Professor Klaus Zuberbühler ved University of St. Andrews har studert kommunikasjonen til marekatten Cercopithecus campbelli i en årrekke, og i en ny studie slår han og kollegaene hans fast at den lille apen har et ganske så avansert språk.

Ikke bare det, men forskerne mener også de kan forstå hva apene sier. (se apeordlista i faktaboksen.)

Studien er publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences og I open-access-tidsskriftet Plos One.

Tre måneder i jungelen

Campbell-aper er marekatter i smalneseapefamilien og hører hjemme i Elfenbenskysten, Ghana, Gambia, Guinea, Liberia, Senegal og Sierra Leone. De har små hoder, slanke, lange lemmer og en lang korthåret hale.

Forskerne studerte alfahannene i seks ulike flokker. Deres hovedoppgave er å se etter farer og varsle resten av flokken om hva som skjer og hva de skal gjøre.

Zuberbühler og kollegaene tilbrakte tre måneder sammen med Campbell-apene i Tai National Park i Elfenbenskysten og oppdaget da at dyra satte sammen ulike lyder for å gi ropene sine ny mening.

Forskerne sammenligner dette med måten vi mennesker bruker forstavelser og endelser på. Vi sier for eksempel tro, men legger vi til forstavelsen van- endres meningen drastisk.

Når alfahannene varsler om at en rovfugl av arten toppvåk er i område roper de ”Hok!”, mens når de skal varsle om andre truende fugler sier de ”Hook-oo!”

Hvorfor kan ikke aper lære norsk?

Mange andre aper lager også ulike lyder som man tror kan bety forskjellige ting, men så langt har man ikke greid å tolke hva det er de prøver å si.

Så hvorfor kan vi ikke lære aper å snakke menneskespråk? Det har blant annet å gjøre med evolusjon, mener Zuberbühler.

- I prinsippet kan en sjimpanse lage alle lydene som et menneske kan, men de gjør det ikke fordi det ikke har vært noe evolusjonært press for det, sier han til New York Times.

Han mener nemlig at mennesker på et eller annet tidspunkt utviklet en trang til å dele tankene sine. Så langt har ikke apene kommet enda, men forskeren mener mange av egenskapene som ligger til grunn for utvikling av språk også finnes hos dem.

Nå er planen til professor Zuberbühler å spille opptakene av aperopene tilbake til Campbell-apene for å se om de reagerer på det. 

Les mer: 

Deciphering the Chatter of Monkeys, i New York Times

Monkey calls give clues to language origins, i BBC News

Referanse: 

Karim Outtara, Alban Lemasson og Klaus Zuberbühler, Campbell’s Monkeys Use Affixation to Alter Call Meaning, PLoS ONE 4(11)