Hvis du spør en ukrainer om hvordan hen opplever krigen, tar det nok ikke lang tid før vedkommende begynner å prate om lydene som har blitt en del av hverdagen.

For lydlandskapet spiller en større rolle enn mange kanskje er klar over.

Bruker lyd som linse

– Det var overraskende for meg hvor stor rolle lyden spiller i ukrainernes opplevelse av krig. Folk snakker om det hele tiden, forteller Anna Chebotarova, forsker ved Universitetet i Oslo (UiO).

Hun har forsket på hvordan krig og migrasjon påvirker samhold og tilhørighet i Ukraina. Chebotarova er selv ukrainsk, og har valgt å bruke lyd som linse:

– Målet mitt har vært å avdekke hverdagsopplevelsen av krig og gjøre det forståelig for folk utenfor, sier hun. 

I motsetning til mye annen forskning som fokuserer på samfunn etter at krigen er slutt, har hun valgt å forske på samfunnet mens krigen fortsatt pågår. 

– Jeg tror ikke vi kan tillate oss å vente til krigen er over. Den har allerede pågått i over 10 år, og vi vet ikke når den tar slutt eller hvordan.

Flyalarmen påvirker alle 

24. februar 2022 startet russiske styrker sin fullskala invasjon av Ukraina. Folk hun har intervjuet husker denne dagen først og fremst som en lydlig opplevelse som raskt lærte dem å gjenkjenne lydene av livstruende fare. 

– Lyd er en veldig sterk kroppslig opplevelse som er vanskelig å unnslippe. Hver gang jeg kommer tilbake til Norge fra Ukraina, så tar det tid å tilpasse seg et fredelig lydbilde.

De fleste av oss forbinder nok krig oftest med lyden av fly, bomber og eksplosjoner. Men den ukrainske forskeren har konsentrert seg spesielt om én lyd som har innflytelse på hele landet: lyden av luftvernsirener.

Flyalarmen påvirker alle ukrainere i hvert et hjørne av landet, også de som bor langt fra frontlinjen.

– Den har blitt en del av hverdagen til alle i Ukraina. Også ukrainere som bor i utlandet. Alarmen deler hverdagslivet inn i to modus: Enten er du eller dine kjære i fare eller i relativ sikkerhet, sier Chebotarova.

En av mange ukrainere hun har intervjuet beskriver flyalarmen slik:

«Har du lagt merke til at alarmen og bombingen alltid skjer tidlig om morgenen? Det er når søvnen er dypest og mest verdifull. Denne ekle alarmen, de blodige eksplosjonene – det er lyden av vår daglige russiske rulett». 

Mobilapper skaper nye fellesskap 

Da krigen startet i Ukraina, var ikke varslingssystemet oppdatert. Flere steder var det umulig for folk å høre når luftvernsirenene ulte. 

Det satte fortgang i utviklingen av nye mobilapper som kunne varsle om angrep i sanntid. Og disse appene har blitt en viktig del av lydlandskapet.

– For nå handler det ikke bare om fysiske rom og fysiske lyder, det handler også om lyden av sirener i smarttelefonen din. En lyd som selv folk i utlandet kan oppleve gjennom mobilappene. 

Chebotarova får ofte varslinger på flyalarm-appen på telefonen sin. Hun har skrudd av lyden, men den vibrerer. 

– Her kan du velge din by eller region og følge med på når det går av en flyalarm.

Får varsel om hvor og når angrep skjer 

De fleste ukrainere har også lastet ned meldingstjenesten Telegram. Appen har mange forskjellige kanaler, noen av dem handler bare om flyalarm.

– For mange er dette hovedkilden for informasjon om krigen. Se på denne kanalen her for eksempel, sier hun og tar fram telefonen og viser hvordan meldingstjenesten fungerer.

På Telegram kan du for eksempel få varsel om at det er en gruppe droner som flyr nær stedet du bor, og hvilke byer de sannsynligvis kommer til å fly over. Innbyggerne i disse områdene bes være ekstra forsiktige.

– Hvor ofte sjekker du flyalarm-appen og Telegram? 

– Jeg får varsel når det er flyalarm, men jeg sjekker nyheter ofte for å se hva som skjer. Og hvis det er en trussel mot byen min, så kontakter jeg familien min og vennene mine med en gang.

For ukrainere i utlandet er dette en måte å holde kontakt med hjemstedet på.

Forskningen hennes viser at folks opplevelse av krigen både har styrket den ukrainske identiteten og skapt en dyp tilknytning til lokalsamfunnet – også blant de som har flyktet til utlandet.

En ukrainer i Romania som hun har intervjuet, forteller at han sjekker telefonen sin hele tiden:

«Sjefen min kom inn og sa: Hvorfor er du alltid på telefonen? Du burde jobbe! Fordi Odesa-regionen blir bombet, kraftig bombet. Sønnen min er der nå; det er en krigssone. Det eneste som betyr noe, er at han svarer. Forstår du meg?» 

Gir en følelse av å ha kontroll 

Chebotarova tror mobilappene har blitt så populære under krigen fordi de gir folk tilbake følelsen av å ha kontroll over sitt eget liv.

– Det første krigen frarøver deg er følelsen av kontroll. Mange mennesker ble tvunget til å flykte fra hjemmene sine over natten og etterlate alt de eide. En bombe kan treffe huset ditt når som helst, og du kan miste alt. For mange har dette vært det største sjokket, at det er umulig å ta morgendagen for selvsagt. 

Men mobilappene gir folk nytt håp: 

– De vet hva som skjer, og de kan også velge å ikke reagere på sirenene. Det viktigste er at det er deres eget valg. Slik prøver mange å ta tilbake kontrollen over livet sitt.

I noen områder ved frontlinjen kan flyalarmen vare i flere timer. Da invasjonen skjedde, gikk folk ofte til tilfluktsrommene. 

– Men etter hvert har mange fått såkalt flyalarm fatigue. Derfor er det mange som faktisk ignorerer den.

Flyalarmen samler og splitter 

Når Chebotarovas telefon vibrerer fordi en flyalarm har gått av, synkroniserer den med flyalarmene i Ukraina. Slik dannes det et digitalt fellesskap.

Smarttelefonen har ført krigen mye nærmere folket, og appene forener folk. De kan få informasjon hele tiden, selv om de er langt fra frontlinjen.

Men samtidig som lyden av flyalarm samler ukrainere, skaper den også svært ulike virkeligheter. Alt etter hvor folk bor.

– Det er interessant å se hvor forskjellige opplevelser folk har av krigen. Lyden av krig skaper ulike «akustiske samfunn».

For soldater i frontlinjen er for eksempel lydbildet i krig helt annerledes enn i andre områder. En feltsanitær beskriver dette i et intervju med nettavisen Ukrainska Pravda: 

«Alt som høres ut som en drone, gir deg umiddelbart et adrenalinrush. Du må gjemme deg med en gang. Derimot liker jeg lyden av en luftalarmsirene. Den er så beroligende og nostalgisk. Den minner deg om at du ikke er på frontlinjen; du er i en relativt fredelig by, og det er fint å innse det». 

Håper støtten til Ukraina fortsetter 

Slik skaper krigen i landet et opplevelsesgap.

For å få bukt med dette gapet, har Chebotarova et godt råd til ukrainske myndigheter: 

– Det ligger mye uutnyttet potensial i apper, nettsider og sosiale medier. Nasjonale og lokale myndigheter bør gi fordrevne ukrainere flere rom til å opprettholde forbindelsen til hjemlandet og lokalsamfunnet. Det vil være nyttig for Ukraina i fremtiden, uavhengig av om folk bestemmer seg for å returnere eller ikke. 

Hun håper at forskningen hennes kan bidra til at støtten til Ukraina fortsetter. 

– Å støtte Ukraina betyr også å forstå hvordan folk lever i krigen, dag for dag, lyd for lyd. Folk må forstå at europeisk sikkerhet står i fare nå, og at det er veldig usikre tider. Nå er denne byrden og grusomheten lagt på ukrainerne, men hvem vet hva som skjer i morgen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – Unge må få tidlig hjelp mot selvskading

• 

  Tjern i Elverum avslører 1.500 år gammalt kuldesjokk

• 

  Forskere har funnet kobling mellom kyssesyken og den alvorlige leversykdommen PSC

• 

  Studie på mus: Slik lærer hjernen når den sover

• 

  Bare noen typer lesing gjør deg smartere

• 

  Nordmenn har vært oppslukt av amerikansk politikk helt siden 1800-tallet

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER