Erik Døving, Anita Tobiassen, Odd Bjørn Ure og Dagfinn Hertzberg har evaluert Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP).

Evalueringsrapporten er utført av Samfunns- og næringslivsforskning ved NHH og Fafo, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Blandet måloppnåelse

Programmet ble iverksatt for fem år siden. Målet var å stimulere til mer velfungerende etter- og videreutdanning i norsk arbeidsliv. Særlig var det viktig å få arbeidstakere uten formell utdanning til å gjennomføre opplæringstiltak.

Etter fem år og 400 millioner kroner er det klart at det LO-initierte prosjektet ikke oppfylte forventningene. Døving understreker at forskjellen på høyt og lavt utdannede er viktig innenfor dette politikkområdet, men at programmet ikke først og fremst handlet om å jevne ut denne forskjellen.

Rapporten Kompetanseutviklingsprogrammet 2000-2006 viser at opplæringstiltakene utviklet med støtte fra programmet særlig ble benyttet av arbeidstakere med høyere utdannelse. Programmet har dermed ikke nådd like godt ut til alle deler av arbeidslivet.

- Målgruppen var hele arbeidslivet. Resultatene viser at programmet ikke er i nærheten av målet, sier førsteamanuensis Erik Døving, som i SNF-regi har fulgt prosjektet helt fra starten.

Slett ikke vellykket

Forskernes beregninger viser at minst 80 000 arbeidstakere har gjennomgått opplæring i tilknytning til KUP. Det var imidlertid en klar overvekt av arbeidstakere med høyere utdanning, mens personer med bare grunnskole eller videregående skole var svakere representert.

- Dette viser at programmet ikke har lykkes så godt som ønskelig med å nå fram til gruppene med minst utdanning. Vi ser at utdanning på høyskole- og universitetsnivå er det vanligste, og ikke ungdomsskole eller videregående.

- Programmet har dermed i liten grad lykkes i å gjøre opplæring på grunnskolens og videregående skoles nivå tilgjengelig for voksne, sier Døving.

Matteus-effekten her også

- Hvorfor lykkes ikke KUP med å nå fram til arbeidstakere med lite utdanning?

- All erfaring og forskning har vist at den såkalte “Matteus-effekten” (“den som har den skal få, og det i overflod”) også gjør seg gjeldende for opplæring i arbeidslivet. Arbeidstakere med lite utdanning etterspør mindre opplæring, er generelt mindre motivert til å delta på ordinære kurs når de får tilbudet, og opplever flere andre barrierer, mener Døving.

Døving mener at på tross av at KUP var fornuftig utformet på bakgrunn av slike erfaringer, er barrierene kanskje større enn man skulle tro.

- Vi gjennomførte også en underveisevaluering og programmets strategi ble også justert på grunnlag av våre tilbakemeldinger.

Offentlig sektor deltar

Opplæringstiltakene har nådd godt fram til arbeidstakere i små bedrifter og fra Distrikts-Norge, men de har i liten grad nådd fram til arbeidstakere innen bransjer som varehandel, transport og hotell- og restaurantnæringen.

Forskerne fant også at det var stor overvekt av deltakere fra offentlig sektor. Halvparten av deltakerne i opplæringstiltak utviklet med tilskudd fra programmet arbeider innen helse, kultur eller undervisning, dobbelt så mange som andelen av arbeidsstyrken skulle tilsi.

- Hvorfor er det så mange arbeidstakere fra offentlig sektor som deltar?

- Dette henger først og fremst sammen med at det er et høyt utdanningsnivå blant arbeidstakere i offentlig sektor, særlig innen helse, kultur og undervisning, og disse arbeidstakerne etterspør mer opplæring. Dessuten er kanskje kjennskapen til programmer som KUP noe bedre i offentlig sektor.

Vanskeligere enn antatt

- Visjonen var at Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) skulle gi voksne arbeidstakere med lavt utdanningsnivå en ny sjanse til å forbedre egen kompetanse. Var ikke det naivt?

- Naivt tror jeg ikke er rette ordet. Men erfaringene fra evalueringen av KUP viser at utfordringene for denne gruppen arbeidstakere kanskje er større enn man i utgangspunktet antok. Departementet har nå i gangsatt et nytt program for basiskompetanse som retter seg inn mot utsatte grupper arbeidstakere med behov for opprusting av grunnleggende ferdigheter (lese/skrive, matematikk etc). Dette nye programmet er mer tilpasset behovene i denne gruppen enn det KUP var, mener Døving.

- Hvilke utfordringer og konsekvenser bør dette få for kompetansepolitikken i Norge?

- Vi har sett at tradisjonelle skjevheter med hensyn til bransje og utdanning har blitt reprodusert i KUP, og deltakere i KUP-prosjekter opplever barrierer særlig knyttet til tid, motivasjon og ressurser. Derfor bør den offentlige etter- og videreutdanningspolitikken forbedre rammebetingelser for den enkelte arbeidstaker som tar opplæring. Og erfaringene fra dette kompetanseutviklingsprogrammet taler for at det er målrettede tiltak som virker best for utsatte grupper, avslutter Erik Døving.