Alle som skal inn til førstegangstjeneste i Sjøforsvaret må gjennom en rekruttperiode på 6–8 uker i Madlaleiren utenfor Stavanger.
Men hvordan opplever rekrutter møtet med Forsvaret? Og hvordan står det egentlig til med motivasjonen?
Dette var noen av spørsmålene sosialantropolog Nina Hellum forsøkte å finne svar på da hun dro på feltarbeid ved Sjøforsvarets leir KNM Harald Haarfagre på Madla i 2019.
– Samtalene og svarene jeg fikk, viser at motivasjon er ferskvare. Den kan endre seg gjennom rekruttperioden og må holdes ved like, sier Hellum.
Forskeren håper rapporten gir Forsvaret ny innsikt som gjør at de kan motivere flere rekrutter til å gjøre karriere i Forsvaret også etter førstegangstjenesten.
Informasjon kan gi motivasjon
Underveis i feltarbeidet snakket Hellum med rekruttene om hvilke forventninger de hadde før innrullering og hvordan de opplevde å bli møtt av Forsvaret.
Hun undersøkte også om rekruttene hadde samme motivasjonsnivå hele veien når det gjaldt førstegangstjeneste og videre militær utdanning og karriere.
Et av hovedfunnene var at tilgang på informasjon kan påvirke motivasjonen i positiv eller negativ retning.
– En komplisert og forvirrende informasjonsflyt kan hindre motivasjon, rett og slett fordi soldatene ikke vet eller forstår hvilke muligheter de har etter rekruttskolen. Samtidig viser svarene jeg fikk at soldater også kan bli motiverte av tydelig og god informasjon fra troppsbefal, når de får vite om nye karrieremuligheter.
Derfor bør Forsvaret vurdere ulike tilnærminger ved informasjonsflyt og tilgang, mener Hellum.
– Forsvaret gir ut masse informasjon, men det kan være vanskelig å orientere seg. En mer individrettet informasjonstilgang kan lønne seg, men den vil også være mer kostbar.
Rekrutter på vei ut på marsj en grytidlig høstmorgen. Flere som ble intervjuet ga uttrykk for at rekruttperioden var mindre fysisk og psykisk krevende en de forventet.(Foto: Nina Hellum)
Målrettet ungdom
De fleste rekruttene er motiverte for å gjøre sitt beste, forteller Hellum.
– Det er en høy grad av trivsel, og svært mange er fornøyde med tildeling av stilling videre i førstegangstjenesten. Mange forteller at de er opptatt av å prestere godt og at de ønsker å gjennomføre førstegangstjenesten på en god måte. Mitt inntrykk under feltarbeidet var at alle rekruttene er ressurssterke ungdommer.
Det høye nivået på rekruttene kan bli et slags luksusproblem for Forsvaret. De som scorer godt på allment evnenivå og fysiske tester, og som fremstår som gode kandidater til en militær karriere, har også et mangfold av muligheter utenfor Forsvaret, påpeker Hellum.
– En del av rekruttene er det jeg vil kalle «high achievers» som allerede har sett seg ut en karriere i det sivile. Det skal mye til for at disse endrer mening og velger bort fremtidsplanene for å bli i Forsvaret, sier Hellum.
– Disse «eliterekruttene» er ikke alltid så motivert for førstegangstjeneste, men de gjør en god jobb fordi de er vant til å prestere og vil ha noe ut av året – de vil yte, lære noe og få gode papirer.
Annonse
Liten tue kan velte stor motivasjon
Hellum påpeker at motivasjon kan endre seg fort. Rene tilfeldigheter kan spille inn.
– Jeg intervjuet en rekrutt som var kjempemotivert og hadde sett seg ut hvor han ville gjøre tjeneste etter rekruttskolen. Andre gang vi snakket sammen hadde alt endret seg, forteller Hellum.
Rekrutten var sterk nok til å klare de fysiske kravene til tjenesten han ønsket, men fordi ett befal sendte rekruttene på hardtrening samme dag som opptaksprøvene, fikk han et dårlig resultat.
– Dette var en stilling som ikke nødvendigvis krever så mye fysisk av deg, der rekrutten hadde spesialkompetanse. Han sendte brev for å klage, men fikk aldri noe svar. Dermed ble han forbannet og demotivert, og Forsvaret gikk glipp av en flink og motivert person. Har Forsvaret råd til å miste slike folk? spør Hellum.
– Jeg sier ikke at man skal endre et helt system på grunn av denne ene historien, men det viser hvor fort ting kan skjære seg.
«Ikke så hardt som jeg trodde»
Før innrullering hadde mange av rekruttene forestillinger om og forventninger til førstegangstjenesten som en tøff opplevelse med mye kjefting, vasking, fysisk harde økter og lite teoretisk undervisning.
– Mange forteller om en annerledes hverdag enn de hadde forventet. Noen svarte at de hadde forventet mer «kjeft og drit». De fleste var positive til at det ikke var så hardt som de hadde trodd. Dette viser at Forsvaret fremdeles har rykte på seg som fysisk krevende, sier Hellum.
Hellum beskriver rekruttene som individorienterte. De har behov for å bli sett. Hun forklarer at de ikke nødvendigvis spør «hva jeg kan gjøre for Forsvaret», men mer «hva Forsvaret kan gjøre for meg».
– Det er ikke nødvendigvis noe negativt i dette, men det kan være greit å reflektere rundt i rekrutterings- og seleksjonsprosessen, sier Hellum.
Annonse
Undersøkelsen viser også at de mannlige og kvinnelige rekruttene forventer likeverdig behandling. De er vant til at kvinner og menn er blandet i mange sammenhenger. Derfor blir de også innkvartert på kjønnsblandede rom.
Det er lite trakassering og griseprat, selv om noen få mannlige rekrutter savner det de omtaler som «guttastemning», forteller Hellum.
– Vi ser at rekruttene anerkjenner at det er kjønnsforskjeller, men at de mener det ikke har særlig betydning for om du er en god eller dårlig soldat.
En av de mannlige rekruttene uttalte om sine medsoldater: «De er på samme mindsettet nå. Jeg tenker det er litt mer sånn at med en gang du går inn i døren på den basen her, så glemmer du hva kjønn er. Du er bare en jævla forsvarer, selv om du er mann eller kvinne.»
Bodde med soldatene
I tillegg til intervjuer brukte Hellum deltakende observasjon som forskningsmetode. Det betyr at hun var innkvartert på samme rom på kaserne som rekruttene. Hun bar derimot ikke uniform.
– Siden jeg ikke skal bli en av dem, går jeg alltid sivilt kledd. Det er viktig å ha analytisk distanse til det jeg forsker på, understreker Hellum.
– Mitt mantra som antropolog er «ingen informanter – ingen forskning». Uten deltakende observasjon ville jeg ikke hatt noe å skrive her.
Om prosjektet
Forskeren brukte deltagende observasjon og intervjuer. Hellum bodde på kaserne sammen med rekruttene i to perioder på en uke 2019, og fulgte dem i hverdagsliv, tjeneste, fritid og øvelser.
I tillegg intervjuet hun 30 rekrutter i august. 29 av disse og ble intervjuet på nytt i september. 15 av de menige ble fulgt opp med et tredje intervju våren 2020. I tillegg har Hellum intervjuet fem befal.
