Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

– Hvis intelligensen blir redusert i gjennomsnitt, får vi skapt et samfunn med færre Bohr- og Einstein-typer, sier professor Tina Kold Jensen.

(Illustrasjonsfoto: goodluz / Shutterstock / NTB)

Kan ftalater i plast redusere barns intelligens?

Svaret er omdiskutert, men ny dansk studie indikerer at ftalater fra plast kanskje reduserer barns intelligens.

Lise Brix JOURNALIST, VIDENSKAB.DK

Publisert 22.03.2023 - 04:30

Ftalater er med på å myke opp plast. Stoffene finnes i alt fra møbler, gulv og badeforhenget til ledninger, luftmadrasser og sexleketøy.

Ftalatene kan virke hormonforstyrrende og redusere evnen til å få barn, men forskere er ikke sikre på om de også skader hjernen og reduserer barns intelligens.

Nå kommer en dansk studie med nye resultater: Studien finner at barn som ble utsatt for høyere nivåer av ftalater som fostre og i sjuårsalderen, i gjennomsnitt klarer seg litt dårligere enn andre barn i intelligenstester som sjuåringer.

Ftalater

Ftalatene er en gruppe av stoffer med samme grunnstruktur.

Noen ftalater har vist seg å være problematiske, men ftalater er ulike og har forskjellige effekter på mennesker og miljø.

Ftalater tilsettes vanligvis plastprodukter for å myke dem opp. Det gjelder for eksempel gulv, duker, luftmadrasser, hageslanger, sko, fugemasse, leketøy og mye annet.

Ftalater tas opp gjennom huden, via lungene eller når vi spiser eller drikker.

Kilde: Miljøstiftelsen

– Barnet taper kanskje bare ett eller to IQ-poeng, så det er ikke voldsomt urovekkende for den enkelte, sier Tina Kold Jensen, som er professor og forskningsleder ved Institut for Sundhedstjenesteforskning ved Syddansk Universitet.

– Men på befolkningsnivå er det urovekkende, for hele befolkningen blir utsatt for ftalater. Så hvis alle får litt redusert intelligens, får vi et samfunn med færre Bohr- og Einstein-typer, fortsetter forskeren.

LES OGSÅ

Tørketrommelen slipper ut masse mikroplast

Tvetydig forskning

Den nye studien kan ikke bevise at det er ftalatenes skyld at barna klarer seg dårligere – andre forklaringer eller faktorer kan også være involvert.

I den internasjonale forskningslitteraturen er resultatene på området tvetydige.

Noen studier finner ingen sammenheng mellom ftalater og IQ, mens andre indikerer at ftalatene kan påvirke kognitive evner.

– Vi måler 25 ulike ftalater, og nesten alle er forbundet med lavere IQ hos barna. Når vi ser det samme mønsteret for alle 25 stoffer, ville det være merkelig hvis det ikke var noe i det, sier Tina Kold Jensen, som har stått i spissen for studien.

Studie: Påvirker barns språk

Intelligensforsker Erik Lykke Mortensen er imponert over den nye studien, men han er likevel ikke overbevist om at ftalatene har skylda.

– Det er veldig stor variasjon i barns intelligens og kognitive evner, og utviklingen blir påvirket av veldig mange ulike faktorer, sier Mortensen.

Han forsker selv på faktorer som påvirker utviklingen av intelligens ved Avdeling for miljø og helse ved Københavns universitet. Han fortsetter:

– Derfor kan det være veldig vanskelig å bevise at ftalater reduserer barns intelligens, og jeg er ikke helt overbevist ennå.

Den nye studien bygger på forskning der Tina Kold Jensen og kollegene hennes undersøkte om ftalatene påvirket barns språkutvikling.

Forskerne kom fram til at gutter hadde mindre ordforråd enn jevnaldrende ved toårsalderen hvis mødrene hadde vært utsatt for mye ftalater under graviditeten. De fant imidlertid ikke den samme tendensen blant jenter.

– Vi ville se om det kunne være et tilfeldig funn eller om vi kunne finne resultatet ved sjuårsalderen. Og det kunne vi. Både for gutter og jenter, sier Tina Kold Jensen.

Barna som deltok i studien, ble testet av en psykolog som besøkte dem på skolen. I tillegg avla de en urinprøve – noen både som sjuåringer og via deres mor da de var fostre – som avslører eksponeringen for ftalater.

Dette har forskerne gjort

Både den nye og den gamle studien bygger på den såkalte Odense Børnekohorte, som følger 2.550 barnefamilier fra graviditeten og fram til barnet fyller 18 år.

I studien målte forskerne konsentrasjonen av mange ftalater i urinprøver fra 585 mødre under graviditeten. De gjentok målingene fra 274 barn ved sjuårsalderen.

Barnas kognitive evner – IQ – ble også vurdert av en psykolog på barnets skole ved hjelp av en standardisert IQ-test. Over 1.500 barn gjennomførte testen.

– Det er et enormt arbeid. Bare IQ-testen i seg selv tar en time per barn, og det må inngås avtaler med skoler og foreldre, forteller Tina Kold Jensen.

– Det er ikke billig forskning, for bare urintesten koster mer enn 1.000 kroner, legger hun til.

Bidrar til mistanke

På bakgrunn av studiene konkluderte forskerne med at det å være utsatt for ftalater i fosterlivet og i barndommen var forbundet med en litt dårligere IQ-score.

– Dette er naturligvis urovekkende og bidrar til mistanken om at ftalater kan ha en skadelig påvirkning på hjernen, skriver studiens førsteforfatter, lege Mikkel Vilmand, i en oppsummering av resultatene.

Et statistisk sammentreff – også kalt en korrelasjon – mellom lavere IQ og det å være utsatt for ftalater betyr imidlertid ikke nødvendigvis en årsakssammenheng.

Bakenforliggende faktorer kan være involvert. Slike faktorer kan spille forskerne et puss i all slags statistisk forskning.

LEs OGSÅ

Folk vil ikke ha plast rundt maten. Slik kan forskerne løse det.

Andre faktorer involvert

Den nye studien

Den nye studien har målt hvor mye ftlalater 585 barn har vært utsatt for i fosterlivet via urinprøver fra moren. 274 barn ble også testet ved sjuårsalderen.

1.500 barn fikk dessuten en intelligenstest på skolen (en forkortet versjon av testen «Wechsler Intelligence Score for Children Version 5»).

Forskerne fant en statistisk signifikant sammenheng mellom en litt dårligere IQ-score og høyere verdier for noen ftalater i fosterlivet (ftalatene MEP og DEHP) og i barndommen (MCPP, DnHxP, DiDP og DiNP).

Intelligensforsker Erik Lykke Mortensen undrer seg blant annet over at forskerne ikke trekker inn faktorer som fødselsvekt og amming.

I tillegg kan foreldrenes intelligens påvirke barnets intelligens, men ifølge Mortensen bruker forskerne bare et grovt mål for mors utdannelse i sine statistiske beregninger.

– Hvis man tok høyde for røyking, amming, intelligens og fødselsvekt, ville man kanskje ikke lenger finne noen statistisk sammenheng, sier Mortensen.

Tina Kold Jensen påpeker at forskerne har tatt høyde for mange faktorer. For eksempel var det bare tre prosent av de gravide som røyket, så det kunne ikke forklare forskjellene, sier hun.

– Det er også viktig å påpeke at utdannelse ikke har noen sammenheng med ftalat-eksponering, påpeker Jensen.

Vanskelig å bevise sammenheng

Erik Lykke Mortensen understreker også at det er notorisk vanskelig å bevise små effekter.

Effekten drukner nemlig raskt mellom alle mulige andre faktorer.

– Derfor finner man også motstridende resultater når man ser i litteraturen. Den nye studien er faktisk bedre enn mange andre, men man kan ikke trekke bastante konklusjoner, sier han.

Uansett om ftalatene påvirker hjernens utvikling og intelligens eller ikke, er det ingen tvil om at ftalatene kan påvirke kroppen, understreker Tina Kold Jensen.

Studier av både dyr og mennesker viser at ftalater kan virke hormonforstyrrende og redusere evnen til å få barn. Stoffene mistenkes for å føre til fedme og framskynde puberteten.

Derfor vil flere forskere ha en strengere lovgivning på området, slik at det kan være enklere å unngå ftalater.

Referanse:

Prenatal and current phthalate exposure and cognitive development in 7-year-old children from the Odense child cohort, Neurotoxicology and Teratology (2023). DOI: 10.1016/j.ntt.2023.107161

Gode råd: Slik kan du unngå ftalater

Hva kan du gjøre hvis du vil forsøke å unngå ftalater?

Forskerne understreker at det kan være veldig vanskelig å få oversikt over hvor mye og hvilke ftalater et produkt inneholder.

Men de har likevel noen generelle råd.

– Jeg pleier å si at hvis man velger svanemerkede produkter, unngår man til en viss grad problemet, er rådet fra professor Tina Kold Jensen.

Peter Fantke mener man må være forsiktig med plastprodukter fra land utenfor EU:

– Stort sett vil jeg være skeptisk til plastprodukter fra land utenfor EU, der det er mindre regulering. Det kan øke risikoen for ubehagelige kjemikalier, sier han.

Daglig utlufting

I tillegg anbefaler han at man lufter hver dag og vurderer å redusere mengden plast hjemme – for eksempel plastleker som ikke blir brukt.

– Selv om barnet ikke leker med det, står det på rommet dag og natt, så barnet kan puste inn stoffer det avgir. Så sørg for å lufte hver dag og vurder å plassere leker i kjelleren hvis det ikke blir brukt. Det gjelder også andre plastprodukter du ikke bruker, sier Fantke.

Med hensyn til leker, lyder anbefalingen fra Miljøstyrelsen dessuten at man unngår eldre, brukt leketøy av myk plast.

– Si nei takk til myke plastleker kjøpt før 2007. Det kan inneholde ftalater. Siden 1999 har Danmark hatt et forbud mot ftalater i leker til barn under tre år. I 2007 ble det innført forbud mot de farligste ftalatene i alle leker i hele EU, står det i danske Miljøstyrelsens 10 gode råd om innkjøp og håndtering av leker.

Miljøstyrelsen har dessuten også utgitt «Sju Gode Råd til gravide og ammende» for å unngå problematiske kjemikalier:

Unngå tobakksrøyk
Ikke drikk alkohol
Gjør rent og luft ut
Kjøp miljømerket
Reduser kjemikaliekontakt
Spis variert
Reduser medisininntaket

Dessuten har Forbrugerrådet Tænk og Miljøstyrelsen har lansert appen «Tjek kemien» som hjelper deg med å spore kjemikalier i produkter som du vurderer å kjøpe.

LES OGSÅ