Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.
Dette bildet fra 2017 illustrerer arbeidsrettet integrering. Det er tatt i Fjell kommune som prioriterer integrering av flyktninger. I kantinen på rådhuset har de praksisplasser for flyktninger. Her serverer Shahnaz Fadaie (tv) og Paruin Joma internasjonal mat til statsminister Erna Solberg.
(Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix)
Hva er nyskapende arbeidsrettet integrering?
Flere flyktninger som kommer til Norge, går nå raskt ut i arbeidslivet uten å ha lært norsk på forhånd. Men offentlige instanser er fortsatt ikke gode nok på å samarbeide om slik nyskapende integrering, viser en ny studie.
Sigrid Myklebø har forsket på hvordan integrering av flyktninger kan gjøres på en innovativ måte gjennom samarbeid mellom kommunale tjenester og lokale arbeidsgivere.
– Tankegangen er snudd litt. Hvis du har lite eller ingen skolegang fra før, kan det være vanskelig å lære seg et nytt språk ved hjelp av lærebøker og tradisjonell klasseromsundervisning. Kanskje er dette lettere i en arbeidssituasjon hvor du får gjøre noe praktisk. Du kan knytte språk og begreper til det du gjør, ser og erfarer, sier hun.
Flyktninger som kommer til Norge skal gjennom et toårig introduksjonsprogram på fulltid i kommunen de er bosatt i. Tradisjonelt har det bestått av undervisning i et klasserom med språk- og samfunnsfagsopplæring.
Nå anbefaler integreringsmyndighetene at de nyankomne kan lære norsk samtidig som de får praktisk erfaring i arbeidslivet.
Det har ført til at flere og flere kommuner har innført arbeidsrettet opplæring for flyktninger, blant annet innen helse og omsorg og i hotellbransjen.
Sigrid Myklebø har forsket på arbeidsrettet integrering i arbeidet med sin doktorgradsavhandling. Selv om tankegangen har snudd, så viser hennes funn at samarbeidet mellom offentlige instanser kan være krevende.
Krevende offentlig samarbeid
Forskeren har sett på hvordan kommunale tjenester samarbeider med lokale arbeidsgivere, og hvordan de ulike offentlige tjenestene samarbeider.
Studien viser at motsetninger mellom de som har ansvar for integrering, det vil si voksenopplæring, flyktningtjeneste og Nav, gjør samarbeidet krevende.
Motsetningene bunner i ulike faglige forståelser, kulturer og målsettinger. De ulike instansene som er ansvarlige for integrering jobber til dels mot ulike mål – noe som kan gjøre samarbeid vanskelig.
– Lærere har en tankegang om at hvert enkelt menneske har rett til å ha en utdanning, mens integreringsmyndighetene vil ha dem raskest mulig ut i arbeidslivet, sier hun.
Behov for nye forklaringer
Studien utfordrer idealet om at samarbeid mellom aktører med ulik kunnskap og kompetanse er en kilde til innovasjon. Den viser at motsetninger også kan være et hinder.
Myklebø mener det er nødvendig å kommunisere ideen om innovasjon innen integrering på måter som styrker samarbeidet.
Overfor lærere kan dette handle om å begrunne arbeidsretting som en løsning på at mange ikke lærer norsk godt nok. Norsklærere kan for eksempel få muligheter til å bli med ut på arbeidsplassene for å styrke språklæringen.
Overfor arbeidsgivere kan det handle om å framsnakke de ressurser og den kompetansen flyktningene har, sørge for å velge rett person til rett arbeidsplass og følge opp små og store problemer.
Hun sier systemet fortsatt ikke er tilpasset dem som sliter med teoretisk læring.
– Blant annet må alle avlegge en skriftlig prøve på slutten av introduksjonsprogrammet. Flere spør hvorfor det ikke kan være mulig å ha muntlige prøver for de som har minst skolegang fra før, sier Sigrid Myklebø.
Referanse:
Sigrid Myklebø: Arbeidsretting som innovasjonsidé og praksis : Oversettelse og samarbeid i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Doktoravhandling, Høgskolen i Innlandet, 2019.
