– Vi fant fryktelig mye mer gjenstander enn vi hadde trodd, forteller arkeolog Emma Norbakk fra Agder fylkeskommune. Avbildet her er en håndfull av de mange perlene som lå i graven, antagelig fra flere kjeder, og en av fire draktspenner.
– Vi fant fryktelig mye mer gjenstander enn vi hadde trodd, forteller arkeolog Emma Norbakk fra Agder fylkeskommune. Avbildet her er en håndfull av de mange perlene som lå i graven, antagelig fra flere kjeder, og en av fire draktspenner.

Dette fant arkeologene i vikinggraven familien Heiland hadde i hagen

Sverdet som kom opp under graving i Setesdal, kan ha avslørt en dobbeltgrav. Etter to intense dager med graving, har arkeologene også funnet øks og skjold, drøssevis av perler og draktspenner. Og kanskje en stekespade. Og kanskje en kosestein.

Fredag kveld for et par uker siden fant Oddbjørn Holum Heiland en vikinggrav bak huset sitt i Valle kommune i Setesdal.

Utbyggingen av Setesdalhuset ble satt på pause da Oddbjørn gjorde akkurat som man skal i en sånn situasjon og ringte fylkeskommunen.

Torsdag denne uken var det tid for utgraving. Arkeologene forventet ikke å finne noe særlig mer – gravemaskinen til Holum Heiland hadde avdekket et sverd fra vikingtiden, en lanse, biter av spenner og gullforgylte glassperler. Kanskje kunne de finne noen flere perler, kanskje noen beinrester.

– Men vi hadde jo ikke funnet halvparten engang, forteller Jo-Simon Frøshaug Stokke fra Kulturhistorisk museum.

Flere våpen og masse smykker

Han sitter i bilen på vei mot Oslo etter to lange og intense dager med utgraving.

For de fant ikke bare noen flere perler.

De fant en øks, et skjold og muligens kniver – som sammen med sverdet og lansen utgjør et fullt våpensett til en kriger.

– Dette er kanskje det største funnet, sier Stokke.

Skjoldbulen slik den ble funnet. Skjoldbulen er metallbulen i midten av skjoldet. Treverket rundt har blitt til jord.
Skjoldbulen slik den ble funnet. Skjoldbulen er metallbulen i midten av skjoldet. Treverket rundt har blitt til jord.
Skjoldbulen etter å ha blitt gravd ut.
Skjoldbulen etter å ha blitt gravd ut.

Og så fant de masse smykker. Opp mot hundre perler som har tilhørt flere kjeder, og masse spenner.

– Det var veldig spesielt å sitte der og skrape og skrape, og det kommer bare mer og mer ting frem. Vi holdt på til klokka åtte om kvelden den første dagen, forteller Stokke. 

– Draktspenner som vi bare hadde fragmenter av etter at maskinen til Oddbjørn hadde gravd der, fant vi veldig mye av, forteller han.

Graven inneholdt flere store skålformede spenner som ble brukt til å holde oppe stakken - et skjørtlignende plagg med seler. 

– De har vi hele fire stykker av. Det er ikke vanlig, altså, kommenterer Stokke.

– Menn kan ha brukt dem, men de er først og fremst assosiert med kvinner i vikingtiden.

Noen av smykkene har ligget i et skrin av tre.

– Det har sikkert vært ganske fint utsmykka, men det treverket har smuldret opp. Vi så avtrykk av det, men kunne ikke få noe mer ut av det, forteller Stokke.

Skrin og kister med gravgods i er kjent fra vikingtiden. Oseberg hadde for eksempel flere slike, men det er sjelden man finner sånt, ifølge arkeologen.

Fire slike draktspenner ble funnet i graven. Disse ble masseprodusert under vikingtiden og ble brukt til å holde oppe stakken til kvinnene.
Fire slike draktspenner ble funnet i graven. Disse ble masseprodusert under vikingtiden og ble brukt til å holde oppe stakken til kvinnene.
Det ble funnet opp mot hundre perler i ulike stilarter. Disse vil kunne dateres ganske så eksakt, og arkeologene vil også kunne si noe om hvor i verden de kom fra.
Det ble funnet opp mot hundre perler i ulike stilarter. Disse vil kunne dateres ganske så eksakt, og arkeologene vil også kunne si noe om hvor i verden de kom fra.

Ikke bare én, men to vikinger

Så hvem lå i denne graven?

Sikre svar får vi ikke, for det var ingen beinrester her.

Men det kan være snakk om en dobbeltgrav – her lå muligens en mann og en kvinne.

De kan ha blitt lagt ned samtidig, eller graven kan ha blitt åpnet igjen når ektefellen har dødd senere.

Hva som har blitt gjort i dette tilfellet, vil ikke arkeologene nødvendigvis kunne svare på, fordi de ikke har gravd seg ned fra toppen – den jobben var det huseieren Oddbjørn Holum Heiland som gjorde.

– Så vi kan ikke se om det var gravd ned i den på et senere tidspunkt, sier Stokke.

– Vi må se på gravmaterialet og tolke ut ifra det. Noe sikkert svar får vi aldri.

Rike vikinger i området gravlagt helt likt

Til å begynne med tenkte arkeologene at dette var en uvanlig rik grav. Men mens de holdt på med gravingen, begynte de å sammenligne med andre gravfunn gjort i området.

– Vi skal ikke lenger bort enn til nabogården et par hundre meter unna, der er det funnet graver som også inneholder våpen og smykker, forteller Stokke.

Totalt er det to-tre graver fra vikingtiden i nærområdet.

– Og de er helt identiske, det er minimalt av forskjeller – samme type sverd, spenner, glassperler. Det er et identisk gravsett som er lagt ned der, sier Stokke.

Graven føyer seg altså inn i en rekke rike graver i Valle kommune i Setesdal.

– Det er morsomt. Da kan man si litt større ting enn at dette er en rik person. Man kan begynne å se samfunnsstrukturer, ikke bare enkeltgjenstander. Det lar oss tenke ut over disse gravene og se hva de kan si om samfunnet i Valle.

Arkeolog Emma Norbakk fra Agder fylkeskommune fikk hasteoppdraget med å assistere utgravingsleder Jo-Simon Frøshaug Stokke fra Kulturhistorisk museum. Her avbildet sammen med skjoldbulen og øksa, som skimtes rett under skjoldbulen.
Arkeolog Emma Norbakk fra Agder fylkeskommune fikk hasteoppdraget med å assistere utgravingsleder Jo-Simon Frøshaug Stokke fra Kulturhistorisk museum. Her avbildet sammen med skjoldbulen og øksa, som skimtes rett under skjoldbulen.

Jernaristokrater?  

Lenger nord i dalen ligger noen av de største jernutvinningsanleggene fra denne perioden, forteller Stokke. Å utvinne jern var noe bøndene kunne holde på med når det var vinter, og jern ble eksportert av vikingene i stor stil til Nord-Europa og England.

– Den eksporten var i så stor monn at noen har måttet virkelig sko seg på det. Og det er jo fristende å knytte dette til for eksempel Valle da, sier Stokke.

– Det er besnærende å se for seg et sånt aristokrati i Valle, som har hatt en stil og identitetsmarkører som har vist at de har tilhørt dette sjiktet. Ikke bare at de er et øvre sjikt med sverd og sånn, men at de faktisk utgjør et mindre aristokrati. De har gått kledd likt og hatt samme utstyr med seg i graven.

– Vi vet ikke hvordan det var i levende live, men da medlemmene av det aristokratiet først ble gravlagt, så har de åpenbart skullet gravlegges på en helt bestemt måte.

Graven er usedvanlig rik, og det er sjelden det graves så rike graver.

– Men likevel så vil nok forskningen henge seg mer opp i dette mønsteret som går igjen enn gjenstandene, sier Stokke. 

To spinnehjul brukt til å spinne tråd.
To spinnehjul brukt til å spinne tråd.
Er det håndtaket på en stekespade? Eller er det noe helt annet? Røntgen og konservering vil gi svar.
Er det håndtaket på en stekespade? Eller er det noe helt annet? Røntgen og konservering vil gi svar.

Og så fant de faktisk enda mer

De fant ikke bare våpen og smykker i graven.

De fant også en sigd. Valle har vært en rik kornbygd med gode forhold for å dyrke bygg. Sånn kan det også ha vært i vikingtiden.

Og så fant de to spinnehjul til å spinne tråd.

Og en kosestein.

– Det er en rund stein som ikke har noen annen funksjon enn at den er glatt og god å holde på, forteller Stokke.

– De dukker opp i de underligste kontekster, gjerne i graver. Denne steinen er rund, på størrelse med en drue. Om den er slipt eller ikke, er vanskelig å si, mest sannsynlig er det en naturstein som er en fin stein.

Og så fant de noe som kanskje er en stekespade.

– Det var det siste jeg tok ut av graven. Det er heller ikke unikt, men jeg har ikke støtt på det før og vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det.

Den mulige stekespaden er muligens rustet sammen med andre gjenstander. Røntgen og konservering vil kunne gi svar på hva det faktisk er. Kanskje er håndtaket til stekepanna nettopp det, et håndtak. Eller kanskje det er en jernbarre, som kunne brukes som betaling.

Fra gravplassen skuer man utover Valle-dalen og Otra-elva. En passende utsikt for en staselig begravelse.
Fra gravplassen skuer man utover Valle-dalen og Otra-elva. En passende utsikt for en staselig begravelse.

Et begravelsesshow  

De to som mest sannsynlig ble begravet her en gang i tiden, har tilsynelatende fått med seg alt som trengs i etterlivet. 

Men kanskje vel så viktig har de fått med seg det som måtte til for å opprettholde aristokratiet i nåtiden. 

– En gravlegging av et sånt aristokrati i vikingtiden, det er en forestilling for publikum, sier Stokke. 

– Det er ikke en veldig privat hendelse, hele bygda kommer og skuer dette her, gjerne også tilreisende som har hatt en relasjon til den som gravlegges. Så skal det vises frem, det som legges i graven, hva slags rikdom og status de har hatt. Det er en oppvisning som etterkommerne står for. 

Etter en hektisk utgraving er rikdommen som en gang ble begravet, nå møysommelig pakket inn og på vei til Kulturhistorisk museum i Oslo. 

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS