Annonse

«Milde himmel, jeg sitter på en av Svartskjeggs kanoner!» – Ikonisk piratskip berget fra havets bunn

Mer enn en halv million gjenstander fra flaggskipet til piratkaptein Svartskjegg er blitt hentet opp fra havbunnen utenfor North Carolina i USA.

Selv om vraket bare ligger på åtte meters dyp, er det ekstremt vanskelig og tidkrevende å hente opp gjenstandene.
Publisert

Mye kan skje på 300 år.

Hvis du i 1718 fikk øye på kaptein Svartskjeggs beryktede flaggskip med kanonene ute og det berømte piratflagget i toppen av masten – ville du sette alle kluter til i motsatt retning.

Men nå har pipa fått en annen lyd, i hvert fall for et team av forskere som besøker vraket av Svartskjeggs skip så ofte de kan.

– Det er en fantastisk følelse å dykke ned og se restene av skipet, forteller Kimberly Kenyon.

I elleve år har hun ledet en forskningsenhet som lokaliserer, berger og konserverer restene av det sunkne piratskipet «Queen Anne’s Revenge», som fortsatt ligger på havbunnen utenfor kysten av North Carolina.

Skipet rommer ikke bare historier om livet som beryktet pirat i det som ofte omtales som «sjørøveriets gullalder» (om lag 1650–1720). Det avslører også hemmeligheter om de mørke kapitlene i den amerikanske og europeiske slavehandelen.

Svartskjeggs flagg, eller «Jolly Roger», som skipets flagg også kalles, så sannsynligvis slik ut.

Sjørøverkiste full av medisiner

Kaptein Svartskjegg, eller Edward Teach, var sjørøverkaptein i Karibia og Nord-Amerika.

Han var en del av den såkalte «Flying Gang», som hovedsakelig opererte fra Nassau på Bahamas, med kjente medlemmer som Stede Bonnet, Anne Bonney, Calico Jack, Black Sam Bellamy og Charles Vane.

I 1718 klarte han å kapre det franske slaveskipet «Concord», som han omdøpte til «Queen Anne’s Revenge». Skipet ble utstyrt med 40 kanoner og et mannskap på 300 pirater som Svartskjegg ledet på en rekke berømte tokt.

Det er særlig blokaden av Charleston i Sør-Carolina som har blitt husket. Han seilte «Queen Anne’s Revenge» og tre mindre piratskip inn i havnen og blokkerte alle handelsskip som kom inn og ut, i tillegg til å ta gisler.

Operasjonen pågikk i omtrent en uke, før han fikk løsepengene han hadde kommet for: En kiste full av medisiner.

Nøyaktig hva som lå i kisten, er ukjent, men blant gjenstandene som ble funnet i skipsvraket, var en urinrørskanyle som ble brukt til å behandle kjønnssykdommer med kvikksølv.

«Queen Anne’s Revenge» rakk å bli et av historiens mest berømte piratskip. Men samme år gikk det på grunn i Beaufort Inlet i North Carolina, og Svartskjegg og mannskapet hans ble spredt for alle vinder.

Til slutt ble skipet slukt av bølgene, og der ble det liggende i 300 år, helt til Kimberly Kenyon og hennes kolleger fant det.

Sikten ved vraket kan være ganske dårlig.

Et forrædersk område

Vraket ble oppdaget i 1996. Allerede da ble det spekulert i om det var det beryktede skipet som ifølge historiske kilder hadde gått på grunn i området.

– Selv om enkelte myndigheter var raskt ute med å si at det sannsynligvis var Svartskjeggs skip, var det først i 2012 at vi akademikere følte oss trygge nok til å erklære det. Da hadde vi samlet så mange indikasjoner at det ikke lenger kunne være andre skip, forklarer Kimberly Kenyon fra kontoret sitt i North Carolina.

Kenyon er seniorkonservator og leder av QAR-prosjektet, som har som oppgave å berge, bevare og stille ut gjenstander fra skipet.

Og det er ingen enkel oppgave, sier hun:

– Vraket ligger åtte meter under overflaten og selv om det ikke er så dypt, er det ekstremt vanskelige forhold å jobbe under fordi det er så nær kysten. Havstrømmer og vær gjør det vanskelig, og sikten kan være svært dårlig.

Dette oppdaget hun da hun dykket der ute for første gang i 2013.

– Det var et helt annet miljø enn jeg var vant til å dykke i, så jeg var helt desorientert og visste ikke hvordan jeg skulle gripe det an. Jeg satte meg ned på bunnen for å samle tankene og tenke over hvor jeg var, forteller hun.

– Jeg la hånden på bunnen og innså at jeg satt på en stor, hard gjenstand. Jeg la hodet helt ned, for man kunne knapt se noe foran seg. Og det var da det gikk opp for meg: «Milde himmel, jeg sitter på en av Svartskjeggs kanoner», sier hun og ler.

– Jeg husker bare at det føltes fantastisk. Plutselig kunne jeg levende forestille meg slagene den kanonen hadde vært en del av.

24 av skipets 30 kanoner er allerede berget fra vraket, men det kan ta mange år før de er konservert og klare til utstilling.

Krever enormt konserveringsarbeid

Til sammen er det funnet 30 kanoner på skipet, og 24 av dem er hentet opp fra havets bunn.

Men det krever en enorm innsats og mange års arbeid før gjenstander som en kanon er klar til å bli stilt ut.

– Først må vi skaffe penger til å finansiere en tur ut for å berge dem. Deretter må vi registrere nøyaktig hvor de befinner seg før vi gjør noe som helst, slik at vi kan gjenskape skipet visuelt, forklarer Kenyon.

– Vi bruker vanligvis en kran på skipet til å løfte kanonen opp til overflaten og over på en lastebil når vi er på land. Så blir den fraktet til laboratoriet, hvor den legges i en lagringstank. Deretter dokumenteres alt om tilstanden før vi begynner restaureringsarbeidet.

Deretter sendes et team av konservatorer inn for å fjerne alt materialet som har lagt seg på metallgjenstanden i løpet av de siste århundrene, samtidig som hvert lag og hver prosess blir grundig dokumentert.

– Noen ganger kan det være så mye opphopning at det dukker opp flere kanonkuler og andre gjenstander fra skipet i alle lagene av sediment og organisk materiale etter hvert som vi beveger oss gjennom lagene.

Til slutt, når vi når selve metallet, går det gjennom en avsaltingsprosess som blant annet bruker elektrisitet for å fjerne saltet som ellers ville ha ført til at jernet hadde erodert.

– Deretter bruker vi om lag et år på å legge et beskyttende lag på toppen. Så er den klar til å bli stilt ut. Det har vanligvis gått over syv år siden vi trakk det opp til overflaten.

Alternative kanonkuler

Det er ikke bare «vanlige» kanonkuler, de runde, som er funnet ved vraket. Såkalte «bar shots» – stangkuler eller knipler på norsk – er også berget og bevart.

Denne ammunisjonstypen, som består av to mindre kuler med en jernstang i midten, var også relativt vanlig på krigsskip. Den ble laget for å ødelegge master, rigg og seil.

I tillegg har forskerne i prosjektet også funnet en rekke granater som Svartskjeggs pirater også kunne bruke i kamp når skipene kom nærmere hverandre.

En utrolig overraskelse

Selv om Kimberly Kenyon synes sjørøverhistorien er spennende og erkjenner at det er den som fascinerer publikum, er det resten av skipets historie, inkludert som tidligere slaveskip, som fascinerer henne minst like mye.

– Hvis jeg må velge en favorittgjenstand, er det en ropert: En slags megafon som ble brukt til å kommunisere med mannskapet, sier hun.

– Vi er så heldige at det fortsatt finnes en liste over mannskapet og rollene deres etter hvert som skipet ble kapret. Hvor de kom fra, hva de tjente og så videre. Alt står på den listen.

Listen ble sannsynligvis utarbeidet av den franske kapteinen som overlevde piratangrepet og fikk reise tilbake til Frankrike. Her skrev han hvem som overlevde, og hvem som enten frivillig eller ufrivillig ble en del av sjørøvermannskapet.

– Her fant jeg navnet på personen som brukte roperten: Philippe Charles fra Pont d'Arc. Deretter lette jeg etter ham i premierløytnantens loggbok, som han skrev i all hast etter angrepet for å huske alle detaljer.

Og det var her hun fant en detalj som rørte henne.

– Han noterte at Philippe Charles giftet seg rett før han dro, og at han var svart. Det viser virkelig hvor kompleks tiden var. En fri svart mann hadde et stort ansvar for å snakke på vegne av kapteinen til mannskapet, på et slaveskip.

Philippe Charles overlevde og ble ikke en del av piratmannskapet. Men hva som skjedde med ham etter det, er ikke bevart.

Hva med Svartskjegg?

Det er imidlertid fortsatt spesielt én person som gjenstår å finne spor av i skipsvraket:

– Vi har fortsatt ikke funnet en gjenstand som definitivt har tilhørt eller blitt brukt av Svartskjegg selv. Kanskje finner vi aldri det, sier Kenyon.

Men det er fortsatt mange gjenstander å undersøke, bare blant dem som allerede er hentet opp fra havbunnen:

– Vi har fortsatt 2.500 «klumper» med materiale å behandle, som sannsynligvis inneholder rundt 100.000 små gjenstander. Så hver dag er det en sjanse for å gjøre et fantastisk funn.

Eksempel på et en stangkule, men ikke fra Queen Anne's Revenge-prosjektet.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS