Store mengder engangshansker, engangsprodukter, emballasje og plasttekstiler havner i søpla på norske sykehus.
Årlig kan det bli så mye som 20.000 tonn plast.
Det tilsvarer 100 fotballbaner dekket av et plastlag på én meter, eller 40 prosent av plasten som kastes i restavfallet til alle norske husholdninger.
Dette beregnes i en ny rapport fra avfallsrådgivningsselskapet Mepex, som har samarbeidet med Oslo universitetssykehus (OUS).
Det er gode muligheter for å kutte ned på en del av plastbruken, viser undersøkelsen. Den er finansiert av Handelens Miljøfond og lanseres på Arendalsuka 16. august.
Hildegunn Bull Iversen og Elise Narum Amland, begge seniorrådgivere i Mepex, har analysert avfallet fra tre avdelinger ved Oslo universitetssykehus, iført smittevernutstyr.
200 kilo restavfall produsert i løpet av 36 timer ble gjennomgått.
Avfallet kom fra operasjonsavdelingen, intensivavdelingen og akuttmottaket ved OUS.
– Vi fant mye forskjellig som havnet i restavfallet som
strengt tatt ikke hadde trengt å være der. Ikke overraskende fant vi ut at
veldig mye av det var plast, sier Iversen.
– Om lag 60 prosent av avfallet vi gikk igjennom, var plast.
Denne har vi analysert ned på polymertype og type produkt.
Engangshansker og avfallsposer
Enkeltproduktet de fant mest av, var engangshansker. Hanskene stod for hele 18 prosent av plastavfallet.
Deretter kom avfallsposer med 17 prosent. Avfallsposene i seg selv utgjør en stor mengde av avfallet. Det skyldes at mange avfallsposer kastes når de i liten grad er fylt opp.
Engangstekstiler laget av plast utgjorde 13 prosent, mens emballasje stod for 21 prosent.
Skalerte opp
Sammen med avfallsstatistikk og innkjøpstall fra OUS har Iversen og Amland brukt analysen til å beregne hvor mye plast som kastes ved sykehus på landsbasis. Det gjorde de ved å skalere opp basert på pasienttall.
Da kom de frem til at norske sykehus brenner om lag 20.000 tonn plast i året. De har tatt med antatt plastinnhold i smitteavfall, som de ikke kunne gå igjennom.
Annonse
Beregningen tilsier at det kastes 400 tonn ubrukte produkter i året.
– Når produkter pakkes opp nær pasienter, så kan det ikke tas med inn på lageret igjen. Det gjør at en kaster ganske mye produkter som ikke engang har blitt brukt, sier Iversen.
Bruken av engangshansker summerte de til 1.300 tonn i året, støttet av innkjøpstall.
Det meste av dette vaskesettet er ubrukt.(Foto: Mepex)
Usikre tall
Forskning.no har spurt hva seniorforsker Cecilia Askham tenker om metoden som er brukt for å oppskalere tallene. Hun arbeider ved NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning.
– Disse tallene kan bare brukes som et forsiktig anslag på mengde og sammensetning, skriver Askham.
En bør ikke tenke at dette er veldig sikre tall, påpeker hun.
– Hvis det er mye variasjoner mellom pasienter, avdelinger, mellom ukedager eller sesonger i året, og mellom pasientgrupper behandlet i ulike avdelinger, kan usikkerheten i tallgrunnlaget være stor, sier Askham.
Men hun skriver på e-post til forskning.no at det er superviktig at dette temaet vurderes og at det gjøres noe med sykehusenes bruk av plast.
– Finnes løsninger
I tillegg til avfallsanalysen, har Iversen og Amland deltatt i befaringer på sykehuset der de fulgte produkters reise fra innkjøp til avfall. De har også snakket med personer fra ulike deler av verdikjeden.
Er det mulig å få ned plastbruken?
Annonse
– Vi tror absolutt det er mulig. Kartleggingen av avfallets reise gjennom sykehuset viser at det behov for økt bevissthet rundt innkjøp, bruk og håndtering av plast i hele verdikjeden – fra behovet oppstår og beskrives til det skal håndteres som avfall. Plastens miljøkostnad må inn i avveiningen.
Intervjuer og en workshop med helsepersonell ga innspill til hva som er mulig og forsvarlig å gjøre noe med. De har også sett på erfaringer fra andre land.
- Vi ser det at for en del av engangsproduktene som genererer mye avfall, finnes det andre løsninger, som også kan gi kostnadsbesparelser for sykehusene.
For eksempel er det mulig å bytte ut engangstekstiler av plast med lignende produkter som kan vaskes og brukes på nytt, forteller Iversen.
Kan spare tonnevis med plast
Tiltakene går ut på å kutte ut, bytte ut og sortere ut.
Det å øke bevisstheten om alle de ubrukte produktene som kastes og gå igjennom rutinene, kan spare 200 tonn plast fra å gå i restavfallet årlig, ifølge rapporten.
Et annet punkt hvor sykehusene kan spare plast, er for ferdigpakkede prosedyresett. De skal gjøre at det går raskt å hente det man trenger.
Det viste seg at noen av settene inneholder produkter som ikke brukes og dermed kastes ubrukte. Det å luke ut de unødvendige produktene, kan spare 20 tonn plast.
– Vi har også blant annet sett på kladder, som er absorberende laken som en bruker for å suge opp fuktighet. Det brukes i ulike sammenhenger. I samtale med helsepersonell fant vi ut at det ikke alltid er behov for kladder i store størrelser. Ved å tilpasse størrelsene bedre, reduseres materialbruken per produkt.
Dette har potensial til å spare 130 tonn plast.
Peanger (sakser) i engangsplast.(Foto: Mepex)
Stille krav til leverandører
Annonse
Sprøyter er et av produktene det kastes mye av.
– Vi så på et forsøk fra Sverige. Der hadde en kuttet tykkelsen i sprøyter. Ved å gjøre sprøyten tynnere, kan en spare en del materiale på det.
Dette tiltaket kan spare 80 tonn plast i året, ifølge rapporten.
– Så er det en del produkter som er dobbeltemballert. Der vet jeg at Sykehusinnkjøp allerede er i gang med å stille krav i sine anbud.
Pappkopper med plastfilm eller glass av plast brukes ofte selv om det er tilgang på oppvaskmaskin i nærheten. Det å kutte ut bruken, vil kunne spare 120 tonn plast.
Videre kan enkelte engangsprodukter, som sakser, pinsetter og deler til respirator byttes ut med flergangsprodukter.
Avfallsanalysen tyder på at det kastes nesten 3.000 tonn poser og større sekker årlig. Mange av de mindre posene er i liten grad fylt opp når de kastes. Her kan en endring av rutinene for renhold bidra til å spare 280 tonn plast.
Ansatte reagerer på forbruket
Iversen tror også det er mulig å få til mer kildesortering
av plast på sykehus, men god infrastruktur for utsortering og avtaler for
ettersortering og gjenvinning av den utsorterte plasten må på plass.
- Vi ser at plasten er svært ren, og mye er velegnet til materialgjenvinning. Andre ting, som bleier og slanger, kan skape problemer når
de skal håndteres videre. Man må rett og slett teste ut mer.
Hun legger til at ansatte er motivert for å gjøre noe.
– Det er mange som reagerer på det høye forbruket. Det er et ønske om å endre det og sortere ut mer plast.
Iversen håper at rapporten kan inspirere flere sykehus til å gjøre noe med plastbruken sin.
Annonse
– Plast er et høykvalitetsmateriale med lang holdbarhet, og det er synd å brenne så mye av det hvert år. Man kan tenke seg at en på sikt kanskje ser på plast som en knapphetsressurs som en må forbeholde ting som skal vare lenge.
– Et viktig første steg
Cecilia Askham ved NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning sier at kartlegging og vurdering av tiltak er svært viktig som et første steg for å kunne jobbe for reduksjon.
Hun påpeker at tiltakene i rapporten er delt inn i å kutte ut, bytte ut og sortere ut.
– Det synes jeg er en fin fremstilling som er i tråd med sirkulærøkonomisk tankegang.
– Vi skal helst kutte ned på forbruket som første prioritet, deretter gjøre produkter mer sirkulære og bruke materialer i flere kretsløp.
Det er også bra at personer som jobber på sykehuset, er intervjuet, synes Askham.
– Det gir mer praktiske tiltak som er sannsynlig gjennomførbare.
Pinsetter i engangsplast.(Foto: Mepex)
Det er gode forslag til tiltak for de produktene som er viktige i det analyserte avfallet, skriver Askham. Dette er produkter som man kjenner igjen på sykehus på tvers av avdelinger.
– Det er sannsynlig at tiltakene som er foreslått og anslagsvis spare-prosentene kan stemme for disse produktene.
Hvis tallene skulle gjøres mer sikre, kunne man økt datamengden som ligger til grunn for flere avdelinger og sykehus, påpeker Askham.
– Men rapporten viser flere tiltak som gjør at man kan jo handle nå og oppnå besparelser.
Ser overforbruk, spesielt av hansker
Mette Fagernes er seniorrådgiver ved avdeling for resistens og infeksjonsforebygging ved Folkehelseinstituttet.
Hun har tatt en rask kikk på rapporten.
– Dette er et tema som er svært viktig og relevant. Rapporten peker på flere viktige tiltak for å redusere miljøbelastningen av aktiviteten i helsetjenesten, sier hun til forskning.no.
Fagernes jobber blant annet med håndhygiene og beskyttelsesutstyr. Hun forteller at miljøbelastningen ved bruk av beskyttelsesutstyr er noe Folkehelseinstituttet er opptatt av.
– I helsetjenesten er man opptatt av å sikre ansatte mot smitte og minimere risikoen for kryss-smitte mellom pasienter.
– Med det perspektivet er det lett å benytte beskyttelsesutstyr for «sikkerhets skyld», uten tilstrekkelig tanke på miljøkonsekvensene. Vi har gjennom flere år sett et økende overforbruk av beskyttelsesutstyr innen helsetjenesten, og da spesielt hansker.
Planlegger gjennomgang av råd
Det er viktig å sikre at bruk av beskyttelsesutstyr balanserer hensynet til både smitterisiko og miljø, sier Fagernes.
– Folkehelseinstituttet gir nasjonale råd for bruk av personlig beskyttelsesutstyr i helsetjenesten og forsøker å bidra til korrekt bruk gjennom tydelige råd, undervisningsmateriell og kampanjer.
Som en konsekvens av det høye forbruket av beskyttelsesutstyr og miljøbelastningen dette fører med seg, planlegger Folkehelseinstituttet en ny gjennomgang av de nasjonale rådene høsten 2023, forteller Fagernes.
