Grafikken viser en stjerne omringet av planetstøv etter at den har svelget planeten som var på størrelse med Jupiter.

Denne stjernen kan ha spist en planet

For første gang kan forskere ha oppdaget en stjerne som svelger en planet. Planeten var på størrelse med Jupiter og stjernen på størrelse med vår egen sol.

Signaler om voldsomme hendelser langt fra jorden kan reise usannsynlig langt og fortsatt oppdages av oss her på jorden.

To massive stjerner eller to svarte hull som smeller sammen, er en så voldsom kosmisk hendelse at det kan oppdages over milliarder av lysår – altså avstanden det tar for lys å reise i milliarder av år.

Svelget av sin egen stjerne

Oppdagelsen av gravitasjonsbølger er et eksempel på dette. To gigantiske sorte hull kolliderte for over en milliard år siden. Det skapte gravitasjonsbølger som kunne måles på jorda.

Men nå er det oppdaget en mulig hendelse som er ekstremt mye svakere enn noen av disse astronomiske krasjene: En planet som blir svelget av sin egen stjerne.

Dette har aldri tidligere blitt målt, og forskerne kan ikke være sikre på hva de egentlig har sett. De tolker resultatene som en planetødeleggende hendelse i et fjernt solsystem i Melkeveien.

En stjerne kan svelge en av sine planeter på flere forskjellige måter. Dette er sannsynligvis jordens skjebne om milliarder av år, som vi skal komme tilbake til.

Forskerne presenterer bevisene for denne planetknusingen i en ny artikkel i Nature. Men hva er det egentlig de har sett?

Svakt, svakt blaff

Forskerne målte et svært svakt strålingsblaff ved hjelp av Zwicky Transient Facility (ZTF) – et prosjekt som hele tiden overvåker en del av himmelen.

Dette blaffet økte i ti dager, og ettergløden varte i rundt seks måneder etterpå. Det er mange hendelser som kan skape forskjellige type blaff, for eksempel stjerner som eksploderer i nova - eller supernovaer.

Blaffet stammet fra inne i vår egen galakse, Melkeveien. Forskerne brukte observasjoner fra flere forskjellige teleskoper for å få mer klarhet i hva det kan ha vært for noe.

Men dette blaffet passer ikke godt med noen kjente astronomiske hendelser, mener astronomen Smadar Naoz ved Universitetet i California, som har skrevet en kommentar til forskningen i Nature.

Stjernen kan ha est ut

Naoz har ikke deltatt i denne forskningen, men mener målingene rett og slett er litt underlige. Forskeren Kishalay De ved Kavli-instituttet for astrofysikk- og romforskning ved MIT i USA har ledet arbeidet.

De går gjennom flere mulige scenarier som kan forklare dette blaffet, blant annet en kollisjon mellom to mindre stjerner i en såkalt rød nova. Men energien som strømmet ut i dette blaffet, er for liten for en slik kollisjon, ifølge forskerne.

De argumenterer for at observasjonene passer best med ødeleggelsen av en planet i møtet med en stjerne. Planeten kan ha blitt svelget av sin egen stjerne og gått i oppløsning.

Sannsynligvis er dette en stjerne som er i den siste perioden av livet, ifølge NASA. Da begynner stjernen å ese ut, og planeten sakkes ned fordi den beveger seg inn i selve stjerneatmosfæren.

Dette er en sammenligning mellom hvordan solen kommer til å se ut om flere milliarder år når den er helt est ut og hvordan den er i dag - den lille hvite flekken.

Basert på hvor mye stråling som kommer ut, tror forskerne det er snakk om en stor planet som kolliderte med en stjerne som ligner på vår egen sol og som den gikk i bane rundt. De tror planeten var omtrent på størrelse med Jupiter i vårt eget solsystem.

Jupiter er enorm. Den er så massiv at Jupiter alene inneholder mer materie og masse enn to ganger alle de andre planetene i solsystemet til sammen, ifølge NASA.

Jupiter er helt utrolig stor. Og man kan se nordlys på nordpolen på kjempeplaneten - her sett gjennom Hubble-teleskopet.

Dette er ikke en ny idé, og solforskere har lenge visst at dette sannsynligvis kommer til å skje i vårt eget solsystem også.

Ifølge astrofysikeren Ethan Siegel i magasinet Forbes vil det ta et sted mellom seks og sju milliarder år før solen eser så mye ut at jorden kommer til å svelges og ødelegges. Dette høres ut som en dødsdom, men dødsdommen kommer lenge før dette. I løpet av en milliard år vil solen bli varmere og varmere. Til slutt vil den bli så varm at jorden steriliseres, skriver Siegel.

Men det er også flere andre mulige forklaringer på en slik kollisjon. For eksempel at den digre planeten kan ha hatt en svært tett bane rundt stjernen og til slutt ramlet inn i stjernen.

Forskerne selv understreker at dette er en tolkning. De sier at framtidige undersøkelser kan lete etter lignende hendelser for å samle inn mer informasjon om mulige ødeleggende møter mellom planeter og stjerner.

Referanse:

De mfl: An infrared transient from a star engulfing a planet. NAture, 2023. DOI: 10.1038/s41586-023-05842-x. Sammendrag

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS