Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
De som har minst å rutte med, bruker store deler av inntekten sin på mat og varme.
(Foto: Colourbox)
Forskjellene øker til tross for historisk godt lønnsoppgjør
De av oss som tjener minst bruker en betydelig større del av lønna på mat og strøm.
Arbeidernes internasjonale kampdag er 1. mai. Vi har - etter en kortvarig streik - lagt bak oss
et historisk godt lønnsoppgjør i industrien. Resultatet mellom LO og NHO ga en ramme på 5,2 prosent.
Oppgjøret sikrer at lavtlønte får ekstra betalt per time. Til tross for det er denne gruppen fortsatt hardt rammet av høye energipriser og høyere priser på forbruksvarer, ifølge forsker Martin Blomhogg Holm.
Både pandemien og krigen i
Europa kaster lange skygger over økonomien – særlig for de svakest
stilte, mener han.
Havner i
likviditetskrise
– De som har minst å rutte med enten fordi de er lavtlønte eller fordi de mottar
stønad bruker store deler av inntekten sin på mat og oppvarming. Selv om
inntektene deres justeres opp noe, så justeres de ikke nok og kjøpekraften
faller, sier Holm, som er forsker ved Økonomisk institutt på Universitetet
i Oslo.
Til
tross for en viss kompensasjon, havner denne gruppen stadig oftere i en
likviditetskrise – også fordi de i liten grad har mulighet til å skyve
problemet foran seg ved å ta opp lån.
– De lavtlønte har ofte mindre oppsparte midler og dermed lite å gå på i møte med
økte priser, sier Holm.
Dette har ført til køer foran
matutdelingskøene til fattighusene av grupper man tidligere sjelden så der. Her er det også folk i jobb, som ikke tjener nok til å betjene de økte utgiftene.
– Vi har en inntektsulikhet, men særlig en mulighetsulikhet, i Norge som har
vokst. De som stiller bakerst i køen, kjenner dette mer og mer på kroppen. Dette
står i motsetning til mange på andre enden av skalaen - ledere i bransjer som
gjør det godt, som oljenæringen, men også i staten, som har fått stadig høyere
lønninger, sier Holm.
Mer
oppsparte midler – men over evne?
Holm
peker på at flertallet i Norge har kommet seg relativt greit økonomisk gjennom
pandemien.
Under pandemien hadde mange et lavere forbruk og sparte opp mye midler. Det gav dem romslighet til å håndtere de økte prisene.
Det
som forbauser Holm, er at volumet av forbruket av
varer og tjenester har holdt seg høyt, selv om prisene og renten har økt mye.
Blant annet melder reiselivsbransjen i vår om rekordsalg på sydenreiser.
Nordmenn bestiller turer til land som Spania og Hellas der det er
dyrere å feriere i enn noen gang.
– Vi ser et overforbruk som sannsynligvis ikke kan vare. Husholdningenes
sparing er negativ i statistikken.Det betyr at oppsparte midler i
husholdningene minker, sier Holm.
Han har observert en kjøpefest som har vart
lenger enn både han og andre økonomer hadde forventet. Etter hvert som
sparekontiene tømmes, må dette forbruket slik han ser det, etter hvert falle.
Martin
Blomhoff Holm forklarer at inflasjonen går hardest utover
dem som har lite fra før av. Men dette trenger ikke å være noen ulempe for dem med god
inntekt og relativt stor gjeld på boligen. Høy prisvekst og dermed høy
lønnsvekst reduserer lånets størrelse som andel av inntekt.
– Så lenge man kan håndtere de økte rentekostnadene, gjerne ved å ha
avdragsfrihet på lånet, så kommer man, selv etter å ha sluttet å betale ned på
lånet, ut av dette med betydelig lavere gjeld som andel av inntekt. Det betyr
at lånet blir enklere å håndtere i fremtiden, sier han.
Oljebransjen
vinner – hotellbransjen taper
Forskeren understreker at ulike bransjer har kommet veldig ulikt ut av den
økonomiske situasjonen Norge og Europa befinner seg i, som resultat av pandemi
og krig. Han forklarer at bedriftenes såkalte arbeidskraftproduktivitet påvirkes forskjellig. Det igjen påvirker bedriftenes evne til å betale lønn.
– Noen bransjer tjener mye i
dag, særlig oljebransjen, og kan betale høyere lønn. Andre bransjer der
elektrisitet og oppvarming er en viktig del av kostnadene, som hotellnæringen
og deler servicenæringene, har svakere lønnsevne. Disse ønsker da ikke å heve
lønningene, sier Holm.
Han
viser til at det er her bekymringen for det som kalles en pris- og lønns-
spiral kommer inn.
– Hvis man presser bedrifter som ikke egentlig
kan bære kostnadene til å betale høyere lønn, så veltes dette i større
grad over på prisene, sier Holm.
Det
er her noe av konflikten i lønnsoppgjøret har stått. Der LO ønsket at en større
del av lønnsøkningen skulle være i det generelle tillegget, ønsket NHO i større
grad at lokale forhandlinger skulle avgjøre.
– Ved å ha en større del av oppgjøret i det generelle tillegget risikerer man i
større grad at bedrifter uten særlig lønnsevne blir nødt til å øke lønningene
og dermed prisene, påpeker han.
Fordele byrdene?
Servicenæringen
og særlig hotell-næringen har kommet dårlig ut i tidligere lønnsoppgjør. Det
samme har sykepleierne og lærerne. Det gjenstår å se om et lønnsløft for
disse gruppene spises opp av prisvekst og rentehevinger.
– En mulighet myndighetene ikke har benyttet seg av i noe særlig grad, er å
fordele byrdene av prisveksten på en bedre måte. Det hadde vært - og er
fortsatt mulig - å yte engangsstønader til særlig utsatte grupper i særlig
vanskelige tider, sier Holm.
Han ser for seg at dette kan være en kvartalsvis
målrettet ytelse etter behov.
Økonomen
mener at dette hadde vært et målrettet grep som kunne hjulpet mange og at det
fortsatt er en mulig løsning.
– Vi får se hva regjeringen velger å gjøre når de legger fram revidert nasjonalbudsjett
11. mai, sier Martin Blomhogg Holm.
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
