USAs helseminister, Robert. F. Kennedy jr., sier han skal finne ut hvorfor så mange amerikanske barn får diagnosen autisme.

Det gjelder hele 3,2 prosent av alle amerikanske 8-åringer, ifølge det amerikanske folkehelseinstituttet, CDC.

Økningen har vært dramatisk siden tidlig på 2000-tallet. Fra 1 av 150 barn i år 2000 til 1 av 31 barn i 2025.

Kennedy kaller det en epidemi.

Nå lover han å ha svaret på autisme-gåten innen september i år.

– Det er urealistisk, sier Camilla Stoltenberg, som nå er konsernsjef i forskningsinstituttet NORCE.

Mistenker miljøfaktorer

– Det å ha et mål om å finne årsaker til autisme, er ambisiøst og prisverdig. Men at det skal være realistisk innen september, tviler jeg sterkt på, sier Stoltenberg til forskning.no.

– Det forutsetter at de har tilgang til en type data jeg ikke kjenner til.

Kennedy mener årsaken til den ekstreme økningen i autisme ligger i miljøfaktorer, og ikke i genetikken.

Han peker spesielt på meslingvaksinen som en mulig årsak.

Se Kennedys pressekonferanse 16. april 2025 her.

Vaksineskepsis

Kennedy har gjennom mange år vært skeptisk til vaksiner, særlig den mot meslinger. Han mener vaksinen har skadelige bivirkninger og at det er en forbindelse mellom MMR-vaksinen og autisme, ifølge denne saken på forskning.no.

Men akkurat dette er en av de få tingene vi vet helt sikkert ikke er årsaken, ifølge Stoltenberg.

– Koblingen mellom vaksinen og autisme er blitt tilbakevist i veldig gode studier, sier hun.

– Selv om en hypotese blir svekket, kan det fremdeles være tvil. Men i dette tilfellet er det ualminnelig lite tvil.

Kennedy har hyret inn en kontroversiell forsker, David Geier, til å lede autisme-prosjektet. Han er en kjent vaksineskeptiker.

Til tross for sin egen vaksineskepsis, har Kennedy nå anbefalt folk å ta MMR-vaksinen i forbindelse med det pågående meslingutbruddet i USA. Det melder han selv på X.

Vil bort fra en genetisk forklaring

Kennedy mener forskere har vært altfor opptatt av gener, altså at autisme kan arves.

Men det er ikke så rart at forskere har vært opptatt av dette, ifølge Alexandra Havdahl, forsker og senterleder ved Folkehelseinstituttet.

Hun forteller at det finnes over 100 sjeldne genvarianter som øker sannsynligheten for at et barn utvikler autisme. Det skriver også forskere ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus i denne kronikken på forskning.no.

– I tillegg finnes det helt vanlige genvarianter, der hver variant har liten effekt alene, men der de til sammen kan ha en stor innvirkning, forteller Havdahl.

Faktisk kan gener forklare omtrent 80 prosent av sannsynligheten for autisme, ifølge denne studien omtalt på forskning.no.

– Så vi vet at genetikk er veldig viktig, sier Havdahl.

Effekten kan variere

For enkelte kan årsaken til autisme være nærmere 100 prosent genetisk, mens for noen få kan det tenkes at miljøet og omgivelsene spiller en større rolle, ifølge Camilla Stoltenberg.

– Men dette er det uhyre vanskelig å finne ut av, sier hun. – Da må du ha virkelige gode data.

Hvis miljøfaktorer spiller en rolle, må personene allerede være genetisk disponert for en slik påvirkning. Men dette er ikke bevist i noe særlig grad, påpeker Stoltenberg. 

– Likevel er det kanskje noe man kan tenke seg, fordi vi kjenner det fra en del andre typer tilstander og sykdommer, sier hun.

Økning også i Norge

Som i USA, er det også i Norge flere enn før som får påvist autisme.

Blant annet får flere jenter diagnosen.

– Siden autisme ble en formell diagnose på 70-tallet, har det gått fra å være ekstremt sjelden til å bli ganske vanlig, forteller Havdahl.

Mellom to og tre prosent av alle barn og unge i Norge i dag får diagnosen.

Dette gjelder også i Sverige, Danmark og England.

Det store spørsmålet: Hvorfor har antallet økt?

Det er ikke bare Kennedy som ønsker svar på hvorfor det har økt.

Folkehelseinstituttet prøver også å finne svar. De har så langt funnet ut at den største forklaringen sannsynligvis er endringer i hvordan legene setter diagnosen.

Både leger og befolkningen generelt har fått mer kunnskap, noe som betyr at flere tilfeller blir oppdaget, og det skjer tidligere i livene deres.

– Vi oppdager nå et bredt spekter av autismetilstander, sier Havdahl.

Barn fra familier med lav inntekt

Hvem som får autismediagnosen, har også endret seg.

– Det har for eksempel vært en økning i grupper som har vært underrepresentert tidligere, og mulig underdiagnostisert, sier Havdahl.

Det gjelder for eksempel barn fra familier med lav inntekt og barn med minoritetsbakgrunn.

En hypotese er at mange på autismespekteret i disse gruppene tidligere har fått andre diagnoser eller kanskje ingen diagnose – eller hjelp – i det hele tatt.

– Det er en veldig stor endring i sammensetningen av barn, unge og voksne som får en autismediagnose, sier Havdahl.

– Dette bør vi vite mer om for å forstå behovene og utfordringene disse personene har og hva som kan være riktig hjelp for dem, sier hun.

Kan ikke utelukke andre faktorer

Selv om mange forskere mener at økningen i all hovedsak skyldes endringer i kriteriene, utelukker ikke det andre faktorer, ifølge Stoltenberg.

En rekke studier har funnet sammenhenger mellom autisme og ting som skjer i forbindelse med svangerskapet. Det gjelder blant annet kosthold, kosttilskudd, infeksjoner, metabolske sykdommer, medikamenter og eksponering av gift.

Alt dette kan kalles miljøfaktorer.

– Men i mange tilfeller er det svake bevis for årsakssammenheng, spesielt fordi det er vanskelig å utelukke alternative forklaringer slik som delt genetisk disposisjon mellom foreldre og barn, sier Havdahl.

– Dette krever særlig store og rike datasett og avanserte metoder, sier hun.

For tidlig fødsel

En annen faktor som ofte blir nevnt når det er snakk om økningen i autismetilfeller, er samfunnsendringene de siste tjue årene.

Det har for eksempel skjedd store medisinske fremskritt med for tidlig fødsel og andre komplikasjoner i svangerskapet.

En studie på eneggede tvillinger i Sverige viser at lav fødselsvekt kan kobles til autisme.

I tillegg kommer foreldrenes alder.

I dag er førstegangsforeldre eldre enn for 20 til 30 år siden. Studier har vist at barn av foreldre med høy alder, kan ha økt sannsynlighet for autisme.

En studie fra Folkehelseinstituttet viser for eksempel at fedre som var 50 år eller eldre, hadde 66 prosent høyere sannsynlighet for å få et barn med autismediagnose enn fedre i 20-årene. Studien er omtalt av barnehage.no.

Vet vi egentlig nok om autisme?

Selv om Camilla Stoltenberg ikke har tro på den amerikanske helseministerens hypotese om at vaksiner eller andre miljøfaktorer har skylden for den store økningen i autismetilfeller, er hun enig i særlig to ting: At vi ikke vet nok, og at det bør forskes mer.

– Likevel vet vi veldig mye mer enn vi gjorde i 2000. Og vi vet spesielt mye mer om hvor viktig gener er for utviklingen av autisme, sier hun.

– Så det å se bort fra de genetiske komponentene, er umulig. Det er mange ulike typer gener og genetiske mekanismer som kan føre til økt sannsynlighet for autisme.

Havdahl er enig.

– Vi er på et mye bedre sted når det gjelder å finne ut mer, og også å forklare en del av det vi observerer, enn vi var for 25 år siden, sier hun.

– Men det er jo for eksempel ikke nok kunnskap om hvordan tilrettelegging og helsehjelp kan tilpasses det store mangfoldet av behov blant personer på autismespekteret. Så dette er det viktig å undersøke framover, sier Havdahl.

LES OGSÅ

Ingeniører og matematikere får oftere barn med autisme

Kobler gravides kosthold til sannsynlighet for autisme hos barn

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev