Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.
– Foreldrene har ofte verken økonomisk, sosial eller kulturell kapital til å følge opp kravene barnevernet setter til det å være foreldre, sier Lena Westby.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
– Foreldrene skjønner ikke hva barnevernet forventer av dem
Familier som er i kontakt med barnevernet, møter krav som er umulig for dem å oppfylle, mener forsker.
Lena Catherine Lossius Westby har i sin doktorgrad studert foreldres erfaringer fra langvarig kontakt med barnevernet. I arbeidet dybdeintervjuet hun ti mødre og en far.
Foreldrene opplever å møte verdier som er fremmede for dem. De blir målt etter samfunnsverdier de ikke nødvendigvis deler. Barnevernets fag- og verdigrunnlag preges av de som jobber der, som i hovedsak er etnisk norske akademikere.
– Foreldrene har verken økonomisk, sosial eller kulturell kapital til å følge opp disse kravene til det å være foreldre. Dermed blir de ikke gode nok foreldre i barnevernets øyne, sier forskeren ved Høgskolen i Innlandet.
Hun mener saksbehandlerne ikke makter å se hele bildet av hva som skaper problemene i familiene.
Lena Catherine Lossius Westby har intervjuet foreldre som har vært i kontakt med barnevernet om deres erfaringer.(Foto: Høgskolen i Innlandet)
Lever i fattigdom
Mange av familiene som er i kontakt med barnevernet, lever med vedvarende lav inntekt. Mange er enslige forsørgere. Dette er en viktig faktor som barnevernet unngår og ignorerer, ifølge Westby.
– Barnevernet fokuser på samspill og tilknytning mellom barn og voksen, mens sosioøkonomiske forhold kommer i skyggen.
Levekår kan ha stor betydning for hvordan familiene fungerer.
– Stressnivået er høyt i disse familiene, knyttet til ubetalte regninger, bostandard og muligheten til å la barna gå på fritidsaktiviteter. For å hjelpe disse familiene er det første man må gjøre å rydde av veien disse stressmomentene, sier hun.
Tiltak for å hjelpe familieøkonomien er billige i forhold til mer inngripende tiltak, legger forskeren til.
Hun understreker at dette ikke gjelder alle som er i kontakt med barnevernet. Problemstillingene er andre i familier med vold, overgrep og rus.
Lite kommunikasjon
Et annet stressmoment er usikkerhet rundt barnevernets vurderinger og retningslinjer. Det gjelder både de familiene som har norsk og de som har utenlandsk språkbakgrunn.
– Når de ikke vet hva som vurderes som godt nok, går de med en konstant redsel for å gjøre feil slik at barnevernet finner åpninger for å gripe inn med tvangstiltak, forteller Westby.
Foreldrene føler seg overvåket, og de ikke vet hvor lista er lagt.
Relasjonen og kommunikasjonen mellom foreldre og saksbehandlere er avgjørende for hvordan hjelp til barna og egen utvikling som foreldre mottas, skriver Westby i avhandlingen.
Studien viser også at i barnevernssaker der foreldrene involveres til medvirkning og som deltakere i beslutninger om tiltak rundt barna, virker dette positivt på deres forhold til barnevernet.
Flere av de elleve foreldrene Westby snakket med bærer med seg historier med barnevernet fra egen barndom. En historie med krenkelser kan vanskeliggjøre samarbeidet enda mer.
Annonse
Trengs debatt og endring
Westby har selv jobbet i barnevernet i mange år og mener det trengs en endring både i praksis og i barnevernsutdanningen.
– Jeg etterlyser en stor, faglig debatt om hva er «godt nok», sier hun.
Lena Catherine Lossius Westby mener disse problemene i samspillet mellom saksbehandlere og foreldre i ytterste konsekvens kan slå beina under omsorgssystemet, altså gjøre forholdene for barna verre.
Barnevernet: Kjenner igjen kritikken
Kai Agnar Finsnes, direktør for Tjenestedivisjonen i Bufdir, sier barnevernet er bevisst på flere av problemstillingene Westby reiser.
Han er enig i at dårlig økonomi kan være en årsak til problemer i familier, men at disse sakene løses best i samarbeid med sosialtjenesten i NAV, mens barnevernet har fokuset på barna.
De har nå satt i gang etterutdanningsprogram som skal gjøre de ansatte i barnevernet bedre til å bygge relasjoner og møte mennesker med annen kulturell bakgrunn.
– Det handler om sensitivitet og å skape en samhandling der familien føler seg trygg. Det er en grunnleggende forutsetning for godt barnevernarbeid. Dette er en stor utfordring, særlig siden en stor gruppe i barnevernet er minoriteter. Ulike kulturer skaper ekstra store krav for å få til et bra samspill.
Men også andre kulturelle skiller kan skape utfordringer.
– Det er helt sikkert en reell problemstilling at sosiokulturelle variabler som utdanningsnivå kan skape avstand, sier Finsnes.
