Ville ponnier på Assateague-øya, utenfor kysten av Maryland og Virginia i USA.

Forskere har funnet DNA fra en av de tidlige tamhestene i Amerika

Det viser seg at hesten fra 1500-tallet lignet mest på en gruppe villhester som i dag lever på en øy utenfor USA.

Hester ble raskt tatt med av de spanske kolonistene til Amerika. Men det er funnet få rester etter de første hestene som ble innført.

Nicolas Delsol, forsker ved Florida Museum of Natural History, studerte gammelt DNA fra kyr fra arkeologiske utgravingsplasser.

Da oppdaget han at en av tennene i materialet slett ikke var fra en ku, men fra en hest.

Hestetannen var funnet i en av Spanias tidlige bosetninger i Amerika.

Delsol og kolleger har nå undersøkt DNA fra tannen. Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS One.

Arvematerialet skal være det eldste som er analysert fra tamhester i Amerika.

Denne tannen gir ny kunnskap om de første hestene i Amerika.

Hester var med fra start

Hester som ligner dem vi kjenner i dag, utviklet seg i Nord-Amerika. Derfra utvandret de til Europa og Asia. Det skjedde for mellom en million og 800.000 år siden.

For cirka 10.000 år siden, ved slutten av siste istid, døde hestene ut i Amerika.

Hester kom først tilbake med den spanske koloniseringen, som begynte i 1492.

Allerede i 1493, på Columbus sin andre ekspedisjon, var hester og hestemenn med på turen, ifølge den nye studien.

Følget ankom øya Hispaniola i Karibia. I dag er øya delt mellom Haiti og Den dominikanske republikk. Hestepopulasjonen på øya vokste raskt det neste tiåret.

Innen 1520-tallet var det fraktet hester til fastlandet i Mellom-Amerika, og innen 1538 hadde spanjolene tatt dem med til det som i dag er Florida i USA.

Senere ble det også innført forskjellige hesteraser fra andre deler av Europa.

Nicolas Delsol, forsker ved Florida Museum of Natural History, studerte gamle beinrester etter kyr, da han oppdaget at en av tennene i samlingen var fra en hest.

By som ble ødelagt

Hva slags hester var det som først kom med spanjolene?

Det er funnet relativt lite beinrester etter de første hestene. Mange arkeologiske forekomster er så å si søppelfyllinger, der matavfall, bein fra dyr som ble spist, og annet rask ble kastet, ifølge studien.

Hester var høyt verdsatt og ville nok ikke endt opp der.

Tannen som den nye studien er basert på, ble funnet i restene av en by som ble kalt Puerto Real.

Byen ble grunnlagt i det som er dagens Haiti i 1503. Den var en av de 15 første europeiske bosetningene på øya Hispaniola. I begynnelsen var det en viktig havneby.

Det ble beordret at Puerto Real måtte ødelegges i 1578. Det var på grunn av at spanjolene ville ha bedre kontroll med handelen fra øya.

Hestetannen stammer fra en hest som døde etter at byen var ødelagt i det siste kvartalet av 1500-tallet.

Den røde firkanten viser hvor Puerto Real lå på Haiti. Øya Chincoteague som ligger nært ved øya Assateague er også merket.

Nærmest i slekt med ville hester på en øy

Forskerne ekstraherte mitokondrielt DNA fra tannen. Denne typen DNA finnes i mitokondrier i cellene. Det nedarves fra mor til avkom.

Forskerne sammenlignet hestens arvemateriale med moderne hester fra forskjellige steder i verden.

De første hestene i Amerika ble fraktet fra den iberiske halvøy, som hovedsakelig består av Spania og Portugal. Nicolas Delsol regnet derfor med at den 450 år gamle hesten ville være nærmest i slekt med hesteraser derfra, ifølge en pressemelding om studien.

Analysen viste, som han antok, at hesten fra Puerto Real har slektskap med hester fra Sentral-Asia, Sør-Europa og Midtøsten. Det er forenlig med at de første hestene kom fra den iberiske halvøy, slik det står i de historiske kildene.

Men aller sterkest var slektskapet med Chincoteague-ponnien, en hesterase som i dag lever på en øy utenfor USA.

Ville Chincoteague-ponnier på Assateague-øya. På 1900-tallet led hestene av innavl og andre hesteraser ble tilført rasen. Da fikk man inn pinto-fargen, som er flekker.

Reddet de seg i land fra et spansk skipsforlis?

Chincoteague-ponnier lever vilt på øya Assateague utenfor kysten av Maryland og Virginia i USA.

De har levd der i opptil flere hundre år, men det er ikke kjent hvordan de først kom dit.

Lokale beretninger sier at de svømte i land etter et spansk skipsforlis i kolonitiden. Fortellingen ble popularisert med romanen «Misty of Chincoteague» fra 1947.

Andre har argumentert for at ponniene ikke kan ha kommet før britiske bosettere på øya fordi ville hester ikke nevnes i tidlige britiske dokumenter.

Forvalteren av nasjonalparken på den nordlige delen av øya, mener at den mest sannsynlige forklaringen er at engelske bosettere på fastlandet fraktet ponniene til øya for å unngå skatt på husdyr. Det skriver Florida Museum of Natural History.

Støtter spansk opphav

Den nye studien peker mot at villhestene fra Assateague-øya faktisk kom med spanske kolonister. Kanskje stemmer det at de svømte i land etter et forlis.

– Det er ikke mye omtalt i den historiske litteraturen, men spanjolene utforsket dette området av Midt-Atlanteren ganske tidlig på 1500-tallet, sier Delsol i pressemeldingen.

– Den tidlige kolonilitteraturen er ofte usammenhengende og ikke helt grundig. Bare fordi hestene ikke nevnes betyr det ikke at de ikke var der.

Referanse:

Nicolas Delsol mfl.: Analysis of the earliest complete mtDNA genome of a Caribbean colonial horse (Equus caballus) from 16th-century Haiti. PLOS One, 27. juli 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS