Norge har satt høye mål for å redusere avfallet fra byggenæringen. Men de mest ambisiøse aktørene kan ikke dra lasset alene.

Målet er at 70 prosent av avfallet i byggsektoren skal gjenbrukes eller gjenvinnes. Det vil redusere både klimautslippene og avfallsmengdene fra bransjen. Samtidig vil det spare uttak av naturressurser.

Flere tiltak er allerede iverksatt, med endringer i byggteknisk forskrift, deriblant krav om å kartlegge muligheter for ombruk når man river bygg.

I tillegg er ansvaret for dokumentasjon av byggevarer flyttet fra selger til kjøper. Det finnes nå også økonomiske støtteordninger og veiledninger for bærekraftige offentlige anskaffelser.

Men hva syns de som går i bresjen for ombruk i bransjen? Vil tiltakene føre til mer ombruk, og er det nok? 

Det ville forskerne i prosjektet Reuse of Building materials - a user perspective (REBUS) finne ut av.

Intervjuet entusiaster for ombruk

Forskerne intervjuet ansatte i rådgiverfirmaer, produksjonsfirmaer og kommuner, som alle deltar i et nettverk for ombruk av byggematerialer. 

De er dermed godt over middels opptatt av ombruk, og sånn sett ikke representative for byggenæringen i Norge. De er oppdatert på hvordan lovendringer og støtteordninger virker og ser hva som hindrer mer ombruk. 

Dermed er de kvalifisert til å svare på forskernes spørsmål: Hvordan opplever dere vilkårene for ombruk i Norge? Hvordan påvirker lovendringer, veiledninger og økonomiske støtteordninger graden av ombruk?

– Vi håper at både byggesektoren og myndighetene lytter til det de sier, for disse ønsker virkelig å gå foran for å gjøre det enklere å ombruke byggematerialer, sier Åshild Lappegard Hauge, professor i miljøpsykologi ved Universitetet i Oslo.

Regler og rapporter er ikke nok

Svarene viste at de som ble intervjuet, ser utfordringene ganske likt. 

De er fornøyde med de endringene som er gjort i lovverk og støtteordninger. Likevel mener de at myndighetene burde gå enda lenger i å støtte og kreve faktisk ombruk, ikke bare støtte byråkratiet rundt, som kartleggingsrapporter og mulighetsstudier. 

Flere påpeker at ombruk av byggevarer i dag er dyrt. Det krever ofte flere arbeidstimer enn å bygge med nye materialer.

Brukte materialer må inn i byggevarehusene

Ønsker du å bygge med brukte materialer er det ikke så lett å vite hvem som har akkurat de materialene du trenger. 

For å gjøre tilgangen enklere foreslår deltakerne i studien at de som selger nye byggevarer, også kan selge brukte.

Deltakerne ønsker seg i tillegg en felles digital portal for ombruksvarer, på tvers av de ulike nettsidene og tilbyderne som finnes i dag. En slik portal bør også inneholde rapporter fra ombrukskartlegging og en database over såkalte donorbygg og mulige lagringssteder.

Når brukte materialer blir mer tilgjengelige, vil behovet for dokumentasjon og vedlikehold av brukte byggeprodukter øke. Da er et godt system for dokumentasjon av egenskaper helt nødvendig.

– Vi har allerede et godt system for dokumentasjon av nye byggevarer. Med noen tilpasninger kan det også brukes for brukte produkter. Blant annet er det behov for å utvikle ikke destruktive prøvings- og evalueringsmetoder for å sortere brukbare ombruksvarer fra de som ikke lengre er brukbare, sier Thale Plesser i Sintef.

Noen ildsjeler er allerede i gang

Deltakerne er fornøyde med at byggevareforskriften (DOK) nå slår fast at den som kjøper, ikke den som selger, har ansvar for å dokumentere kvaliteten på brukte byggevarer.

Færre nye byggevarer vil også gi mer lagringsplass for brukte byggevarer, og det trengs. Logistikk og lagring er en av de store utfordringene knyttet til ombruk.

– I dag må man være litt idealistisk for å satse på ombruk av byggevarer, sier Plesser.

Heldigvis finnes det ildsjeler som går foran. På Økern i Oslo finnes det en ombrukssentral, et marked for brukte byggevarer i tillegg til restmaterialer fra byggeplasser.

– Mange kommuner er også fremoverlent. De har satt i gang flere initiativ for ombruk. I tillegg ser vi at noen lokale aktører innenfor mindre nisjer satser på ombruk, sier Plesser.

Ombruk må belønnes

Men Plesser tror det fortsatt er en stund til vi får se ombruk i virkelig stor skala.

– Det vil kreve en omstrukturering av hele byggenæringen. For at det skal skje, må vi først se at de som nå går foran, lykkes og at det går an å leve av ombruk. Nå krever det mye innsats og entusiasme, sier hun.

Derfor må ombruk fremmes, ikke bare med regelverk, men med ulike typer insentiver. Deltakerne i undersøkelsen foreslår for eksempel raskere og rimeligere byggesaksbehandling for dem som velger å bygge med brukte materialer.

Noen deltakere stiller spørsmål ved hvorfor styresmaktene regner med at det å ha høye miljøambisjoner på sikt vil bli billigere. For det er oftest dyrere å gå for høye miljøambisjoner. Ombruk koster i mange tilfeller mer enn nye byggematerialer.

De foreslår at støttebeløp kan være basert på differansen mellom utgifter til nye materialer og utgifter som knyttes til ombruksvarer.

– Vi når ikke målene om ikke hele bransjen bidrar. En omlegging krever både kompetanse, ressurser, motivasjon og minst tillit til at de andre er med på å dra lasset. Det nytter ikke bare å tro at næringen skal endre seg selv uten insentiver og krav utenfra, sier Plesser.

Vil ha mer samarbeid

Noe annet som gikk igjen i svarene, er at deltakerne ønsker mer samarbeid mellom bestillere og utførere for å få til mer ombruk. 

Samspill mellom bedrifter vil gi et godt grunnlag for ombruk i byggeprosjekter, mener de som ble intervjuet.

– Dialogkonferanser i forkant av bestillinger kan være en måte å få til bedre samarbeid, men dette var et ukjent grep for mange av deltakerne, sier Hauge.

Etterlyser enda strengere krav

Krav om ombrukskartlegging ved riving av bygg ble innført 1. juni i år. Vel og bra, mener deltakerne i undesøkelsen, men ombruksrapportene bør også publiseres og gjøres søkbare på nett så andre kan se hvilke materialer som blir tilgjengelige.

Videre ønsker de at myndighetene stiller krav til faktisk ombruk, ikke bare kartlegging. Et av intervjuobjektene sier det slik:

– Rent konkret synes jeg for eksempel at det å si at vi ikke har ansvar for materialgjenvinningsgraden, og at det må gjenvinningsbransjen utelukkende ha ansvar for, det er en ansvarsfraskrivelse.

Referanse:

Åshild Lappegard  Hauge mfl.:  Ombruk av byggevarer – innspill til statlige føringer.  SINTEF akademisk forlag, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Pasienter med psykiske lidelser er stort sett fornøyde med behandlingen

• 

  Tåler boligene våre mer ekstrem nedbør?

• 

  Mye gammel mur kan blir brukt på nytt i verne­verdig bygg

• 

  Mange tannleger sliter med å motivere unge til puss og tannstell

• 

  Jo, elektriske anleggsmaskiner kan også tas i bruk i Nord-Norge

• 

  Slik kan lavinntektsfamilier hjelpes inn på boligmarkedet

Les flere saker fra Sintef her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER