Tålmodighet er en dyd.

Og det har skaperne av dette fantastiske bildet virkelig hatt.

Selv om de mer enn 200.000 fotografiene som inngår i bildet ble tatt på en eneste natt, tok det nemlig ytterligere to år for astrofotografene Andrew McCarthy og Connor Matherne å frambringe det endelige resultatet.

Fruktene av arbeidet taler imidlertid for seg selv.

Mega-mosaikk

Siden det er umulig å få så mye detaljer med bare ett fotografi, tok de to fotografene i bruk et knep som ofte brukes i astrofotografi:

– Der er en mosaikk der hver flis består av tusenvis av fotografier, forteller Andrew McCarthy, som er amatørastronom, til det amerikanske mediet NPR.

Han tok tusenvis av bilder, mens Connor Matherne, som er planetforsker ved Deep Sky West Observatory i delstaten New Mexico i USA, tok 500 for å få med alle fargedataene.

– Andrew sto for detaljene, mens jeg sto for fargene, utdyper Matherne til NPR.

– Det gjorde at vi kunne få med hele månen.

Det vanskeligste var å kombinere bildene, noe de gjorde med fotoredigeringsprogrammer som Autostakkert.

Har fått farge-booster

Bildet ble i første omgang delt på Reddit, og det har senere fått sitt eget liv på internett, ikke minst på Twitter, der begge skapere har vært flittige til å svare på spørsmål.

For eksempel ser månen på bildet mer fargerik ut enn den sølvgrå kulen vi kjenner.

Det skyldes at fotografene har økt fargemetningen for å illustrere hvor fargerik månen egentlig er, selv om øynene våre trenger en hjelpende hånd for å se det.

McCarthy forklarer at den røde fargen stammer fra jern og feltspat (et mineral) som oksideres av villfarne oksygenatomer fra jorden.

Den blå fargen skyldes at regolitten (månestøvet) i de områdene inneholder mye titan.

Inspirert av Artemis

Bildet har fått navnet «Jakten på Artemis» og er inspirert av Nasas Artemis-prosjekt.

Den første farkosten i programmet, Artemis I, sendes mot månen i 2022. En senere farkost skal sende mennesker til månen i 2025 hvis alt går etter planen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.