Vi bruker plast i nesten alt, men vi vet også at det er en miljøsynder – derfor spør Kurt, en av våre lesere, om det finnes et alternativt materiale.
Vi bruker plast i nesten alt, men vi vet også at det er en miljøsynder – derfor spør Kurt, en av våre lesere, om det finnes et alternativt materiale.

Finnes det et alternativ til plast?

SPØR EN FORSKER: Plast er praktisk, men også en miljøsynder. Men er det i det hele tatt mulig å erstatte plast med et produkt som oppløses i naturen av seg selv?

For bare 70 år siden fantes det nesten ikke plastprodukter. Nå er de overalt.

Vi vet at plast er et enormt miljøproblem – ikke minst i havet. Du har sikkert sett bildet av plast som flyter rundt i verdenshavene eller av en havskilpadde viklet inn i plastemballasje?

«Men er det mulig å erstatte plast med et materiale som går i oppløsning selv i naturen? Hvor langt har vitenskapen kommet?»

Det har en av våre lesere spurt om, og vi har sendt spørsmålet videre til noen av de forskerne som vet mest om plast.

– Det korte svaret er nei, sier Anders Egede Daugaard, førsteamanuensis i kjemi ved Danmarks Tekniske Universitet.

– Hvis man ser tilbake i historien hva var årsakene til at plastmaterialer ble utviklet? Det var behovet for materialer som er mer bestandige. Det var jo helt fantastisk, for det gikk ikke i stykker.

Plast er fantastisk

Plast er lett, holdbart og fleksibelt. Og så er det billig. Plast er praktisk – mange vil kanskje si fantastisk.

Det er også et utmerket materiale så lenge det er i produkter som er designet for å kunne gjenbrukes. Eller i det minste resirkuleres.

Men vi må unngå engangsplast. Det er ikke bærekraftig.

– Hvis man vil at plast skal brytes ned, må man jo se på hvordan det brukes. Men i bunn og grunn vil vi heller at det kan gjenbrukes enn at det forsvinner, forteller Daugaard.

Ender i naturen

Kurt, en av videnskab.dk sine lesere, jobber som service supervisor ved skip verden over, tilknyttet kjølebransjen. Derfor vet han mye om fiske og transport av varer på de sju verdenshavene, skriver han.

– Jeg har sett med egne øyne de enorme mengdene plast som havner i naturen. Man bygger nå skip skal samle opp plast fra havene, særlig rundt og i de berømte «plastøyene» som har samlet seg ulike steder i verdenshavene. Men de klarer ikke å holde følge med alt som kastes.

Ifølge Kristian Syberg fra Institut for Naturvidenskab og Miljø ved Roskilde Universitet finnes ikke disse «plastøyene».

– Det betyr ikke at det ikke er ekstremt mye plast der, for det er det. Men det er mer en «plastsuppe», siden en stor del er mikroplast som flyter fra overflaten og flere hundre meter ned, forklarer forskeren.

– Hadde det bare vært øyer, kunne vi samlet det inn, men foreløpig vil det koste enorme summer, konstaterer han.

Som mange av oss andre er Kurt bekymret over forurensningen. Men hva skal – eller kan – vi gjøre?

Ifølge Kristian Syberg kan plast være et miljøvennlig materiale. Det ikke det nødvendigvis lurt å bytte ut plast med et annet materiale.

I stedet bør vi sørge for at vi bruker plast til å produsere ting som ikke ender i naturen.

– Når det er sagt, kan det finnes noen produkter der vi ikke kan unngå et tap til naturen. For eksempel slitasje fra bildekk, der det gir god mening å skifte ut med materialer som blir raskt brutt ned, sier han.

Bioplast

Men hva med bioplast, som har fått mer oppmerksomhet i de siste årene?

Ifølge miljøorganisasjonen Plastic Change er det mange misforståelser når det gjelder bioplast. Først og fremst bør man skille mellom biobasert og naturlig nedbrytbart, altså komposterbar, plast. For ofte blir begge deler kalt for «bioplast».

Biobasert plast er produsert av karbon fra plantematerialer – enten helt eller delvis. Man kan finne bioplast som er produsert av en blanding av olje og planter.

Men den kjemiske strukturen ligner oljebasert plast, og den brytes som regel ikke ned i naturen.

Til gjengjeld kan biobasert plast gjenbrukes og smeltes akkurat som om tradisjonell plast.

Naturlig nedbrytbar plast (ofte også kalt komposterbar plast) kan være produsert av karbon fra fossilt drivstoff eller biomasse (eller en blanding). Det har en kjemisk struktur som er annerledes enn tradisjonell plast.

Det kan brytes ned biologisk, men det må helt bestemte forhold til, for eksempel riktig temperatur, fuktighet, oksygennivå, en stor mengde og bestemte typer av bakterier.

Så optimale forhold finnes bare svært få steder i naturen. Derfor må komposterbar plast håndteres i et industrielt komposteringsanlegg for å sikre en komplett og rask nedbrytning.

For de fleste er det ikke mulig å sende komposterbar plast til et slikt anlegg.

Nedbrytbar plast er ofte ikke spesielt solid og går lett i stykker, for eksempel når det blir fuktig, og derfor egner det seg dårlig til gjenbruk.

Det kan dessuten ikke smeltes om og gjenbrukes, og hvis det ikke kan sendes til et industrielt komposteringsanlegg, må det kastes i restavfallet – der det vanligvis brennes og bidrar til klimaendringer og ressurstap.


Kilde: Plastic Change

Vi er en del av problemet

«Man kan jo produsere nedbrytbar plast. Burde vi ikke påby det i stedet for å bruke så enorme energier på å fjerne plast i naturen?» spør Kurt videre.

Anders Egede Daugaard forstår spørsmålet, men premisset er feil, mener han.

– Materialer som kan kastes i naturen, blir kastet det i naturen. Vi bør heller ta hånd om det på en fornuftig måte, mener Daugaard.

– Men det finnes bruksområder der vi ikke kan hindre at det havner i naturen. Og da kan det være smart å bruke et materiale som er nedbrytbart. Det kunne for eksempel være deler som slites ned, som vil resultere i små partikler i naturen. Et eksempel kunne kanskje være en tråd på en gresstrimmer, innrømmer han.

Derfor handler det ikke så mye om materialer, men om vår egen oppførsel.

– Hvis vi lærer folk at plast forsvinner i naturen, blir det vanskelig å lære dem å ta vare på det, sier Daugaard.

– Vi må huske at vi ikke har et stort problem med plast i naturen i Danmark. Det er et større problem i andre deler av verden, der det ikke er samme fokus på avfallshåndtering.

Det er enkelt å oppdage en plastflaske på skogbunnen, men mye av den plasten som ender i naturen, kan være vanskelig å få øye på. Det gjelder for eksempel den suppen av bitte små stykker plast som kan strekke seg flere hundre med ned under overflaten.
Det er enkelt å oppdage en plastflaske på skogbunnen, men mye av den plasten som ender i naturen, kan være vanskelig å få øye på. Det gjelder for eksempel den suppen av bitte små stykker plast som kan strekke seg flere hundre med ned under overflaten.

Alternativer til plast

Selv om det finnes mange alternativer til plast – for eksempel glass, metall, stoff eller bambus – kan plast av god kvalitet være det beste alternativet i noen sammenhenger nettopp fordi man kan bruke det mange ganger.

Det gjelder blant annet for plastposer og kjøkkenredskaper.

– Og hvis ikke vi har plasten, hvordan skal vi pakke inn matvarer slik at de holder seg lenger? Uten plast vil klimaavtrykket være større, fordi maten går til spille. Selvfølgelig bør vi slutte med engangsplast, men ofte er plast den beste løsningen, sier Daugaard.

Grønnsaker pakket inn i plast kan noen ganger skape sinne. Men uten emballasje ville mange matvarer vare kortere og derfor ende i søpla, noe som ville øke CO2-utslippene.
Grønnsaker pakket inn i plast kan noen ganger skape sinne. Men uten emballasje ville mange matvarer vare kortere og derfor ende i søpla, noe som ville øke CO2-utslippene.

Vi kan ikke unnvære plast

For bare 70 år siden fantes det stort sett ikke produkter i plast, men nå er det overalt.

Mange vil sikkert si at plast har økt levestandarden og gjort mange ting lettere. Og plast har kommet for å bli, mener Anders Egede Daugaard.

– Jeg kan ikke forestille meg at vi kan fase ut plast. Det er praktisk umulig i samfunnet vårt i dag. Det er plast i alt, understreker han.

Og det har han rett i.

I dag er det plast i leketøy, klær, datamaskiner og mobiltelefoner. Det blir brukt i butikken, på sykehus, i landbruket og i bilindustrien.

Så det er to sider av problemet: Plast er praktisk, men det er også en miljøsynder. Ikke bare når dyr i havet vikles inn i det, men også i produksjonen, som slipper ut mye CO2 – og dessuten er det et tegn på overforbruket av ressurser.

Derfor har Daugaard også et godt råd til oss:

– Vi har jo et problem i bruk-og-kast-kulturen vår. Så tenk over hva du virkelig trenger. La være å kjøpe noe du ikke har behov for og kjøp bare det du kan bruke lenge. Det er den beste måten å bidra på. Og det er bedre enn å snakke om hva som kan brytes ned.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS