Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

De som har minst å rutte med, bruker store deler av inntekten sin på mat og varme.

Forskjellene øker til tross for historisk godt lønnsoppgjør

De av oss som tjener minst bruker en betydelig større del av lønna på mat og strøm.

Publisert

Arbeidernes internasjonale kampdag er 1. mai. Vi har - etter en kortvarig streik - lagt bak oss et historisk godt lønnsoppgjør i industrien. Resultatet mellom LO og NHO ga en ramme på 5,2 prosent.

Oppgjøret sikrer at lavtlønte får ekstra betalt per time. Til tross for det er denne gruppen fortsatt hardt rammet av høye energipriser og høyere priser på forbruksvarer, ifølge forsker Martin Blomhogg Holm.

Både pandemien og krigen i Europa kaster lange skygger over økonomien – særlig for de svakest stilte, mener han.

Havner i likviditetskrise

– De som har minst å rutte med enten fordi de er lavtlønte eller fordi de mottar stønad bruker store deler av inntekten sin på mat og oppvarming. Selv om inntektene deres justeres opp noe, så justeres de ikke nok og kjøpekraften faller, sier Holm, som er forsker ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo.

Til tross for en viss kompensasjon, havner denne gruppen stadig oftere i en likviditetskrise – også fordi de i liten grad har mulighet til å skyve problemet foran seg ved å ta opp lån.

– De lavtlønte har ofte mindre oppsparte midler og dermed lite å gå på i møte med økte priser, sier Holm.

Dette har ført til køer foran matutdelingskøene til fattighusene av grupper man tidligere sjelden så der. Her er det også folk i jobb, som ikke tjener nok til å betjene de økte utgiftene.

– Vi har en inntektsulikhet, men særlig en mulighetsulikhet, i Norge som har vokst. De som stiller bakerst i køen, kjenner dette mer og mer på kroppen. Dette står i motsetning til mange på andre enden av skalaen - ledere i bransjer som gjør det godt, som oljenæringen, men også i staten, som har fått stadig høyere lønninger, sier Holm.

Mer oppsparte midler – men over evne?

Holm peker på at flertallet i Norge har kommet seg relativt greit økonomisk gjennom pandemien.

Under pandemien hadde mange et lavere forbruk og sparte opp mye midler. Det gav dem romslighet til å håndtere de økte prisene.

Det som forbauser Holm, er at volumet av forbruket av varer og tjenester har holdt seg høyt, selv om prisene og renten har økt mye. Blant annet melder reiselivsbransjen i vår om rekordsalg på sydenreiser. Nordmenn bestiller turer til land som Spania og Hellas der det er dyrere å feriere i enn noen gang.

– Vi ser et overforbruk som sannsynligvis ikke kan vare. Husholdningenes sparing er negativ i statistikken.Det betyr at oppsparte midler i husholdningene minker, sier Holm.

Han har observert en kjøpefest som har vart lenger enn både han og andre økonomer hadde forventet. Etter hvert som sparekontiene tømmes, må dette forbruket slik han ser det, etter hvert falle.

Martin Blomhoff Holm forklarer at inflasjonen går hardest utover dem som har lite fra før av. Men dette trenger ikke å være noen ulempe for dem med god inntekt og relativt stor gjeld på boligen. Høy prisvekst og dermed høy lønnsvekst reduserer lånets størrelse som andel av inntekt.

– Så lenge man kan håndtere de økte rentekostnadene, gjerne ved å ha avdragsfrihet på lånet, så kommer man, selv etter å ha sluttet å betale ned på lånet, ut av dette med betydelig lavere gjeld som andel av inntekt. Det betyr at lånet blir enklere å håndtere i fremtiden, sier han.

Oljebransjen vinner – hotellbransjen taper

Forskeren understreker at ulike bransjer har kommet veldig ulikt ut av den økonomiske situasjonen Norge og Europa befinner seg i, som resultat av pandemi og krig. Han forklarer at bedriftenes såkalte arbeidskraftproduktivitet påvirkes forskjellig. Det igjen påvirker bedriftenes evne til å betale lønn.

– Noen bransjer tjener mye i dag, særlig oljebransjen, og kan betale høyere lønn. Andre bransjer der elektrisitet og oppvarming er en viktig del av kostnadene, som hotellnæringen og deler servicenæringene, har svakere lønnsevne. Disse ønsker da ikke å heve lønningene, sier Holm.

Han viser til at det er her bekymringen for det som kalles en pris- og lønns- spiral kommer inn.

– Hvis man presser bedrifter som ikke egentlig kan bære kostnadene til å betale høyere lønn, så veltes dette i større grad over på prisene, sier Holm.

Det er her noe av konflikten i lønnsoppgjøret har stått. Der LO ønsket at en større del av lønnsøkningen skulle være i det generelle tillegget, ønsket NHO i større grad at lokale forhandlinger skulle avgjøre.

– Ved å ha en større del av oppgjøret i det generelle tillegget risikerer man i større grad at bedrifter uten særlig lønnsevne blir nødt til å øke lønningene og dermed prisene, påpeker han.

Fordele byrdene?

Servicenæringen og særlig hotell-næringen har kommet dårlig ut i tidligere lønnsoppgjør. Det samme har sykepleierne og lærerne. Det gjenstår å se om et lønnsløft for disse gruppene spises opp av prisvekst og rentehevinger.

– En mulighet myndighetene ikke har benyttet seg av i noe særlig grad, er å fordele byrdene av prisveksten på en bedre måte. Det hadde vært - og er fortsatt mulig - å yte engangsstønader til særlig utsatte grupper i særlig vanskelige tider, sier Holm.

Han ser for seg at dette kan være en kvartalsvis målrettet ytelse etter behov.

Økonomen mener at dette hadde vært et målrettet grep som kunne hjulpet mange og at det fortsatt er en mulig løsning.

– Vi får se hva regjeringen velger å gjøre når de legger fram revidert nasjonalbudsjett 11. mai, sier Martin Blomhogg Holm.

Powered by Labrador CMS