Spaserturer og joggeturer, crossfit og tennis, fotball og håndball. Offroadsykkel. Yoga. Thaiboksing.

Mulighetene for å røre på seg er mange, og det er bare bra. For trening er sunt for kroppen, men også for sinnet. Forskning viser faktisk at regelmessig trening kan ha en forebyggende effekt på flere psykiske lidelser som for eksempel depresjon.

Men er alle treningsformer like gode for den psykiske helsen, eller virker noen bedre enn andre? Det spør Laurits, en av videnskab.dk sine lesere, om.

«Jeg trener for å holde i gang kroppen min. Men trening handler i like mye om å få tømt hodet og få det bedre mentalt. Så det kunne være interessant å høre om noen treningsformer er bedre enn andre på den fronten.»

Vi har ringt til Stefano De Dominicis, som er idrettspsykolog ved Københavns Universitet og mentaltrener, for å få svar.

To typer av trening

Det finnes strengt tatt to typer trening hvis vi ser på den psykologiske effekten, ifølge Stefano De Dominicis.

• Den ene typen for eksempel sykling og løping, der man beveger seg fra A til B.
• Den andre typen er idrettsgrener som tennis eller styrketrening, der teknikk og motorikk står i fokus.

Treningsformer som løping og sykling motvirker stress og styrker det mentale nærværet. Det har ifølge Dominicis en meditativ effekt.

Den andre treningsformen er derimot spesielt sunn for hjernen. Særlig hvis man igjennom tester nye typer.

– Når du lærer en ny fysisk ferdighet – for eksempel tennis – utfordrer du hjernen. Det styrker hjernen og holder den ung, sier Dominicis.

Men han understreker at den ene typen ikke nødvendigvis er bedre enn den andre. Det optimale er å kombinere dem.

Utendørs er bedre enn innendørs

Selv om man ikke kan si at en treningsform er bedre enn andre i seg selv, er det en klar fordel å få pulsen opp ute i det fri – spesielt i grønne omgivelser. Derfor er det ut fra et mentalt perspektiv klart bedre å løpe en tur i skogen enn på en tredemølle, sier Dominicis.

– Grønne områder er med på å redusere stress og forsterke fokuset. Når du beveger deg gjennom åpne områder, blir det visuelle fokuset skjerpet, sier Dominicis.

– Det er en av grunnene til at løpere snakker om «runner’s high». Det skjer en stimulering i hjernen utendørs, noe som bidrar til kreative ideer.

Hvor ofte og hvor intenst?

All trening og bevegelse er bedre enn ingenting, men hvis man virkelig vil gjøre noe for den mentale helsen, kan det være en god idé å trene regelmessig.

– Regelmessig trening har den samme antidepressive effekten som antidepressive medisiner, sier Dominicis.

Derfor kan det være en god idé å trene 3–4 ganger i uken. Det kan ifølge Dominicis ha en forebyggende effekt på depresjon og noen typer angst.

– Men hvor intensiv bør treningen være?

– Det er veldig ulikt fra person til person. Det viktigste er bare at du utfordrer deg selv. Det må ikke være for hardt eller for enkelt, sier Dominicis.

Ved å utfordre seg selv beveger man seg nemlig i et «sweet spot» som Dominicis kaller det. For med den rette graden av utfordring blir man nemlig enklere oppslukt av det man gjør.

Det er også det man kjenner som det å være i flow, der man glemmer seg selv i handlingen. Derfor er sjansen også større for at man fortsetter. På den måten, forteller Dominicis, blir det til slutt en internalisert del av hvem man er.

Den beste treningen er den du synes er morsomst

Når det gjelder om noen treningsformer er bedre for mental helse, er svaret både ja og nei. Vitenskapen kan ikke peke på en eller flere treningsformer som bare er bedre.

Det kommer blant annet an på hvilke mentale utfordringer man har. Hvis man trenger å stresse av etter en hektisk dag på jobben, kan en joggetur i skogen kanskje være bedre enn crossfit. Men hvis problemet er ensomhet, er det nok omvendt.

Hvis man vil investere i mental helse, er det viktigste å finne den treningsformen man liker.

– Når jeg holder foredrag eller forelesninger, pleier jeg alltid å si: Det å leve sunt og aktivt handler om tre ting, sier Dominicis.

– Det handler om å gjøre noe morsomt sammen med de menneskene du er glad i, i omgivelser du liker.

For så er sjansen større for at du vil gjøre det igjen og igjen. Og det er til syvende og sist gjentakelsen som bedrer humøret.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

les også

Anabole steroider kan gjøre menn ulykkelige i mange år

les også

Hva avgjør om du har rask reaksjonsevne?