Vi snakker egentlig ikke om ordentlige stjerner. Altså slike som vår egen sol, der fusjons-reaksjoner i kjernen sørger for at overflata holder tusenvis av varmegrader.

Det handler om brune dvergstjerner. Eller, som de også kalles på engelsk, mislykkede stjerner.

De brune dvergene starter livet som andre stjerner, ved at en sky av gass trekker seg sammen og blir en tett og varm klump.

Hvis kjernen i en slik klump blir varm nok, starter fusjons-reaksjoner som frigir enorme mengder energi. Da har det oppstått en stjerne som vil stråle ut lys og varme i lang tid.

Men i de brune dvergstjernene blir det aldri varmt nok til å tenne denne kjernereaksjonen. De forblir i stedet en slags mellomting mellom en kjempestor gassplanet og en liten stjerne.

Temperaturen synker

I begynnelsen er den brune dvergen ganske varm på utsida, typisk rundt 2.500 grader Celsius. Men ikke så varm som overflata på en stjerne som sola, som holder rundt 5.500 grader.

Og med tida blir forskjellen bare større og større.

Uten fusjons-reaksjonene i kjernen, synker temperaturen i den brune dvergen. Etter en milliard år ligger den kanskje rundt 1.500 grader, ifølge Store norske leksikon. 

Men hvor kalde kan disse stjernene bli?

Fryseboks og pizzaovn

Den kaldeste dvergstjerna forskerne har funnet, WISE 0855−0714, holder faktisk omtrent like lav temperatur som en fryser – rundt 23 minusgrader, ifølge en studie fra 2014. 

Det er også oppdaget dvergstjerner med overflatetemperaturer litt over og under 100 grader – altså kokepunktet for vann.

Sist ute i rekka med omtalte kalde dvergstjerner, er WISE J062309.94−045624.6, som ligger 37 lysår fra jorda, ifølge University of Sydney. 

Den holder temperatur som en fyrrig pizzaovn – rundt 425 grader.

Uvanlige radiobølger

WISE J062309.94−045624.6 er minst fire ganger større enn Jupiter, men mye, mye mindre enn sola. Det spesielle er imidlertid at denne dvergstjerna sender ut radiobølger som kan måles fra jorda.

Det er veldig uvanlig for så kalde dverger. Faktisk er det temmelig uvanlig for alle brune dverger. Vi vet mye om hvordan slik stråling oppstår i vanlige stjerner, men har like kunnskap om disse prosessene i de brune dvergene, ifølge University of Sydney.

Forskerne håper at videre undersøkelser skal kaste lys over saken.