Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.
Invasjonen av Ukraina har også fått konsekvenser for samarbeidet i de arktiske områdene.
(Foto: Willian Justen de Vasconcellos / Unsplash. Faksimile: Rossiyskaya Gazeta)
Putin har kalt Arktis for Russlands viktigste region. Hvordan presenterer russiske medier spenningen i området?
Russlands Ukraina-invasjon førte til frys i samarbeidet i Arktisk råd. Forskere har sett nærmere på hvordan russiske medier og analytikere presenterer situasjonen for hjemmepublikumet sitt.
24. februar 2022 invaderte Russland Ukraina.
Forholdet mellom Russland og Vesten har ikke vært dårligere siden Den kalde
krigen.
Det fikk også konsekvenser i Arktis. Der hadde Russland formannskapet i
Arktis råd. I tillegg til Russland består det av sju vestlige stater.
De
vestlige statene sørget for å sette arbeidet i rådet på pause frem til Norge
tok over formannskapet i fjor.
Svært viktig region for sikkerhet
– Vi var nysgjerrige på om det var en endring i
omtalen av Arktis. Man kunne tenke seg at omtalen endret seg fra å se Arktis
som et område for samarbeid, til et større fokus på konflikt. En annen
forventning var at det skulle være mer fokus på den såkalte pausen i arbeidet
til Arktisk Råd.
Det forklarer forsker Natalia Moen-Larsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
Sammen med forsker Kristian Lundby-Gjerde har hun sett nærmere på måten Arktis og Arktisk råd blir omtalt på i Russland i kjølvannet
av krigen.
– President Vladimir Putin har kalt Arktis for
Russlands viktigste region. Det har vært en prioritet å løse sosioøkonomiske
utfordringer. Videre er regionen viktig for Russlands økonomi. Arktis er også
en region Russland deler med en rekke NATO-land og der man finner Nordflåten og
Russlands strategiske atomvåpen. Dermed er regionen også svært viktig i
sikkerhetssammenheng, sier Moen-Larsen.
Avisleserne ble avledet
Forskerne har sett nærmere på omtalen i den
myndighetskontrollerte avisen Rossiiskaja gazeta. De har også sett på ekspertanalyser
publisert av Russian International Affairs Council og tidsskriftet Russia
in Global Affairs.
– Vi fant at
mesteparten av dekningen i avisen dreide seg om interne russiske forhold og
ikke utenrikspolitikk. Avisen var opptatt av å fremstille situasjonen i Arktis
som «business as usual», sier Moen-Larsen.
Hun sier videre at i den grad endring var nevnt, var det med kobling til
vestlige sanksjoner. Omtalen av disse sanksjonene sa ikke noe om at årsaken var krigen i Ukraina.
Med andre ord ble russiske avislesere avledet fra
å se en større sammenheng mellom endringer i relasjonen mellom Russland og
Vesten og den såkalte spesialoperasjonen i Ukraina,
Rossijskaja gazeta er et offisielt publiseringsorgan for russiske myndigheter.
– Dermed vil
ikke kritikk av egne myndigheter være høyt på agendaen for journalistene i
akkurat denne avisen. Det finnes andre aviser i Russland som ikke eies av
myndighetene. Der har rommet for kritikk vært større. Etter
fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022 har det imidlertid kommet på plass et
strengt sensurlovverk i Russland. Det begrenser hva som kan sies i russiske
massemedia.
Lite optimisme
I ekspertanalysene forskerne så nærmere på, var tema sikkerhet mer
fremtredende, enn i avisen.
– Det har å
gjøre med hvem som tenkes å være leseren av tekstene. Avisartikler er rettet
mot et relativt bredt russisk publikum. Ekspertanalysene er rettet mot
spesialiserte miljøer av politiske eksperter i Russland og i utlandet. Fokuset
for analysene er dermed Arktis som et felt i internasjonale relasjoner. Sikkerhet er en viktig del av dette feltet, sier Moen-Larsen.
Hun forklarer at Russlands offisielle linje er at de ikke ser noen
utfordringer i Arktis som bør løses militært, men at de kommer til å reagere på økt
NATO-aktivitet i regionen.
– Nå som
sikkerhetssituasjonen i Arktis er i ferd med å endre seg gjennom Finlands og
Sveriges medlemskap i NATO, øker også potensialet for konflikt i regionen sett fra
Russland. Når Sverige blir med i NATO, kommer Russland til å være den eneste
arktiske staten som ikke er et NATO-medlemsland.
Så hvordan ser samarbeidet med Vesten i Arktis ut fra Russlands side
nå?
– Det er lite optimisme for fremtidsutsiktene
for samarbeidet med Vesten i Arktis. Vestlige land har etter 2022 blitt omdøpt
til «uvennlige land». Sanksjoner blir omtalt som «uvennlige handlinger». Den
underliggende påstanden både i avisen og fra ekspertmiljøene er at Russland må
klare seg på egenhånd og vil lykkes med dette. Når interessene
sammenfaller, vil Russland samarbeide med «vennlige» land som Kina og India, sier Moen-Larsen.
Referanse:
Natalia Moen-Larsen og Kristian Lundby Gjerde: Changing or frozen narratives? The Arctic in Russian media and expert commentary, 2021–2022. NUPI Research Paper, 2023.
Les også disse sakene fra NUPI:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
