut PC, finne ladere, innlogging og brukernavn, var redusert til et trykk.

– Vi kunne komme i gang å jobbe med en gang og holde på med aktiviteten lenger. Mange av tidstyvene ble plutselig borte, forteller hun.

IPad-ens muligheter for å enkelt ta opp lyd og bilde, er noe Østbye trekker frem som viktig for hva den kan gjøre for læringen.

– I engelsk kan elevene for eksempel gjennomføre en fremføring eller høytlesning gjennom å gjøre et opptak i en trygg og avslappet setting. Slik får mange ofte vist mer av hva de faktisk kan, sier hun.

Øystein Gilje arbeider med en kunnskapsoppsummering om digitaliseringen i grunnskolen. I en denne podcast-episoden snakker han med lektor Kristine Østbye om hva iPad-en gjør for læringen.
Øystein Gilje arbeider med en kunnskapsoppsummering om digitaliseringen i grunnskolen. I en denne podcast-episoden snakker han med lektor Kristine Østbye om hva iPad-en gjør for læringen.

Stor etterspørsel etter forskningsbasert kunnskap

Gilje på sin side har fulgt det digitale skifte gjennom ulike forskningsprosjekt og fra sin stilling som faglig leder for FIKS, en enhet ved Universitetet i Oslo som driver med forskningsbasert innovasjon og kompetanseutvikling i skolen.

– De siste årene har mange kommuner satset på en iPad, PC eller Chromebook til alle elever. I våre partnerskap med skoleeierne har etterspørselen etter forskningsbasert kunnskap for å møte den digitale hverdagen vært stor, forteller Gilje.

I 2021 publiserte forskerne ved FIKS rapporten Gode eksempler på praksis, som viser hva som kjennetegner praksisen i klasserom på ungdomsskoler der alle elever hadde hatt tilgang til en personlig iPad, PC eller Chromebook i minst ett år.

Oversikt over digitaliseringen

Kunnskapsoppsummeringen som Gilje nå samarbeider med andre forskere om, er en del av et større prosjekt på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Prosjektet heter Digitaliseringen av grunnopplæringen og blir ledet av Kunnskapssenteret for utdanning ved universitetet i Stavanger i samarbeid med Høgskulen i Volda og Universitetet i Oslo.

Målet er å skape en oversikt over det vi vet om digitaliseringen i skolen.

– En av utfordringene for kommunene har vært at forskningsfeltet er uoversiktlig. Det har vært vanskelig for lærere, skoleeiere og beslutningstakere å finne gode retningslinjer for bruk av digitale verktøy, sier Gilje.

Målet med prosjektet er nettopp å gi utdanningssektoren et mer solid og entydig kunnskapsgrunnlag for digitalisering i skolen. I tråd med en ambisiøs plan om kontinuerlig formidling underveis i prosjektet, kan Gilje allerede dele funn fra de to første kunnskapsoppsummeringene.

– Det vi er kommet lengst med, er å vise hva vi vet fra internasjonal forskning om det å gi en iPad til hver elev og hva elevene synes om dette. Forenklet kan resultatene deles inn i positive og negative oppfatninger av iPad-ens bruk for læring, sier Gilje.

De fleste elever synes iPad er et godt læringsverktøy

Så langt viser oppsummeringen blant annet at elevene opplever at iPad-en er enkel å bruke, særlig til lesing, kommunikasjon og å dele og organisere stoff.

Selv om mange er positive, er det også elever som opplever det motsatte. Det er også nyanser i mange av studiene. Elvene opplever blant annet at iPad-en er dårligere egnet enn PC eller penn og papir til lengre skriveoppgaver.

– Dette er også min erfaring. I det store og hele opplever jeg at elevene liker undervisningsopplegg der vi bruker iPad, men det må være godt tilpasset. Lengre skriveøkter gjøres nok for de fleste best med et eksternt tastatur, sier Østbye.

Digital distraksjon

Selv om de fleste elever oppfatter nettbrettet som et godt læringsverktøy, hevder noen at det ikke hjelper dem med å lære, eller at det ikke gjør læringen mer interessant. Noen mener også at nettbrettet er en distraksjon.

– Jeg kjenner igjen utfordringene, og for noen elever er ikke alltid iPad-en det beste verktøyet. Men det jeg kanskje ser mest av, er fysiske plager som hodepine, slitne øyne og plager i nakke og skuldre. Her har vi kanskje en jobb å gjøre med å bli enda bedre på å minne elevene på gode arbeidsstillinger og sørge for mer solide stativdeksler til iPad-en, sier Østbye.

Til tross for at det er noen utfordringer, er læreren og forskeren tydelig på de mange mulighetene som iPad-en gir.

– Det er mye enklere å variere undervisningen, legge opp til valgfrihet og å gi oppgaver som elevene har mulighet til å sette sitt personlige preg på. Min erfaring er at dersom elevene føler mer eierskap til arbeidet sitt, øker motivasjon og innsats også. Sammenlignet med en PC er iPad mer allsidig, mener Østbye.

– Elevenes oppfatning av nettbrettet er med på å bestemme hvordan de bruker det og dermed også verdien av nettbrett for læring. Dette er et av budskapene fra kunnskapsoppsummeringen, legger forskeren til.

Råd til bekymrede foreldre

Det er sterke meninger om bruk av iPad i skolen. Foreldre og mange lærere skriver innlegg i aviser og diskuterer ofte på sosiale medier.

– Det er bra med disse diskusjonene fordi vi tror at den digitale enheten som elevene bruker, faktisk gir noen føringer for pedagogikken. Teknologien er ikke nøytral, sier Gilje.

– At Utdanningsdirektoratet nå har satt i gang med å kartlegge digitaliseringen i grunnskolen, håper jeg kan bidra til en mer nyansert offentlig debatt og utvikling av den digitale pedagogikken, sier han.

Mange foreldre er bekymret for skjermtiden. Her er læreren Kristine Østbye opptatt av at skjermtiden på skolen har en viktig funksjon.

– Når skolen tar på seg jobben med å lære opp elevene til å bli gode digitale borgere, tar den på seg et samfunnsansvar. Mulig det høres litt voldsomt ut, men målet er jo å gjøre elevene til de beste versjonene av seg selv, både i den digitale og den fysiske verden. IPad-en lar oss utfordre dem på nye måter som min generasjon aldri fikk lov til å prøve seg på da vi gikk på skolen, sier Østbye.

Gilje har også noen oppløftende ord til bekymrede foreldre:

– Det vi har sett, er at lærerne som klarte å skape en variasjon i timene, med både samtale, samarbeidsoppgaver og individuelt arbeid – med og uten bruk av iPad, bidro til mer motiverte elever. De timene er som et musikkstykke der lærernes evne til å orkestrere alle de ulike arbeidsformene og skape variasjon, gjør timen god. Jeg tror digitaliseringen har gitt oss mulighet til å få opp en større variasjon, men det innebærer også at skjermen legges ned, sier han.

Hvordan den digitale pedagogikken vil se ut om ti år er vanskelig å spå, men forskeren har allikevel noen tanker om hva det er viktig at vi retter oppmerksomheten mot.

– Det jeg har vært opptatt av lenge, er skillet mellom hva vi mennesker gjør og hva maskinene gjør for oss. Dette vil gi oss store utfordringer – og muligheter. Hva kan egentlig teknologien hjelpe eleven med og hva slags rolle skal læreren ha? Vi må snakke mye mer om kunstig intelligens og læring, sier Gilje.

Lytt til podcast-episoden her:

Fakta om forskingsprosjektet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS