Disse fotsporene strekker seg over en slette i nasjonalparken White Sands i dagens New Mexico i USA.
Her er det tydelige fotavtrykk etter en gruppe mennesker som ble satt for mange tusen år siden. Dette er avtrykk av folk fra vår menneskeslekt – Homo sapiens.
Fotavtrykkene ble satt like ved en innsjø. Geologiske tilfeldigheter har gjort at akkurat dette øyeblikket ble fryst for ettertiden.
Dette var et helt annet landskap da fotavtrykkene ble satt. Pollen funnet på stedet viser at det var store barskoger her for over 20.000 år siden.
Og dimensjonene på fotavtrykkene gjør at forskere kan si en del om hvem som sto bak dem.
Ifølge en studie fra 2021 er det muligens snakk om tenåringer med følge av noen mindre barn. Forskere spekulerer på om de skulle ut og sanke mat mens de voksne holdt på med noe annet.
Dateringer ved hjelp av radiokarbon-metoden har vist at fotavtrykkene kanskje er et sted mellom 21.000 og 23.000 år gamle. Dette gjør dem til de klart eldste sporene etter mennesker i Nord-Amerika.
Her undersøker forskerne dette funnstedet. Fotsporene var delvis begravd under lag med sedimenter,(Bilde: National Park Service)
Dette skal ha skjedd over en landbro over det som i dag heter Beringstredet i Alaska. Denne landbroen ble oversvømt og forsvant i havet etter at all isen trakk seg tilbake etter siste istid.
Men disse fotavtrykkene er altså langt eldre og flytter tidspunktet for når folk kom til Amerika med flere årtusener. Fotsporene er også langt sør i Nord-Amerika, langt unna landbroen i Alaska.
– Det var en stor diskusjon om dateringene, og det var mange synspunkter om forskjellige detaljer, sier Bente Philippsen til forskning.no.
Hun er førsteamanuensis ved NTNU vitenskapsmuseet, og hun jobber med datering av arkeologiske funn. Philippsen har satt seg inn i den nye forskningen og har skrevet en kommentarartikkel i tidsskriftet Science om en ny studie der forskere igjen forsøker å tidfeste fotavtrykkene.
Dateringen fra 2021 var såpass oppsiktsvekkende at forskerne bak den opprinnelige studien har laget nye, uavhengige dateringer for å prøve å verifisere resultatet.
Og de kommer fram til at alderen det er sannsynlig at avtrykkene er et sted mellom 21.000 og 23.000 år gamle. På tross av mange potensielle feilkilder støtter Philippsens denne konklusjonen.
Men hvorfor er det så vanskelig å finne ut av hvor gamle fotavtrykkene egentlig er?
Radiokarbondatering
Annonse
Funnene er datert ved hjelp av radiokarbondatering. Denne teknikken har blitt brukt i mange tiår og den går ut på at alt som er levende, tar til seg litt radioaktivt karbon fra atmosfæren. Det radioaktive karbonet dannes når kosmisk stråling treffer atmosfæren.
Karbonet blir en del av blant annet kropper, knokler, frø og tenner.
Denne balansen er i likevekt, så det er omtrent like mye radioaktivt karbon i noe levende som det er i atmosfæren i et gitt år.
Når mennesket, treet eller dyret dør, slutter det å ta til seg radioaktivt karbon. Siden det er radioaktivt, henfaller karbon-14 og forsvinner.
Dateringsmetoden går ut på at forskere kan måle hvor mye karbon som har blitt borte og dermed anslå hvor lenge siden det er at organismen døde. Jo lengre det er siden dyret eller planten døde, jo vanskeligere er det å gjøre en presis datering. Etter rundt 50.000 år er det radioaktive karbonet borte og teknikken kan ikke brukes mer.
Forskerne må også vite omtrent hvor mye radioaktivt karbon det har vært i atmosfæren gjennom mange tusen år, siden dette varierer av flere grunner. Dette trengs for å gi et nøyaktig anslag på hvor lenge siden det er at noe døde. Du kan lese mer inngående om teknikken på forskning.no.
Fottavtrykket har ikke vært levende
Forskerne bak Science-studien fra 2021 hadde brukt frøene fra vannplante til å datere fotsporene og komme fram til tidslinjen. Dette er problematisk på flere måter, forklarer Bente Philippsen.
– Spørsmålet er hvordan man i det hele tatt bestemmer alderen på et fotavtrykk, spør Philippsen retorisk.
Man får ikke tatt en direkte karbondatering av selve fotavtrykket, siden avtrykket aldri har vært levende.
Bente Philippsen understreker i sin kommentar at når man skal gjøre radiokarbondateringer av noe som ikke kan testes direkte, må prøven være både så nært fysisk og nært i tidslinjen som mulig.
Forskerne bak Science-artikkelen argumenterer for at frøene er så tett på funnene at de kan brukes som en god indikasjon på alderen.
Annonse
Men de kunne ikke garantere at dette var mye eldre frø som hadde blitt blandet inn i sedimentene som utgjorde fotavtrykket.
Dette var bare en av grunnene til at flere mente at det trengtes uavhengig datering med noe annet enn disse vannplante-frøene.
Eldre i vann?
En av de andre viktige grunnene er den såkalte reservoir-effekten, som er svært viktig å ta hensyn til når det kommer til datering av noe som har levd i vann. Dette er en kjent mulig feilkilde ved radiokarbon-datering.
Problemet er at radioaktivt karbon i atmosfæren og radioaktivt karbon i havet eller i vann ikke finnes i de samme forholdene. Karbonet i vann kan være mye eldre enn det i atmosfæren og kan for eksempel komme fra kalkstein som løses opp i vannet.
Dette kan gi den pussige effekten at dyr eller planter som lever i vann kan virke mye eldre enn de egentlig er.
– Man kan gå ut nå og samle inn noen vannplanter fra en sjø og datere dem. Det burde gi en alder på null år, siden de lever i dag.
– Men testen kan vise at de er flere hundre år gamle, sier Philippsen.
Dette gjelder også for for eksempel mennesker eller dyr som har spist mye sjømat.
Karbonet som tas opp fra sjølevende organismer, kan være gammelt, slik at en datering vil vise at mennesket kanskje virker som om det levde for lenger siden enn det faktisk gjorde.
Muligheten for at reservoir-effekten også forstyrret resultatet, var altså et av argumentene for å gjøre nye tester.
Annonse
Dermed prøvde forskerne å finne noe annet materiale å datere – noe som ikke er vannplanter. De har nå brukt pollen fra trær som ikke er påvirket av denne effekten.
Forskerne har nå publisert de nye resultatene i tidsskriftet Science. Her har de brukt en uavhengig datering av store mengder pollen fra de samme sedimentene som fotavtrykkene og vannplante-frøene.
Denne dateringen har gitt et svar som stemmer overens med 21.000 til 23.000 år-tidslinjen.
Philippsen forteller at det er mange potensielle feilkilder med å bruke pollen. Pollen er bittesmå, så det trengs store mengder av det for å få nok materiale til å gjøre en datering.
Pollen må utvinnes fra sedimentene, og dette innfører et nytt steg i prosessen. Radiokarbondatering er en veldig ømfintlig prosess og små urenheter kan føre til forurensede prøver – og dermed feil testresultat.
– Ved hvert trinn kan det innføres forurensning.
– Man vil helst prøve å holde det så enkelt som mulig.
Forskerne har også gjort en annen type datering som kalles OSL-datering. Dette er noe helt annet enn radiokarbon og går ut på å undersøke kvartskrystaller fra sedimentene der fotavtrykkene er satt. Disse krystallene inneholder en signatur om når de sist ble utsatt for sollys. Dermed kan forskerne anslå når de ble begravd.
Denne metoden er både mindre presis og mindre brukt enn radiokarbondatering, men den ga en lignende tidslinje.
På tross av mange forskjellige mulige feilkilder er det altså sannsynlig at disse dateringene faktisk viser at det var mennesker her rundt denne tiden, ifølge både den nye studien og Bente Philippsens kommentarartikkel.
Referanse:
Pigati mfl: Independent age estimates resolve the controversy of ancient human footprints at White Sands. Science, 2023. DOI: 10.1126/science.adh5007. Sammendrag
