Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.

To personer på hjemmekontor. Illustrasjonsfoto: Berit Keilen / NTB.
Forskerne har spurt 3633 norske arbeidstakere, som alle har mulighet for fjernarbeid i jobbene sine.

Hjemmekontor kan gå ut over helse og privatliv

Ansatte som jobber hjemmefra ser ut til å ha større utfordringer rundt helse og balanse mellom arbeid og privatliv enn dem som kun jobber fra kontoret.

Det viser ferske funn om såkalt fjernarbeid. Forskere fra Norge og Sverige har undersøkt effektene av fjernarbeid i tiden etter koronapandemien. Med fjernarbeid menes arbeid som utføres andre steder enn på kontoret, som for eksempel hjemmefra eller fra hytta.

De har spurt 3.633 norske arbeidstakere som alle har mulighet for fjernarbeid i jobbene sine. De har også kartlagt omfanget av fjernarbeid etter pandemien, og hva slags kombinasjoner av arbeidssted som er mest vanlig.

Et hovedfunn er at det fortsatt er utstrakt bruk av fjernarbeid også i tiden etter pandemien.

– Mange benytter seg av det vi kaller hybride arbeidsordninger. Det er ordninger hvor noen dager tilbringes på kontoret og noen dager tilbringes hjemme. Den nye normalen ser ut til å være en til to dager fjernarbeid per uke, sier professor Anja H. Olafsen ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Professor Anja H. Olafsen leder forskningsprosjektet
Professor Anja H. Olafsen leder forskningsprosjektet

En til to dager i uken

Hun leder prosjektet REMOTE som finansieres av Norges Forskningsråd nettopp for å kartlegge bruken og effektene av fjernarbeid etter pandemien.

– Da flere millioner arbeidstakere i hele verden møtte hjemmekontoret i mars 2020, eksploderte forskningen på fjernarbeid. Men studiene har logisk nok satt søkelys på situasjonen under nedstengning med tvunget fjernarbeid på heltid. Denne situasjonen var selvfølgelig ganske annerledes enn den vi opplever nå, etter pandemien, sier Olafsen.

Hun viser til at det også finnes mange studier fra tiden før pandemien, men at disse ofte gjaldt en gruppe ansatte som skilte seg fra normalen og der arbeidet i større grad var tilrettelagt og egnet for fjernarbeid.

– Derfor er det uklart om kunnskap fra eksisterende litteratur holder i den situasjonen norsk arbeidsliv befinner seg i nå. Den preges av et stort skifte fra sporadiske og ad hoc-pregede muligheter for fjernarbeid for en mindre gruppe ansatte, til at denne typen arbeidsordning er en del av normalen for en stor del av arbeidsstyrken, forklarer Olafsen.

Forskerne har altså avdekket at mange jobber delvis hjemmefra eller fra andre steder, og at det mest vanlige er en til to dager i uken.

Balansen mellom jobb og privatliv

Det andre hovedfunnet handler om balansen mellom arbeid og privatliv.

Mens tidligere funn var sprikende, er tendensen at fjernarbeidere opplever mer konflikt mellom jobb og privatliv – og omvendt – enn de som jobber fra kontoret.

– Her ser vi de aller største forskjellene mellom de som delvis jobber hjemmefra og de som bare jobber fra kontoret, sier Olafsen.

Hun forteller at forskerne også har funnet en del negative konsekvenser. De kan knyttes til deltakernes mentale helse. Men disse forskjellene er mindre mellom de som benytter fjernarbeid og de som bare jobber på kontoret. Forskerne er derfor varsomme med å konkludere rundt dette.

Om studien

  • Data ble samlet inn i tidsrommet mars til mai i 2022 gjennom Kantar Publics panelliste.
  • Den består av et representativt utvalg av norske arbeidstakere.
  • Siden forskerne kun var interessert i arbeidstakere med mulighet for hjemmekontor eller hybride arbeidsløsninger, ble disse identifisert ved et filterspørsmål.
  • I starten av spørreskjemaet ble hjemmekontor introdusert som «arbeid fra et annet sted enn på arbeidsplassen, eksempelvis hjemme eller på hytta».
  • Det vil si at forskerne anerkjente hjemmekontor som den mest vanlige praksisen for fjernarbeid, men at også arbeid fra andre steder enn fast bosted var inkludert.

Viktig å finne strategier

I en fersk vitenskapelig artikkel i magasinet MAGMA beskriver forskerne balansen mellom arbeid og privatliv som «signifikant lavere for alle fjernarbeidere uavhengig av omfang sammenlignet med dem som alltid arbeidet fra kontoret.»

Forskerne mener det blir viktig å finne strategier for å dempe slike negative konsekvenser. De mener det er viktig både for hver enkelt arbeidstaker, men også for arbeidsgiverne.

Grunnen er at vi nå har et arbeidsliv med utstrakt bruk av fjernarbeid. Derfor blir det viktig både for ledere og ansatte med økt bevissthet rundt dette, og en gjensidig forståelse for hverandres behov og forutsetninger.

Tema for medarbeidersamtaler

Olafsen sier et konkret tiltak kan være å ta opp denne problematikken i for eksempel medarbeidersamtaler.

– Da kan organisasjonens behov, arbeidsordning, grad av fjernarbeid og den ansattes private situasjon og arbeidsrelaterte helse sees i sammenheng, sier Olafsen.

Forskerne presenterer også positive tendenser.

Fjernarbeidere ser ut til å ha en noe mer positiv opplevelse av det de beskriver som «jobbdesign og ledelse». Dette gjelder i hovedsak for ansatte som veksler mellom fjernarbeid og arbeid på kontoret.

Fulltids fjernarbeid synes å ha noen negative følger også på dette området.

Fortsatt mye vi ikke vet

Den ferske studien gir et øyeblikksbilde av fjern- og hybridarbeid i tiden etter pandemien, og det er fortsatt mye forskerne ikke vet.

De har for eksempel ikke svar på om karakteristikker ved jobben til dem som kun jobbet på arbeidsplassen versus dem som benyttet fjernarbeid, skaper forskjellene. Forskerne kan heller ikke vite hvordan de som benyttet fjernarbeid hadde rapportert opplevelsen sin dersom de jobbet fulltid på arbeidsplassen.

Forskerne mener derfor det er behov for studier som følger arbeidstakere over en lengre periode. Slik kan de undersøke endringer i omfang av fjernarbeid over tid, og trekke sikrere slutninger om forholdet mellom årsaker og virkninger.

– Slike studier er særlig viktige nå som fjernarbeid fra hjemmekontoret ser ut til å være en del av normalen i norsk arbeidsliv, sier Olafsen.

Hun og de andre forskerne mener den store utbredelsen av fjernarbeid gjør det ekstra viktig å sikre at dette ikke går på bekostning av de ansattes jobbfungering og helse.

– De tydeligste resultatene i studien handler nettopp om dette aspektet, og tegner gjennomgående et mer positivt bilde for dem som alltid arbeidet fra kontoret sammenlignet med dem som benyttet seg av fjernarbeid i en eller annen grad, sier hun.

Omfang av fjernarbeid

  • Blant deltakerne som samtykket til deltakelse, oppga 61 prosent at de hadde mulighet til å jobbe hjemmefra.
  • Av disse oppga 27 prosent at de ikke benyttet seg av denne muligheten og alltid jobbet på arbeidsplassen.

Av deltakerne som benyttet seg av fjernarbeid rapporterte:

  • 22 prosent en dag i uken
  • 19 prosent to dager i uken
  • 12 prosent tre dager i uken
  • 10 prosent fem+ dager i uken
  • 7 prosent fire dager i uken

Referanse:

Anja H. Olafsen mfl.: «Muligheter og utfordringer ved fjernarbeid og hybride arbeidsordninger post‑pandemi». Tendenser fra et nasjonalt representativt utvalg av norske arbeidstakere. Magma, 2023.

Powered by Labrador CMS