Kravik finner frem til varianter av E. coli som forårsaker systemisk infeksjon hos kyllinger. Systemisk infeksjon vil si at den sprer seg rundt i kroppen og ikke rammer bare én kroppsdel eller ett organ.

Hun finner også ut hva som fører til risiko for at kyllingene skal dø den første uken.

Mål: 0,8 prosent

I Norge er målet å ha en dødelighet på under 0,8 prosent hos slaktekyllinger den første leveuken. I noen flokker er likevel dødeligheten over 10 prosent. 

Som oftest dør kyllingene på grunn av colibacillose. Det er en fellesbetegnelse på infeksjoner som er forårsaket av E. coli-varianten APEC. Colibacillose er en av verdens vanligste bakterielle sykdommer hos fjørfe. 

– Det er viktig for både dyrevelferd og økonomi å få bukt med sykdommene som APEC forårsaker, sier Inger Helene Kravik. Hun er forsker ved Veterinærinstituttet. Nå har hun jobbet med temaet i doktorgradsavhandlingen sin ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Manglet kunnskap

Etter en markant økning av tilfeller mellom 2014 og 2016 ble det klart at det manglet kunnskap om hvilke varianter av APEC som rammer nordiske slaktekyllinger.

Derfor ville næringen ha en oversikt over problemet. Det førte til et forskningsprosjekt ledet av Veterinærinstituttet. Forskerne tok prøver fra 2018 til 2021.

– Målet med doktorgradsprosjektet har vært å bidra til økt kunnskap om APEC og om hva som bidrar til den høye førsteukedødeligheten i flokker med spredning av E. coli-infeksjon, sier hun.

Forskerne på Veterinærinstituttet har samarbeidet med næringen: Nortura, Den Stolte Hane og Norsk Kylling.

Fant to varianter

Forskerne  har samlet inn data og bakterieprøver fra slaktekyllingflokker som er opp til 14 dager gamle. Prøvene ble undersøkt ved å se på DNA-et fra 219 utvalgte APEC-isolater. Bakterieisolatene stammet fra til sammen 45 flokker med høy førsteukedødelighet.

Gjennom dette arbeidet identifiserte Kravik to varianter av APEC. Hver for seg forårsaket de sykdomsutbrudd på tvers av gårder i Norge.

– Avanserte analyser ga et viktig innblikk i hva vi kan forvente av genetiske likheter mellom APEC-isolater fra slike utbrudd og hvilke gener som er forbundet med sykdom, forklarer Kravik.

Risikofaktorer 

Hvis én kyllingflokk i et hus har høy førsteukedødelighet, så er det fare for at den neste flokken i samme hus også vil få det samme problemet. En risikoanalyse viste en økt sannsynlighet på 233 prosent for førsteukedødelighet dersom forrige flokk hus også hadde hatt slike problemer.

– Analysen viste også at en økning i flokken på 1000 fugler, uavhengig av tetthet, ville øke sannsynligheten for høy førsteukedødelighet med syv prosent, forteller Kravik. 

– Resultatene fra studien gir viktig og utdypende informasjon om epidemiologien av APEC innad i norsk slaktekyllingproduksjon. Prosjektet har også bidratt til økt kunnskap og anbefalinger om nødvendige prøvetakings- og analysemetoder for utbruddsoppklaring, sier hun.

Referanser:

Inger Helene Kravik: Neonatal coliseptikemi i slaktekylling: Aviærpatogene Escherichia coli og risikofaktorer for høy første-uke dødelighet. Om doktorgradsavhandlingen og disputas, NMBU Veterinærhøgskolen, 2023.

Inger Helene Kravik mfl.: A molecular epidemiological study on Escherichia coli in young chicks with colibacillosis identified two possible outbreaks across farms. Veterinary Research, 2023. Doi.org/10.1186/s13567-023-01140-6

Artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Veterinærinstituttet?

• 

  Det er sett mer sykdom hos ville dyr i Norge de siste årene enn tidligere

• 

  Forskere vil finne ut om det trygt å spise fisk som har spist giftige blåskjell

• 

  Alvorlig helsetrussel for oppdrettslaksen: – Vi har ikke sett et lignende omfang av sykdommen siden 1990-tallet

• 

  Forskerens bilder gir unike glimt fra småkrypenes skjulte verden

• 

  Laks som får Pasteurellose lider lenge før den dør. Nå vet forskere mer om hvordan den alvorlige sykdommen smitter

• 

  Hvordan havnet en anakonda fra Hallingdal på et obduksjonsbord på Ås?

Les flere saker fra Veterinærinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER