– Dette er en uvanlig smittesituasjon. Vi har ikke sett et lignende omfang av sykdommen siden 1990-tallet. 

Det forteller Torfinn Moldal. Han er ansvarlig for fiskehelse ved Veterinærinstituttet.

Sykdommen bakteriell nyresyke rammer mange arter av laksefisk, også norsk oppdrettslaks.

– Bakteriell nyresyke på laksefisk er en alvorlig infeksjon med bakterien Renibacterium salmoninarum. Bakterien er vidt utbredt over store deler av verden. Mange arter laksefisk, som atlantisk laks og regnbueørret, er mottakelig for infeksjon med bakterien, sier Moldal.

BKD kan overføres med egg

Hva som er smittekilden er ikke kjent. Spredning kan ha skjedd med brønnbåter og avlusningsfartøy. I noen tilfeller har spredningen skjedd ved at fisk er blitt flyttet fra et sted til et annet.

Sykdommen kan spres fra fisk til fisk som er i samme merd. Den kan også spres mellom merder som er på samme sted. Den kan også spres mellom områder som ligger veldig tett.

Noe som er spesielt med bakterien som forårsaker sykdommen, er at den kan overføres vertikalt. Det vil si at den kan overføres med befruktede egg, selv om rognene blir desinfisert. 

– Det er skummelt. Hvis man har infiserte stamfisk, eller foreldrefisk, så vil det kunne spre smitten videre til avkom. Det gjør at det kan bli et enormt omfang av  spredning, forklarer Moldal.

Sykdommen, som ofte forkortes BKD er en listeført sykdom. Det betyr at mistanke om eller påvisning av sykdommen umiddelbart skal meldes til Mattilsynet. Mattilsynet har ansvaret for håndtering av utbrudd. 

Anbefaler undersøkelse av all stamfisk

Det er ingen offentlig overvåking av bakterien i Norge. Mattilsynet har oppfordret aktørene i de infiserte produksjonsområdene til å ha økt fokus på BKD ved helsekontroll i alle faser av produksjonen.

Veterinærinstituttet har anbefalt at all stamfisk i produksjonsområde 6 (Nordmøre og sørlige del i Trøndelag) undersøkes for bakterien. 

Når man henter ut rogn av vill laksefisk til bruk i oppdrett, er det allerede et krav at fisken skal undersøkes for BKD. 

Det er ikke gjort noen påvisninger av sykdommen på villfisk siden 2014.

Ser på bakteriens arvestoffer

Ved mistanke om BKD tar fiskehelsetjenestene eller Mattilsynet ut prøver som sendes til Veterinærinstituttet. De bruker ulike metoder for å påvise bakterien.

PCR-undersøkelser brukes for å lete etter deler av arvestoffet til bakterien. Veterinærinstituttet undersøker også vev fra fiskene i mikroskop for å se etter forandringer eller bakterier. PCR er en metode for å lage mange kopier av en bestemt DNA-sekvens.

De jobber i tillegg med å kartlegge sammensetningen av genene til bakteriene som er funnet i utbruddene. 

– Det vil gi kunnskap om utbruddene vi har hatt det siste året, skyldes samme variant av bakterien eller om flere varianter er årsak til utbruddene, sier Moldal.

Hør på hele podcasten her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Veterinærinstituttet?

• 

  Det er sett mer sykdom hos ville dyr i Norge de siste årene enn tidligere

• 

  Forskere vil finne ut om det trygt å spise fisk som har spist giftige blåskjell

• 

  Forskerens bilder gir unike glimt fra småkrypenes skjulte verden

• 

  Laks som får Pasteurellose lider lenge før den dør. Nå vet forskere mer om hvordan den alvorlige sykdommen smitter

• 

  Hvordan havnet en anakonda fra Hallingdal på et obduksjonsbord på Ås?

• 

  Derfor er afrikansk svinepest en trussel mot dyrehelsa også i Norge

Les flere saker fra Veterinærinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER