Denne artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - les mer.
Laks som får Pasteurellose lider lenge før den dør. Nå vet forskere mer om hvordan den alvorlige sykdommen smitter
Rundt 50 oppdrett i Norge blir påvirket av sykdommen hvert år. Forskerne mener det er mulig å bekjempe bakterien.
Publisert
Pasteurellose, forårsaket av Pasteurella-bakterien, er en meget alvorlig sykdom hos norsk oppdrettslaks.
– Vi har hatt sykdommen Pasteurellose hos norsk laks i mange år, men siden 2018 har den blitt et akutt problem. Det er veldig viktig at vi prøver å finne ut hvorfor sykdommen opptrer slik den gjør, og finne ut hvorfor denne bakterien har gitt sykdom hos norsk laks, sier forsker Duncan Colquhoun som leder prosjektet ved Veterinærinstituttet.
Han forteller at det også er viktig å utvikle en vaksine mot den, identifisere tiltak som kan bidra til å gjøre dette til et mindre problem, og forstå mekanismen bak bakterien som gir sykdom.
Skal utvikle vaksiner
Prosjektet «Pasteurellose hos norsk laks» er et samarbeid mellom Veterinærinstituttet, Xylem AS, Åkerblå og MSD Animal Health Norway. Det er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).
Et av målene er å identifisere risikofaktorer for utbrudd av sykdommen, karakterisere bakterien og etablere smittemodeller for testing av fremtidig vaksiner.
Forskere ved Veterinærinstituttet har sett bakteriens overlevelsesevner i miljø og sprednings- og infeksjonsdynamikk.
De har blant annet utført flere smitteforsøk med Pasteurella-bakterien og laks. Her ble det tatt i bruk såkalte «kohabitant»- forsøk, hvor frisk fisk blir holdt sammen med fisk smittet ved injeksjon.
Lite smittsomt i laboratorieforsøk
– Vi har funnet ut at Pasteurella fra laks er lite smittsom i laboratorieforsøk. I forsøkene vi har gjort er det ikke påvist sykdom blant «kohabitant» laks som svømte sammen med annen laks smittet med Pasteurella ved injeksjon. Dette på tross av at sistnevnte gruppe ble syke og døde. Vi tror at miljøfaktorer sannsynligvis trigger utvikling av sykdommen som er et stort problem i oppdrettsnæringen, forteller Colquhoun.
Han legger til at analyser av produksjonsdata indikerer også en positiv assosiasjon mellom fysisk avlusning og påfølgende sykdomsutbrudd.
Bakterien ser ikke ut til å overleve i lang tid i sjøvann og smittepotensialet er dermed sannsynligvis kortvarig.
– Samtidig vet vi jo at den både smitter og gir sykdom i betydelig omfang i den virkelige verden. Vi må undersøke dette nærmere, men det kan være grunn til å tro at miljøfaktorer trigger smitten i næringen, sier Colquhoun.
Les mer om forskningsprosjektet Pasteurellose hos norsk laks.
Hør podcasten her:
Fikk du med deg disse artiklene fra Veterinærinstituttet?
-
– Vi kan ikke hvile på laurbærene selv om vi ikke har hatt sykdommen i Norge siden 1952
-
Hva er poenget med dødelighetstall?
-
Nye mattrender: Kan vi få tak i mat fra alle verdens kroker i fremtiden?
-
Derfor fløy Nissen norske reinsdyr til Canada
-
– Utviklingen i oppdrettsnæringen har gått feil vei
-
7 millioner fisk døde i 2019. Nå vet forskerne mer om hvordan det skjedde
