De som tar seg bryet med bakgrunnene sine på videomøter, får belønning for strevet.
De som tar seg bryet med bakgrunnene sine på videomøter, får belønning for strevet.

Disse bakgrunnene gjør best inntrykk i videomøte

Skal du gå for bokhylle, grønne planter eller skal du prøve å være litt kreativ?

Hvordan kan du gjøre et godt førsteinntrykk online?

Det handler ikke lenger bare om hvordan du ser ut. Du må også tenke på hva du har i bakgrunnen. Det mener i hvert fall forskere fra Durham University i England.

De har undersøkt hvilke bakgrunner på Zoom-møter som skaper mest tillit og som gir inntrykk av at du er en kompetent og selvsikker person.

Er det stuen din, bokhyllen, en hvit vegg, en fadet bakgrunn, en grønn plante på hylla eller en hvalross foran et isfjell?

Bøker gjør godt inntrykk

Det viser seg at en ryddig bokhylle i bakgrunnen er mer tillitvekkende enn de andre.

Det samme gjelder hvis du har en grønn plante eller to i nærheten.

Disse to tingene gjør best inntrykk på et videomøte, ifølge den nye studien som først ble omtalt i den britiske avisen The Guardian.

En hvalross foran et isfjell

Det som ikke gjorde spesielt inntrykk eller var særlig tillitvekkende, var når noen prøvde «å tenke litt annerledes» eller «gjøre noe nytt» med bakgrunnen sin, ifølge forskerne. 

Et bilde av en hvalross foran et isfjell, for eksempel.

Dette gjaldt også de som hadde stua si i bakgrunnen. Begge disse bakgrunnene var både mindre tillitvekkende og ga et inntrykk av lavere kompetanse.

Uskarpe bakgrunner derimot ga et helt ok inntrykk. 

Kjønn spilte også en viktig rolle for førsteinntrykket, der kvinner ofte skåret høyere på både tillit og kompetanse, uavhengig av bakgrunnen.

De som smilte, gjorde bedre inntrykk enn de som hadde et helt nøytralt ansiktsuttrykk.

Ingela Lundin Kvalem er professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo.
Ingela Lundin Kvalem er professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo.

Vi bryr oss om selvrepresentasjon

Ingela Lundin Kvalem er professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo. Hun er ikke overrasket over at videomøtenes bakgrunn nå har fått betydning for hvordan vi fremstår. 

– Innen psykologien har vi noe som heter selvpresentasjon. Det handler om hvilket inntrykk vi ønsker at andre skal få av oss og hvordan vi prøver å kontrollere det, sier hun.

Hvis du vil fremstå som intellektuell, presenterer du altså en bokhylle som bugner av bøker av alle slag i bokhyllen.

– Kanskje er bøkene også nøye utvalgt og riktig plassert i tilfelle noen av møtedeltakerne ønsker å ta en nøyere kikk.

Fjernet science fiction bøker fra hylla

Kvalem bruker seg selv om eksempel:

– Jeg merket det selv da jeg foreleste på Zoom under koronapandemien og hadde en bokhylle bak meg. Jeg ryddet bort de litt mer suspekte science fiction-romanene og satte heller fram fagbøker, forteller hun.

– Jeg ble litt flau over meg selv da jeg gjorde det, men det var altså en del av mitt ønske om å kontrollere studentenes inntrykk av meg som seriøs fagperson.

Hvorfor grønne planter skapte ett inntrykk av tillit og kompetanse, er Kvalem mer usikker på.

– Kanskje gir grønne planter ett inntrykk av at man er flink med jord og dyrking, og at det har en slags myk verdi, foreslår hun. 

– At man er opptatt av noe som er levende istedenfor noe som er sterilt.

– Det er jo ofte behagelig med miljøer som er litt grønne, og at det gir litt variasjon.

Slik ble bildene fra fiktive videosamtaler presentert for deltakerne i studien. Dette er seks av de 72 bildene som deltakerne fikk se. (Foto: PLOS ONE)
Slik ble bildene fra fiktive videosamtaler presentert for deltakerne i studien. Dette er seks av de 72 bildene som deltakerne fikk se. (Foto: PLOS ONE)

Etter covid

Da møter på Zoom og Teams ble en realitet for mange i løpet 2020, begynte vi straks å vurdere hverandre på skjerm, ifølge Kvalem.

Men dette med førsteinntrykk har vi holdt på med i lang tid.

– Vi gjør det helt ubevisst, og det har en overlevelsesfunksjon. Hvis noen som ser veldig sint ut kommer imot deg, blir du engstelig. Hva vil denne personen? Er hen farlig? Det er viktig for oss å finne raskt ut av folk, og vi prøver å gjette hva slags person vi møter ut ifra utseende og kroppsspråk.

Kvalem forteller at vi får mindre informasjon om folk på Zoom enn vi får i det virkelige liv. Vi ser mindre av personene, og det er vanskeligere å tyde kroppsspråket.

Derfor blir bakgrunnene desto viktigere for å gi et helhetsinntrykk av oss selv.

Fakta om studien:

Forskerne fikk mer enn 160 personer til å vurdere et utvalg bilder av folk med ulike ansiktsuttrykk mot ulike virtuelle bakgrunner.

Bildene som deltakerne ble vist, var skjermbilder av fiktive videosamtaler. Det var til sammen 72 bilder av 18 hvite menn og 18 hvite kvinner som enten smilte eller hadde et nøytralt ansiktsuttrykk.

 Disse ansiktene ble deretter lagt over seks forskjellige bakgrunner: en stue, en uskarp stue, en bokhylle, stueplanter på et skap, en blank vegg og en hvalross foran et isfjell.

Kommer an på hvem du er

– Som med alle ting når det gjelder oss mennesker, vi er forskjellige. Noen bryr seg ikke om selvrepresentasjon i det hele tatt, mens noen bryr seg veldig mye, sier Kvalem.

Hun tror de nye forskningsfunnene derfor kan få to effekter: 

– De som bruker bakgrunnen bevisst, blir glad for at det funker. De som ikke tenker så mye på det, kan bli stresset over at de ikke har brydd seg til nå.

Kvalem selv har begynt å bruke uklare bakgrunner når hun foreleser eller har videomøter med kollegaer.

– Jeg orker ikke bry meg så mye lenger, sier hun.

Referanse:

Abi Cook m.fl: Virtual first impressions: Zoom backgrounds affect judgements of trust and competence. PLOS ONE. Oktober 2023.

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS